- Dette emnet har 81 svar, 3 deltakere, og ble sist oppdatert 10/12/2024 at 8:53 av
.
-
Innlegg
-
Siden innleggene gjelder et tema som også opptar meg spesielt – og debatten er for viktig til kun å foregå på Facebook – , lager jeg en egen «metatråd».
Innledning:
https://www.facebook.com/groups/1641142542799749/permalink/2411407572439905/
Verdenscupen:
https://www.facebook.com/groups/1641142542799749/permalink/2411413472439315/
ISU har i lang tid jobbet for å redusere antall mesterskap per sesong. Hovedgrunnen til at verdenscupen ikke har høy prestisje ligger i mesterskapsstrukturen, (men har naturligvis også med innholdet å gjøre. Regelverket, og verdenscupens «indre oppbygning» er forøvrig faktisk artigere enn de fleste vet – om enn ganske intrikat). Verdenscupen har et bra momentum før jul, for deretter å tape det etter nyttår. På nyåret har det vært EM, sprint-VM, enkeltdistanse-VM og allround-VM. Når så den stakkars verdenscupfinalen kommer helt på tampen, så blir stevnet som et nederlandsk uttrykk kaller det «sennep etter måltidet». Men mesterskapsstrukturen er altså i endring. Denne sesongen er vi nede i TO VM per sesong, og neste er vi nede i kun ETT VM. Nå ser man ut til å lande på det lett forståelige ETT VM og ett EM/4CC per sesong. Neste kongress blir viktig for hvordan særlig VM-formatet blir. Forsatt syklus? Syntese? Viktigste spørsmålet på skøyte-agendaen er hvordan det fremtidige VM blir seende ut. Tenk om man kunne skapt world wide oppmerksomhet EN gang i året istedenfor hvert fjerde!
For verdenscupens del ønsker ISU seg flere stevner, og å kanalisere mer penger, og interesse dit.
Helt enig med HAL i at man bør søke å etablere klassikere. I Norge bør Stavanger være stedet. Også enig i at man bør tilpasse programmet etter hvor løpene går. Ser man nøye etter, gjør man dette til en viss grad allerede i dag. Jeg mener dessuten at man i større grad bør utnytte at man har et A- og B-stevne. Om ikke markedet tilsier mer enn EN titusen per sesong, bør man legge en titusen til i sin helhet til B. Det er ikke bærekraftig for distansens overlevelse å forlite seg på tilsig fra det nederlandske maraton-sirkuset. (i tillegg burde skøyter hatt en lengre fellesstart på programmet. Et «poeng-«/eliminasjonsløp etter min oppfatning)
Sammenlagtstevner i verdenscupen er jeg for, men uten en link til en variant som står på OL -programmet får man startvansker. Hvorfor skal løpere prioritere dette? Om herrene f.eks. får et stevne i liten firkamp, hvorfor legge sin sjel i alle distansene? Penger? En reintroduksjon av en Grand World Cup hvor også sammenlagtstevner inngår er en forlokkende tanke, men i en idrett som mange steder kun får oppmerksomhet hvert fjerde år er det en lang vei å gå for å kunne se for seg et bærekraftig verdenscupprogram med ulike klassiske sammenlagtvarianter og sammenlagtstevner. Hvis noen kommer opp med penger tar jeg gjerne feil. Jeg er for kombinasjoner i verdenscupen. Litt gammeldags kan man mene, men tankegangen gir løp med dobbelt spenning: Både enkeltdistansen og i sammenlagt/kombinasjonen. Jeg har tidligere vært for et tour de skate-konsept. Rune Gerhardsen pratet endel om noe slikt i sin tid. Nå har jeg blitt litt mer skeptisk. Vel liker folk episoder, og tourer i andre idretter, men slike har man allerede i allround, og episoder på de ulike distansene har man jo i verdenscupen? Det man mangler er episoder i «kombinert» (altså f.eks. 1500\5000, 500+1500+5000, 500+1000. Her har jeg ikke tatt høyde for forslag som går på nye «klasser»).
