Hvem er de nå egentlig – disse som deltar i fellesstart på skøyter, spurte en klok mann oss forleden. Er det de som ikke greier å hevde seg i noe annet – en trøsteøvelse, så å si. – Eller er det rett og slett bare enda en øvelse som den «vanlige gjengen» av enere bruker til å samle penger og medaljer?
Skøytesporten blir mer og mer internasjonal. For seksti år siden var hurtigløp på skøyter et overveiende nord-europeisk fenomen. De dominerende nasjoner både i bredde og topp var Sovjet, Norge, Sverige, Finland og Nederland, med en del enkeltutøvere fra andre nasjoner som fra tid til annen blandet seg i kampen om medaljer. Rundt 20 nasjoner deltok normalt internasjonalt, men i dag har kunstisteknologien gjort at de tradisjonelle nasjoners klimatiske fordeler ikke lenger er utslagsgivende.
Så har vi altså passert 100 000 lesere her på «Skøyter 15.46.6»! Vel og merke siden høsten 2016 – alle årene med Origo er ikke telt med…
For to år siden forsøkte Norges Skøyteforbund (NSF) å mose tre verdensmesterskap sammen i en årlig «VM-uke». Forslaget fikk ikke den nødvendige internasjonale støtte, men nå blir det som ventet omkamp i Sevilla.
Vi savnet tidligere medaljegrossist Christoffer Rukke blant deltakerne i NM sprint før påske. Mannen som har tre sprint-gull (2009, 2011, 2013) er muligens på vei over i pensjonistenes rekker? Men heldigvis har han ikke mistet sansen for skøytesporten.
Nordmenn er et folk som liker å spille. Hvert år fører dette til millioner til ideelle formål, men hvor mange av disse millionene drypper på skøytesporten? I denne artikkelen ser vi nærmere på fenomenet Grasrotandelen.
