En gjennomgang av resultater fra 2026 gir ikke noe entydig funn når det gjelder den evige diskusjonen om hvilken bane som er best.

Ved hjelp av den rikholdige databasen til nettstedet Skøyteranking har vi fått innsikt i det aller nyeste grunnlaget for å vurdere om det er en fordel eller ulempen med siste indre på sprintdistansene. La oss ta distanse for distanse og starte med 500 meter for kvinner:

Forklaring: Bildet viser alle løpere i verdenscup, EM og OL 2026. Til høyre i figuren er de høyest rankede løperne. Resultatet vises i y-aksen, hvor de laveste punktene representerer de løperne som har prestert best i forhold til gjennomsnittet i den enkelte konkurransen. Blå punkter: Løpere med første indre og siste ytre. Oransje punkter: Løpere med første ytre og siste indre. 

Som vi ser er det naturlig nok slik at de beste løperne går fortest, og det er i utgangspunktet ikke lett å se om de «blå» løperne gjør det systematisk bedre enn de «oransje». De stiplede linjene viser imidlertid at det er en viss forskjell når vi ser alle løpere under ett, men forskjellen mellom linjene utgjør kun ca. 0,10 sekunder på det største. Dette er altså den maksimale fordelen man har ved å få tildelt siste indre på denne distansen.

På 500 m for menn finner vi det samme bildet: Forskjellen mellom linjene er der, men den er veldig liten: Kun 0,05 sekunder på det største.

Vi ser også på den doble distansen:

Her begynner forvirringen. Linjene krysser nemlig hverandre, slik at første indre tilsynelatende er en fordel for de svakeste løperne, men en ulempe for de sterkeste! På 1000 m for kvinner er fordelen opp mot 0,4 sekunder – dette er altså den statistiske ulempen ved å ha siste indre! Hvorfor det er slik vet vi ikke, men leseren har kanskje noen ideer?

Også på 1000 m for menn gjør den samme tendensen seg gjeldende. Ulempen ved siste indre er opp mot 0,15 sekunder for de sterkeste løperne.

Femke Kok er best uansett
Så langt har vi sett på de store tallene. Hva om vi bryter ned og ser på enkeltløpere? Her er nok svaret at variasjonen vil være stor mellom løperne, og sannsynligvis vil den enkelte løperens dagsform, parkamerat etc. bety minst like mye som banen. For sesongens store sprinter Femke Kok ser bildet for eksempel slik ut:

Forklaring: Blå punkter representerer løp med første indre. Y-aksen viser såkalte kvalitetspoeng, slik at de øverste punktene er de beste løpene, relativt sett.

De to beste løpene var altså med 36,09 med første indre i Salt Lake City, og 36,49 med første ytre i Milano.  Konklusjon: Femke er best uansett!

 

Bildet er hentet fra instagram.com/femke.kok