Slik jeg ser det, kan det åpne seg opp en mulighet for ett allroundstevne i verdenscupen. Som erstatning for det man taper ved å ikke ha allround-VM hvert eneste år. Et kvalifiseringsstevne med kamp om nasjonskvoter for neste års VM. Om man derimot ser for seg en VM-syntese, og sammenlagtstevner i OL endrer forutsetningene seg dramatisk alt etter hvilke varianter som blir innført. Utformingen av verdenscupen må ha en link til mesterskapene slik jeg ser det (ellers så får man kalle det noe annet). Til tross for at allround har en stor tilhengerskare er jeg nemlig i tvil om klassiske sprint- og allroundfirkamper kommer til å bli noen suksess om man simpelthen skulle innført disse i verdenscupen. Jeg tror det blir glisne tribuner noe a la når det har vært 10 000 i verdenscupen på Hamar. PENGER kunne fått opp prestisjen.
Man kan, når dette er sagt, stille et grunnleggende spørsmålstegn ved om ikke verdenscupen som ide er ganske så gammeldags: Er verdenscupen fremtidens ramme, eller går utviklingen mer i retning av en linje man allerede er inne på: mer showpregede, ratifiserte stevner som Ice Derby, Zilveren Bal etc. Kan investorer vise interesse for firkamper? (Jfr. Kramers initiativ). Om man – som meg – egentlig sier at verdenscupen er kvalifisering til, og en litt blekere variant av hva som skjer når det er mesterskap. Hva skjer da når skøytesporten innfører FÆRRE mesterskap per sesong? Flere ulike showløp som nevnt over? Tour de skate konsept hvor man tar det helt ut og skaper novelty formats? Når HAL derfor foreslår Tour de skate som konsept, så er spørsmålet hva det innebærer innholdsmessig: Klassiske distanser over flere episoder, eller i andre enden et konsept med mye fellesstart og nye øvelser? Verdenscupfinalen i fjor var forresten hovedsaklig et isolert showløp. Rekordløp. Mye bedre deltakelse enn vanlig. I og med at ISU nå åpner opp for nye formater i egen regi, er det mulig å se for seg mer gallapregede stevner til erstatning for den litt trauste verdenscupen? Altså at man inviterer, og betaler de største stjernene slik som i friidretten? Hvis man i fremtiden ser for seg verdenscupen som en serie som i dag over bare en 4-5 helger, er det å løfte opp slike komprimerte invitasjonsløp «i tillegg til» ihvertfall en tanke.
NSFs styremedlem Henning Hagelund presterer å si at han skal bringe «Tour de skate» inn i NSF styre som «spennende ideer som det er verd å vurdere videre». Som om ikke dette er vurdert og forkastet forlengst.
Jeg forstår ikke hvorfor ISU mener at mindre og mindre konkurranser og distanser er bedre.
Derfor jeg har forsøkt å komme med et forslag til planlegging til skøytesesong i bloggen min: https://updateskate.wordpress.com/2019/08/28/setup-proposal/
(Min norske er 50% google translate og 50% håper på ikke mange feil, skulle ønske det ikke er skrekkelig : P)
Hei, Update Skate, og hei adm. Hadde ikke bloggen (og min kommentar nå) passet bedre f.eks. under Harald Aksnes Lervik-tråden? Går det an å flytte den?
…
Det ER en utfordring for terminlista at ISU ønsker seg kun ett VM per sesong. Men kun ETT VM er samtidig forlokkende. Jeg er for et mest mulig ryddig, lettfattelig, og strukturert system. La meg begynne med å si til «Update Skate» at jeg liker tanken på å innlemme EM/4CC i verdenscupen. Jeg undrer meg deretter på om ikke 4CC relativt kjapt kommer til å kun gjelde enkeltdistansevarianten. Skal vi så gjøre det samme med EM?
