Klebrig innlegg
Da vi tok kontakt med Ragne, var hun opptatt med NM i orientering (hvor hun tilfeldigvis vant to gullmedaljer i sin klasse). Utholdenheten er altså neppe et problem å snakke om.
Men det ubehagelige spørsmålet melder seg – og vi har ikke turt å stille det: Hvor lenge får vi beholde dette unike talentet på skøytebanen…?
Denne uka drar vi i gang en skikkelig nasjonal dugnad, hvor alle kroniske nordmenn kan og bør stille opp. Målet? Å slå nederlenderne ned i treskoene, så klart.
Gikk dette noen gang på norsk TV? Jeg mener jeg har minner av å ha hørt det på radio.
Skøytesesongen 2018/19 er for alvor kommet i gang, og denne helga ble det kåret ti norske mestere på enkeltdistanser på Hamar. De beste norske løperne viser stort sett tilfredsstillende form, og vi fikk også med oss et par skikkelige oppmuntringer underveis.
For den som skal formidle nyheter er det en gyllen regel at man aldri henfaller til rykter og spekulasjoner. Men ingen regel uten unntak. Vi snakker tross alt om verdens beste skøyteløper gjennom alle tider – hvis vi skal legge Adelskalenderen til grunn.
Skøytesporten blir mer og mer internasjonal. For seksti år siden var hurtigløp på skøyter et overveiende nord-europeisk fenomen. De dominerende nasjoner både i bredde og topp var Sovjet, Norge, Sverige, Finland og Nederland, med en del enkeltutøvere fra andre nasjoner som fra tid til annen blandet seg i kampen om medaljer. Rundt 20 nasjoner deltok normalt internasjonalt, men i dag har kunstisteknologien gjort at de tradisjonelle nasjoners klimatiske fordeler ikke lenger er utslagsgivende.
Så var det klart for siste kapittel i vår serie med intervjuer foran sesongen. Geografisk har vi vært innom halve landet og avslutter som seg hør og bør med en løper fra skøytebygda Hol – en sprinter på vei opp og fram!
Hvordan var det med denne kosmiske rettferdigheten igjen – finnes den? I så fall kjenner vi en som har tapt NM-gullet med ett tusendels margin, og som har tilsvarende gode ting i vente…!
Noe av det morsomste med å lage disse portrettene med nye løpere, er å reflektere over den voldsomme framgangen noen av dem har hatt. Dagens løper gikk for eksempel fra 7.34 som årsbeste i 2016, via 6.59 i 2017, til 6.38 i 2018 – og vi gjetter på at det antakelig ikke stopper der.
Feinschmeckeren blant de skøyteinteresserte har vel merket en viss dreining fra allround til sprint for Martes del. Hun har visstnok vært hemmet av en skade som gjør de lengre distansene vanskelig å gjennomføre. Men framgangen på sprint sist sesong var til gjengjeld gledelig.
Så er vi allerede midt i oktober, og det er tid for å oppsummere hva som har skjedd på skøytefronten i løpet av den siste måneden. Flere og flere resultater tikker inn fra fjern og nær, men vi begynner med å ta opp igjen «snubletråden» til ISU.
Mye av vitsen med denne intervjuserien er å vise at det også kommer gode løpere bak de kjente og etablerte. Hvem vant for eksempel verdenscupen på 3000 meter for neo-senior i 2018? Jo…
