Status rekruttering 2019 – del 3

Denne siste delen i vår lille sommerserie om tilstanden for rekruttering i skøyte-Norge anno 2019 blir et forsøk på å oppsummere det hele på en grafisk måte!

Vi starter enkelt med denne figuren som viser totalt antall løpere i klassene fra 10 år til 22 år. Som tidligere er angitt alder målt ved inngangen av sesongen – pr. 01.07 – og som tidligere har vi kun tatt med de løperne som har oppnådd våre (romslige) tidskrav på 500 meter.

Rekruttering del 3 fig 1

Figuren viser at den røde delen (jenter) økte noe i årene etter 2010, for så å stabilisere seg rundt 150 de siste årene. Den blå delen (gutter) startet rundt 270, for så å falle helt ned til under 240 de siste årene. Bunnpunktet samlet sett ble nådd i 2018, mens 2019 heldigvis var noe bedre.

– – –

Over til figur 2:
Standhaftighet er et ord vi bruker mye i denne serien. Standhaftighet og frafall er egentlig to gjensidig avhengige begreper, fordi standhaftighet + frafall alltid er lik 100 %. Denne neste figuren viser den samlede standhaftigheten år for år, og målingen foregår da som følger: «Hvor mange i aldersgruppen 10 til 21 år gjenfinnes året etter (altså som 11 til 22 år)?»

Vi ser at prosenten var veldig høy noen år, for så å ligge noe lavere igjen. Forskjellen er ikke stor, men selv små negative endringer vil over tid forplante seg i dårlig utvikling for de samlede tallene, som vi jo så på i den øverste figuren.

Rekruttering del 3 fig 2.png

– – –

Figur 3: I de to første artiklene gikk vi inn på den såkalte aldersbestemte standhaftigheten. Det var bl.a. i den forbindelse vi måtte konstatere at kun 52 % av jentene i 17-årsklassen (A1) gikk videre til 18-årsklassen (A2). Figuren nedenfor viser hvordan dette slår ut over tid for et «standard» årskull. Dette årskullet starter med 28 jenter og 40 gutter i 10-årsklassen, for å så bli mindre i den hastigheten som figuren viser. Etter tolv år vil det – statistisk sett – være to jenter og fire gutter igjen når løperne når siste neosenior-klasse.

Rekruttering del 3 fig 3.png

Figur 4: Smitteeffekten
Dette var altså standardkullet. I virkeligheten er kullene nokså forskjellige, som vi fikk illustrert i de to første artiklene i denne serien. Og nå er ikke datagrunnlaget vårt all verden, men tendensen er klar til at små kull også har dårligere standhaftighet.

Dette gjelder først og fremst i de midterste aldersgruppene i vår undersøkelse: fra 14 til 18 år. Den brutale virkeligheten som illustreres i figuren nedenfor er at dersom det er 10-15 jenter eller gutter i klasse 14 år, vil sannsynligvis færre enn 30 % være igjen når disse løperne når 18-årsdagen.

På den andre siden: Dersom det er 25-30 jenter eller gutter i klasse 14 år, øker prosenten til godt over 40.

Rekruttering del 3 fig 4

Sagt på en annen måte: Forskjellen mellom små og store kull eskalerer i denne perioden, og årsaken må vel være at ungdommene smittes av hverandre når det gjelder viljen til å fortsette. Tendensen er ikke like tydelig for yngre og eldre løpere, men som sagt: Datagrunnlaget er tynt. Vi vil følge med i årene framover for å se nærmere på dette fenomenet.


Klikk her for å lese de to første artiklene i denne serien:

Del 1 – jenter
Del 2 – gutter

 

P.S! Selv om selve skrivearbeidet er frivillig og ulønnet, koster det noen kroner hvert år å holde «Skøyter 15.46.6» gående. Vil du bidra økonomisk, eller ønsker du bare å tegne et abonnement (som er gratis)? Les i så fall mer her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.