Deretter undrer jeg meg på om det ikke er klokt å skille ut merkenavnet allround-VM og allround-EM/4CC? Jeg undrer meg på om det ikke er en hemsko för sportens fortlevnad at allroundformatet er så hugget i stein for mange supportere. Det skaper vansker for ISU når man jobber i et moderne marked og søker etter publikumsvennlige helhetsløsninger. Bildet av en drakamp mellom allround og enkeltdistanser liker jeg ikke.
Slik jeg ser det, ville det faktisk kunne blitt til et heldig grep om neste ISU-kongress klarte å få til en syntese mellom enkeltdistanser og sammenlagt. Da snakker vi VM! Skøyter er jo både enkeltdistanser og sammenlagt. Man kobler sammenlagtvarianten 500-1500-5000 (3000 damer) på eksisterende enkeltdistanser… Med en slik pågående konkurranse over flere dager, skapes et helt «nytt» allrounduttrykk skreddersydd også for OL-programmet.
De klassiske firkampene står så godt i bevisstheten til tradisjonelle skøyteland, at om man trekker de «ut» og isteden kaller det «Speedskating Classics» eller noe slikt ikke betyr så mye. Tiden synes å være inne for innovative konsepter som Icederby/ICE1. Og Kramer var jo frampå med å fronte interesse for å arrangere allround-VM de sesongene dette ikke kommer til å stå på programmet. (Dog tror jeg faktisk man gjør lurt i fortsette med sprint- og allroundfirkamper samlet). Nye konsepter må ha distinkte særpreg for å kunne lykkes. Særpreget for allround er jo i høyeste grad der i rikt monn. Det innovative kan kanskje diskuteres, men er i dette tilfellet av mer markedføringsmessig art. Ny innpakning. Verdenscupen går sin vanlige, skjeve gang, og bør etter min mening nå kanskje få lov til å få fortsette med det – med kvalifiseringsapekter og det hele – uten at man skal komme med endringsforslag eller søke å utvide verdenscupen med flere stevner over samme lest som nå. Vi har som et annet eksempel på nye konsepter «Zilveren Bal», som kanskje kunne utvikles til et mer allsidig supersprint-«mesterskap»? Vel å merke uten at det er nødvendig å kalle dette konseptet VM heller, fordi det får et distinkt særpreg som forhåpentligvis fører til interesse og prestisje. Selv har jeg nylig luftet en skisse om et «Novelty-allround»-stevne (se «Icederby-tråden) man kunne konkurrert i en helg på sommerstid, med kun en aldri så liten kobling til verdenscupen i fellesstart.
Altså: De klassiske sammenlagtmesterskapene består. Om ikke de arrangeres ved hjelp av tredjeparter, så trekkes de nå altså ut, og legges til en ny kategori stevner hvor fellesnevneren er at de skaper blest og interesse, og hvor hvert stevne får sitt distinkte særpreg. Hvert arrangement må ha et unikt uttrykk. Ser altså i denne modellen ikke for meg flere «øyer» av sammenlagtstevner. Det skal ikke kunne være fritt fram for aktører å skape tilgrensende øyer som skiller seg for lite fra naboøya (eksempelvis et stevne med liten firkamp, menn og minifirkamp, kvinner). Kanskje skulle man til og med dele ut EM og 4CC medaljene til de beste under «Speedskating Classics» for å søke å gjøre det hele mer sublimt?
I praksis ville et slikt system ha styrket sammenlagtaspektet i skøytesporten (Sic!). Den trekampen jeg skisserer har jo klare tilknytningspunkter, og slektskap med de klassiske firkampene.
(de to kommentarene ovenfor er flyttet fra tråden om verdenscupen 2019/20. Håper dette er OK. Disse emnene flyter jo litt over i hverandre, men på denne måten blir det forhåpentlig litt mer «ryddig»)
Velkommen til vår nederlandske venn her på forumet!
