Verdenscupfinalen i Heerenveen ble helt åpenbart en folkefest med god stemning i to samfulle dager. Nivået var også høyt, men kikker vi «bak» resultatlistene ser vi at påfallende mange av verdens beste løpere ikke var tilstede. Hva om vi fikk en VM-serie i stedet?
«Skøyter 15.46.6» leverer på bestilling! Et par kritiske lesere var nok til at hobbystatistiker Terje Stenseng gikk tilbake til kalkulatoren og laget en ny oversikt til oss.
Les videre!
Denne tabellen, lik den som er laget for gutta, viser norske kvinnelige løpere som har perset så langt denne sesongen- altså ved nytt år, og som har plass blant de 100 beste i norsk Liten adelskalender.
Tabellen nedenfor viser norske mannlige løpere som har perset så langt denne sesongen- altså ved nytt år, og som har plass blant de 100 beste i norsk Liten adelskalender.
Verdenscupen har tatt en lang og velfortjent pause, og vi kan more oss med å se på hvordan det hadde sett ut hvis verdenscupen i stedet var omskapt til en VM-serie. Vi er over halvveis, men spenningen er på topp i alle delkonkurransene!
Hva kan man gjøre med verdenscupen? Dette spørsmålet har jeg tenkt litt på, og kanskje har jeg ikke svaret, men jeg har ihvertfall noen tanker. Bli med på et eksperiment.
I løpet av 70 år er verdensrekorden på 10 000 meter forbedret med temmelig nøyaktig fire minutter. I samme periode er verdensrekorden på 5 000 meter forbedret med litt over to minutter. Ny og interessant statistikk viser at forholdet mellom oppnådde tider på de to distansene faktisk har endret seg påfallende lite i løpet av denne perioden.
I en årrekke har oversikter over Norges beste løpere totalt sett, og pr. aldersklasse fra de minste til de eldste, blitt utgitt i trykte utgaver under vignetten «Skøytekalenderen» . Årets utgave er nr. 46, men du finner den kun på internett.
Liten Adelskalender omfatter distansene 500, 1500, 3000 og 5000 m.
