Så var det klart for siste kapittel i vår serie med intervjuer foran sesongen. Geografisk har vi vært innom halve landet og avslutter som seg hør og bør med en løper fra skøytebygda Hol – en sprinter på vei opp og fram!
Da vi tok kontakt med Ragne, var hun opptatt med NM i orientering (hvor hun tilfeldigvis vant to gullmedaljer i sin klasse). Utholdenheten er altså neppe et problem å snakke om.
Men det ubehagelige spørsmålet melder seg – og vi har ikke turt å stille det: Hvor lenge får vi beholde dette unike talentet på skøytebanen…?
Hvordan var det med denne kosmiske rettferdigheten igjen – finnes den? I så fall kjenner vi en som har tapt NM-gullet med ett tusendels margin, og som har tilsvarende gode ting i vente…!
Noe av det morsomste med å lage disse portrettene med nye løpere, er å reflektere over den voldsomme framgangen noen av dem har hatt. Dagens løper gikk for eksempel fra 7.34 som årsbeste i 2016, via 6.59 i 2017, til 6.38 i 2018 – og vi gjetter på at det antakelig ikke stopper der.
Feinschmeckeren blant de skøyteinteresserte har vel merket en viss dreining fra allround til sprint for Martes del. Hun har visstnok vært hemmet av en skade som gjør de lengre distansene vanskelig å gjennomføre. Men framgangen på sprint sist sesong var til gjengjeld gledelig.
Mye av vitsen med denne intervjuserien er å vise at det også kommer gode løpere bak de kjente og etablerte. Hvem vant for eksempel verdenscupen på 3000 meter for neo-senior i 2018? Jo…
I tillegg til NM-gull på hjemmebane fikk dagens navn i vår portrettserie med seg noen fine opplevelser fra internasjonale konkurranser. Og framgangen ser ut til å fortsette, for sesongen 2018/19 er åpnet på beste vis (se lenke nederst)!
Dagens navn i vår serie portrettintervjuer må vel være født under en spesielt heldig stjerne? Allerede i 2008 ble han utropt til «ny kjendis på skøyter», og i 2016 vant han gullet i junior-NM med en margin på 0,001 tidspoeng!
Norges Skøyteforbund har et rimelig trangt nåløye når det gjelder å slippe nye løpere inn på sitt elitelag. Da er det godt at de har funnet plass til en blivende dyrlege som også kan bevege seg på isen.
Hvor ofte kan en norsk løper vise til en forbedring fra 2.00 til 1.47 på 1500 meter – i løpet av tre sesonger?! Hvor skal dette ende, spør man seg selvsagt.
Men dagens navn i vår intervjuserie har et uheldig dilemma å ta stilling til om ikke lenge: NM sprint og NM allround går på to vidt forskjellige baner – og samme helg…
Sølv i VM, en velfortjent gullmedalje på lagtempo i OL, og i tillegg første norske medalje på 5000 m siden 1994 (!) ble fasiten etter en særdeles minneverdig sesong for Os’ store sønn. Vi føyer for ordens skyld til fire triumfer i verdenscupen, hvorav to i finalen.
10 000 – meteren er død, og norske løpere vil helst slippe å gå denne distansen nå som alt handler om sprint.
Neida. Drømmen om de 25 rundene lever fortsatt i beste velgående, ihvertfall i Østerdalen.