Nytt innlegg fra HAL. Denne gangen tar han til orde for en VM-uke. Ordet Super-VM vil jeg egentlig forbeholde en syntese slik debatten har gått. Intrykket er at en syntese er et mer aktuelt alternativ enn en VM-«uke». Nyvalgt medlem i utøverkomiteen, D. de Vries, advarer mot et slikt Super-VM over for få dager. (Forøvrig en komite som ser ut til å ha blitt tildelt tyngde når det gjelder synspunkter på den tematikken her). En syntese innebærer at løp teller samtidig som enkeltdistanse og sammenlagt. Deretter setter man opp ulike modeller.
https://www.facebook.com/groups/1641142542799749/permalink/2413745615539434/
Det er riktig at mesterskapsstrukturen er fastlagt til og med 2022 om ikke noe helt spesielt skjer. ISU ser også ut til å ønske å videreføre den nye alterneringspraksisen. ISU Council møttes forrige gang i Roma i juni. Der ble det bestemt at hovedtemaet for diskusjonsforumet under neste medlemslandskongress – Juni 2020 i Phuket – blir «…best practices for Event organization with focus on marketing and promotion». All erfaring tilsier imidlertid at det vil komme opp forslag, og ønsker vedrørende den tematikken HAL her er opptatt av: Noen land vil ha distanse-VM hvert år, mens andre synes at det er forferdelig at det ikke blir allround-VM hvert eneste år…
Jeg er ingen ekspert på organisasjonsstruktur, og beslutningsprosesser i ISU, men jeg har forstått at man selvsagt søker å forankre beslutninger internt via flere interne kanaler, og diskusjoner.
At HAL igjen trekker fram ønsket om en stor, årlig VM-fest, er slett ikke dårlig timet. Publikum må kunne si sitt også, og neste møte i ISU Council er i oktober.
PS: Legg gjerne inn denne tråden under HALs seneste innlegg, Haarberg. Kanskje det kan få noen flere til å tenke litt utenfor boksen?
Nytt innlegg:
https://www.facebook.com/groups/1641142542799749/permalink/2415501818697147
Poengtert kommentar fra Ivar Njøs! Ganske enig. Tror jeg sparer dere for en utdypning, fordi det blir et veeldig langt innlegg hvor jeg også tangerer det jeg allerede har vært inne på ovenfor. Kort: Skal man endre/får man endret på distansene i ISU-mesterskapene, eller skal man løfte dagens VM-firkamper ut, strippe dem for epitetet VM-mesterskap og kalle den varianten som kommer på Hamar for «Speedskating Classics» isteden? Futuristisk tankegang må hende, men VM heretter i en slik modell tar utgangspunkt i det som vi kjenner som «distanse-VM». Altså et VM hvor man kobler på en allroundtrekamp for hvert kjønn med sin enda mer prestisjefylte parallell i OL. I tillegg er spørsmålet om sprinterne skulle fått noe tilsvarende – eller noe litt annet hvor man får et individuelt format over flere løp/episoder. (Ikke helt fornøyd med HALs sprinttrekamp). Hadde ikke dette vært bedre enn Mixed -stafett?
Sprint-VM med 100-300-500-700 «ødelegger» litt for en modell med 4-5 «monumenter» i tillegg til en nøktern verdenscup, distanse-EM/4CC og ett VM. Den nye sprint-firkampen som et «tillegg til» kan man jo også reflektere over som mulighet. Om dere følger mitt resonnement, da kanskje helst forutsatt rubrisert som et supersprint arrangement – et monument – til erstatning for «Kortebaan-varianten» Zilveren Bal – og ikke et arrangement innenfor verdenscupen?
God lørdag! Andre ting på gang her nå.
Ære være Harald Aksnes Lervik. Fine innspill, godt initiativ. Synes ideene hans holder høyere nivå enn gjennomsnittsreaksjonene. Der er det som vanlig mye rart! Men han har da lykkes i å få til litt diskusjon.
