Som hastig nevnt i vår nyhetskavalkade for noen måneder siden, er det nå vitenskapelig bevist at 1000-meterløperne har en fordel av å starte og avslutte løpet i indre bane. Grunnlaget for beviset er en gjennomgang av resultater fra VM sprint i perioden 2008 – 2017.

Professor Nils Lid Hjort er mer enn gjennomsnittlig kompetent både når det gjelder hurtigløp og statistikk, og når disse to møtes skapes det jo ofte magi. Tidlig på 1990-tallet var Hjort mannen som fikk både det internasjonale skøyteforbundet ISU og olympiakomiteen IOC til å gå over til to 500-metre i sine mesterskap, rett og slett fordi løperen med siste ytre (!) den gangen hadde en påviselig forskjell. Bevisene kan studeres i denne statistiske analysen fra den gang da.

I en bloggpost som ble publisert i februar 2018, viser Hjort at en statistisk signifikant forskjell nå gjør seg gjeldende på en annen olympisk distanse – nemlig 1000-meteren. Grunnlaget er en sammenlikning av tider oppnådd i sprint-VM avholdt i perioden 2008 – 2017.

I disse mesterskapene skifter løperne som kjent baner fra første til andre dag.

Og resultatet er nokså overbevisende må vi si: Hvert eneste av disse ti årene har «gjennomsnittsløperen» oppnådd bedre tid med første indre enn med første ytre. Den gjennomsnittlige fordelen varierer riktignok en del; fra noen små hundredeler i 2008 (Heerenveen) til over tre tideler i 2013 (Salt Lake City)!

Samlet estimat over fordelen ved å starte med siste indre er 0,187 sekunder, og det er iflg. Hjort minst 99 % sikkert at fordelen er mer enn 0,1 sekund!

Figuren viser hvordan fordelen ved siste indre har variert fra VM 2008 til VM 2017. Gjennomsnittlig fordel er 0,187 sekunder.

Les bloggposten til Nils Lid Hjort her

 

Med så små marginer som vi av og til ser i skøyteløp på toppnivå, kan et par tideler være forskjellen mellom gull og sølv. I VM 2015 ble Kjeld Nuis nr. 3 på 1000 m med siste ytre, kun 0,14 sekunder fra gullet. De to foran hadde siste indre…

 

Lite håp om endring

Som kjent er modellen med to 500-metere avviklet fra og med 2017-sesongen, og sjansen er vel heller liten for at de «høye herrer» skulle gjøre endringer verken på 500 eller 1000 m som følge av disse funnene. Et mulig alternativ kan kanskje være at man lar best rankede løper velge bane og par, så nest beste, etc. Dette er ihverfall en ordning som brukes i f.eks. alpint.

Hva så med kvinnene? Nils Lid Hjort opplyser at modellen ligger klar til bruk, men den manuelle jobben som må gjøres er ikke påbegynt. Under ligger kanskje en antakelse om at en slik undersøkelse ikke ville påvise noen forskjell mellom indre og ytre bane for kvinnenes del? Vi har uansett gjort en liten undersøkelse for egen regning, nemlig av resultatene fra Changchun under årets sprint-VM:

Undersøkelsen vår er altså ikke stor nok til at vi kan trekke de helt bastante konklusjonene. For 1000 m menn, som Hjort har forsket på, er gjennomsnittet til og med på «feil» side, men dette skyldes nok heller statistiske tilfeldigheter, enn at konklusjonen til vår venn professoren plutselig ikke stemmer lenger.

 

Les mer

«Skøyteløp i OL blir aldri helt rettferdig» (forskning.no)

Fra arkivet: Fordelen ved siste indre påvist for 500 meter (2016)

 

Visste du at… Nils Lid Hjort har sin egen ærespris?! Denne deles hvert år ut til vinneren av den internasjonale skøyte-tippekonkurransen World Cup Speed Skating Contest.

 

Bildet øverst: Nils Lid Hjort under innspilling av «Abels tårn» (NRK)