I delen «En raskere skøytesprint» skriver han bl.a. om svakheten rundt startinga. I dag er det startskuddet som setter igang klokka. Samtidig skal starteren vurdere (visuell observasjon) om løperne har holdt seg tilstrekkelig i skinnet. I hundredelskonkurranser så er dette en middelaldersk metode! Alternativet må være elektronisk, ved at klokka starter når løperen bryter startstreken (lyscelle). Da vil en få eksakt tidsbruk på distansen. I parløp så vil det da kunne forekomme (men sjelden) at siste løper i mål vil ha best anvendt tid. Dette er ikke til å leve med, er det mange som kommenterer. Jeg synes det er helt ok.
Skal vi beholde den «gammeldagse» starteren? Det må slåes ned på spekulative starter, der løperen åpenlyst starter for raskt (eller seint) av taktiske grunner. Så vi må ha en startdommer, men kanskje ikke nødvendigvis en starter? Hva med sånn som de gjør det i alpint og langrenn, der det telles ned til start med sekundvise lydsignaler, 5-4-3-2-1-GÅ! Det må være greit for løperne å forholde seg til, lettere å innstille seg på enn dette skuddet som du står og venter på. Så kan startdommeren slå ned på tilfeller av bevisste feilstarter.
Sprintprogrammet: Jeg er sterk tilhenger av den sprintfirkampen vi har i dag. -Så er det mange som hevder at i hvert fall 1000m ikke er sprint. Sprint er et relativt begrep (jfr. skiskyting, som noen pekte på). For meg er det essensielt at en sprintfirkamp er symmetrisk. At distansene gås to ganger med en indre og en ytrestart. Dessverre så har vi disse svingene å forholde oss til. (Friidretten kjenner den problematikken der også: På 200m og 400m har løperen i innerste bane et avgjørende handikap. Et stort minus.)
Men tenk oss en sprintkonkurranse med andre distanser: 100-300-500-700 er foreslått. Den første er problemfri hva sving angår, men dessverre ganske kjedelig å se på! Jeg synes ikke 100m er den fineste løpsdistansen i friidrett heller, men det er tross alt en stor fordel med f.eks. finalefelt med 8 løpere. Så i skøyter: Gjerne 100m, men som tilskuer klør jeg ikke etter å oppleve det. 300m og 700m med start som på 1500m: Relativt gunstig, forskjellen på indre- og ytresving er kanskje ikke avgjørende stor? Men det m å være en forskjell mellom å jage og bli jaga (på 300m spesielt). Og på 500m så e r det en forskjell på siste Y og siste I. Altså: alternative sprintfirkamper møter det evige problemet med sving og radius og forskjellige forutsetninger, og smaker derfor dårlig i min munn. Kanskje 2x100m/2x300m kunne vært et alternativ?
Ellers så synes jeg at 100m-200m-400m-500m klinger bedre. De to mellomste distansene med målgang som på 1000m da. Men svingproblematikken kommer vi ikke unna, uten to løp pr. distanse. Jeg tror dette er omtrent like problematisk som det er å forstå mine funderinger her.
Behold dagens sprintfirkamp- sprint eller ei! Innfør gjerne for meg flere sub 1000m- distanser, men la meg se rettferdige løsninger ift. svingradius og sentrifugalitet!
Hm, dette kan jeg ikke nok om merker jeg, men er ikke det beste en elektronisk startprosedyre (startkontrollapparat) hvor man blir kalt tilbake hvis man ikke holder seg innenfor en korridor basert på normal reaksjonstid? ( I friidrett får starteren et akustisk signal over hodetelefonene hvis reaksjonstiden er under 0.100 sekunder, deretter skytes det et «recallskudd».) Tidene starter på skuddet som i dag. Men så leser jeg at starteren – Regel 255 1, 1.2 – kan benytte hjelpemidler som fotoceller eller sensitive kameraer til å avdekke en falsk start. Så da snakker jeg vel om å automatisere delen av startprosedyren etter at man har inntatt startstillingen.
…
100m er ikke spesielt festlig på egen hånd, nei. På 500 er det vel ifølge den seneste forskningen ingen signifikant forskjell mellom de to banene. Det handler mer om løperes preferanser.
Når det gjelder 300 og 700, så tenker jeg jo at de to løpene ikke blir rettferdige som enkeltløp, men blir det ikke rettferdig sammenlagt sett om man går én av disse med første indre og én med første ytre? (700 er jo 300 pluss en rettferdig runde på 400m.)
Min innvending mot 100-300-500-700 går heller på at det kanskje blir mer pauser og mindre action? Når starten får større betydning innbiller jeg meg også at startprosedyrene kan drøye litt ut. I tillegg får vi jo også kortere løpstid.
Helt generelt er jeg ikke blant dem som lar meg imponere av HAL og hans bidrag…
Når det gjelder sprint-distansene er det påvist at siste indre normalt sett gir fordel både på 500 og 1000 m – selv om det sikkert er enkeltløpere som har den motsatte preferansen.
100 m er jo grei, men hva med 300 og 700 m? Tipset mitt er at siste indre ville ha vært fordelaktig på disse distansene også. Dermed vil en firkamp som inkluderer 100 m gi fordel for den som får siste indre på to av de øvrige distansene – statistisk sett.
Jeg tviler ikke på at man kan løse dette «problemet», f.eks. ved at man gir løperne mulighet til å velge bane før siste distanse.
Spørsmålet er vel heller om det er verdt bryet, eller om man like gjerne kan kjøre videre med gjeldende sprint-firkamp. Jeg mener at endring for endringens skyld er meningsløs, og akkurat dette endringsforslaget får definitivt ingen stemme fra meg.
Hva er egentlig den seneste forskningen. Kilde? Husker jeg så en nederlandsk undersøkelse som konkluderte med at man ikke fant noen signifikant forskjell, men finner ikke den sånn på stående fot. Ihvertfall nyere forskning enn da NLH fikk innført 2×500. NB: Den matten er ikke mitt gebiet…
Bytt gjerne ut 100 med en femhundring til. Vil man spice opp, kunne man jo tatt med beste 100m passering.
Det handler ikke om forandring for forandringens skyld, men heller at ikke alle ser behovet for endring. Delte meninger må man alltid leve med!
Når det gjelder 1000 m har jo NLH prestert denne så seint som i fjor:
https://15-46-6.net/2018/07/12/hjort-slar-fast-siste-indre-lonner-seg/Når det gjelder 500 m kjenner jeg ikke noe nyere enn denne fra 2016:
https://web.archive.org/web/20160725150559/http://skoyter-15-46-6.origo.no/-/bulletin/show/864951_-meter-fordelen-ved-siste-indre-paavist-enda-en-gangStort sett tror jeg dette har å gjøre med den fordelen man har av å jage etter parkameraten når man går mot siste sving – selvsagt veid opp mot belastningen av siste indre i stor fart, men statistikken viser altså at siste indre totalt sett er fordelaktig for de fleste.
Ironisk nok ville fordelen kanskje ha forsvunnet dersom man satte opp mest mulig umake par. Neppe aktuelt å gjøre det…!
Litt utenom dette da men:
Her er 5 løpere (1, 2, 3, 4, 5) som hver går 2x 500m. Første løp med siste indre (A), andre løp med siste ytre (B). Tider angitt.
A B
1 35.10 35.20
2 34.90 35.00
3 59.89* 34.85
4 35.05 35.10
5 35.00 35.20Løper 3 falt i første løp, det skjønner alle.
Hva er konklusjonen? Hvis det er sånn at grove feil (som fall) oftere inntreffer i indresvingen (noe jeg innbiller meg er tilfellet), hvordan beregnes dette statistisk/matematisk? Jeg tror jeg leste i ei sånn undersøkelse at sånne avvik lukes ut før statistisk behandling, at fall blir sett på som ikke signifikant materiale. Dette var ikke fra de undersøkelsene som NLH sto for.
Hva blir konklusjonen av overnevnte materiale- at siste indre lønner seg?
Innrømmer at jeg er svak i matematikk.
Må jo innrømme at dette er et særdeles godt poeng. Dersom det er riktig at siste indre gir større sjanse for disk/fall etc., så er jo det definitivt en del av bildet som burde ha vært tatt hensyn til.
Så langt har man nok valgt å se bort fra disse hendelsene, dvs. rett og slett forutsette at sannsynligheten er lik for begge baners vedkommende. Men jeg har ikke noe belegg for å si at dette stemmer – eller ikke stemmer.
You can’t just compare athletics distances to speed skating. Most top sprint skaters can skate 600m in the time Wayde van Nieuwkerk runs a 400m. You can glide much more easily on skates, which makes 500m more or less a longer sprint.
Så er altså spenningen utløst, og Harald Aksnes Lervik har presentert hvordan han ser for seg allround-VM i fremtiden:
https://www.facebook.com/groups/1641142542799749/permalink/2419436318303697/
Dette er det klart mest spennende innspillet fra HAL. Ingen som har fulgt mine innlegg blir vel overrasket over det synspunktet!
Dessverre litt tøvete svar i kommentarfeltet, men HAL gir kritikerne litt lett match. Alltid lettest å være kritisk og markere stammetihørighet! Ideen må videreutvikles, og det må tas høyde for at en trekamp med nevnte distanser skal passe inn i ulike modeller.
Jeg har kommet til at en trekamp ikke er tenkelig uten at man samtidig beholder de klassiske firkampene også. HVORDAN avhenger av hvilken modell vi får. Om man dessuten redefinerer allround (eller den olympiske trekampen som jeg liker å kalle de tre distansene) som noe som angår flere løpere, land og kontinenter all around the world, så bør kombinasjonen på OL-programmet. For meg er dette faktisk en ganske sentral forutsetning.
Håper ikke kritikerne klarer å kvele debatten når man nå er inne på noe, men HAL gjør det litt vanskelig for seg selv, og debatten ved å ta livet av den hellige kua. For mange i den eldre garde er det fortsatt sentralt med den klassiske firkampen og alskens adelskalendre (SVÆRT perifert begrep for den jevne nordmann under 50 år). Ikke ta gleden fra de trofaste!! Og jeg også liker naturligvis en god, avsluttende tier i en firkamp. Det gjør nok HAL også.
Tanken om å kutte ut den lengste distansen er ikke jeg nødvendigvis imot, men allround med bare tre distanser kan gi en veldig kort konkurransedag på andre dagen.
Det er verdt å tenke på.
Det er meg mye imot å bringe inn sammenlagt i OL. Det er her spesialistene hersker, og det er altså de jeg liker å se best av alt.
…men du hadde ikke blitt så veldig plaget av en 500 og 1500 med et tilleggsaspekt? Nå man så kommer til 5000 for menn og 3000 for kvinner, så lar jeg det stå litt åpent om det kun er sammenlagt eller BÅDE sammenlagt og enkeltdistansen man kjemper om. Helst begge deler, og at sml. her styrer parsammensetningens klimaks. Skøyteløp er best når det står flere ting på spill samtidig, og at spenningen blir formidlet.
Akkurat nå sitter jeg og regner på om Davis hadde vunnet 10 trekamper på rad, og det ser ikke ut til å stemme. i 2006/7 vinner Kramer svært knepent foran Davis og det samme skjer sesongen etter. Årsbestetider, og kun sett på tidene til disse to. Jeg tror jeg slipper undersøkelsen der.
For ordens skyld er det selvsagt ikke tøvete å foreslå liten firkamp for menn!
Å ha kamp om distanse og sammenlagt i samme løp er jeg ikke no fan av. En av delene kommer til å tape på det. Jeg bryr meg i hvert fall ikke noe særlig om hvem som er best per distanse i sammenlagt konkurranse.
…mens JEG altså sier at man på veien har tapt noe på å skille ut enkeltdistanser fra allround og bør gjøre visse justeringer som følge av dette. 🙂 Man sliter med å enes om ett VM per sesong og innholdet der. Man leter høyt og lavt etter nye øvelser til distanse-VM for å gjøre det lekkert, mens allround, men også sprint-VM, blir litt langdrygt siden enkeltdistansene der ikke har så stor betydning isolert sett. Alt dette har jeg sagt veldig mye om før om hvordan man bør løse. EN modell er nøyaktig som HAL sin, men med tillegget at man fortsetter en tredjedag med 10 000 for menn og 5000 for kvinner. Olympisk trekamp og klassisk firkamp i ett. Førstnevnte til erstatning for at det ikke lenger blir delt ut medaljer på enkeltdistanser i allround-VM. Slik blir det ingen trekamp i distanse-VM, men altså i OL . Innføringen av, og koblingen til OL hadde vært svært gunstig for skøyteinteressen. Allround vil ikke TAPE på å få en variant i OL, og det kan jeg ikke skjønne at enkeltdistansene ville gjort heller. OL går over flere dager slik at man eliminerer prioriteringsproblematikk. Man ser nøye over kvoteordningen. Dessuten er det ganske uproblematisk hvis enkelte tilskuere velger å fokusere mer på de mer lettfattelige enkeltdistansene, mens andre, inkludert løperne, har sammenlagt i bakhodet også. Belønningsmessig er det også gunstig med trekamp, da det utløser støtteordninger fra de enkelte land osv.
En litt annen modell innebærer at man løfter ut dagens VM-variant som vi får på Hamar, og kaller det Speedskating Classics. Et stevne som inngår i en ny kategori «Monument» i en snikende erkjennelse av at det ikke bare er å putte likt og ulikt inn i verdenscupen og tro at det skal fungere. Deretter kobler man den olympiske trekampen på enkeltdistansene i det årlige Super-VM, i tillegg til at det kommer på OL- programmet. En slik modell tar hensyn til, og konsekvensen av at det dessverre er svært vanskelig faktisk å få endret allround- VM i slik lei som HAL og jeg ønsker. Et markedsføringsmessig grep som anerkjenner at markedet er der i fremtiden, og at allround-VM/ sprint-VM vil tåle å bli kalt noe annet.
Jeg har ikke noe tro på at ha sammenlagt og distanse i samme oppsett.
Men ideen om speedskating classics er attraktiv.
Jeg forestiller meg en proff liga utenom ISU, hvor de beste 15-20 sammenlagt blir invitert. Nasjoner har ikke noe å si, man kan gå for Norge eller for Team Jumbo-visma, avhengig av hvem som betaler regningen. På den måte kan de beste løpere gå uten at vi vet 8 måneder i forveien hvem som vil kjempe om topp 3.
En sånn liga vil kunne ha løp gjennom sesongen og man vil unngå at allround bare er spennende en gang i året. Mesteren kan enten bli kåret som vinner av flest løp i ligaen, eller ved et mesterskap mot slutten av sesongen.
For ordens skyld så har også jeg vært innom modeller av en todeling av sesongen. (Jeg sendte til og med et forslag til Tron Espeli som jeg fikk positiv respons på.)
Hvordan ISU tenker er ikke alltid lett å få grep på, og hva er det egentlig som står i denne artikkelen på nederlandsk?
Jeg spurte en nederlender, og han tolket det som at ISU er tydelige på at man kun vil ha ETT VM per sesong…
Et ganske sentralt spørsmål. Er det noen «innsidere» her inne som kan verifisere?
