- Dette emnet har 81 svar, 3 deltakere, og ble sist oppdatert 10/12/2024 at 8:53 av
.
-
Innlegg
-
…Vi har altså en nå-situasjon hvor ISU tilsynelatende gir uttrykk for at de i fremtiden kun vil ha ETT VM per sesong. Deretter «holder de alt åpent». Det vil si at den alterneringsmodellen vi får fra neste sesong av er under lupen allerede før den blir innført. En komite fra de største landene er satt ned. I tillegg har utøverkomiteen et ord med i laget.
Under medlemslandsdiskusjonene under Inzell-VM gikk visstnok diskusjonene høyt, men ingenting blir bestemt før kongressen i 2020. Det ble snakket mye om et «Super-VM». En syntese over 4, 5 eller «til og med» seks dager. Det er i denne sammenhengen man skal se D. de Vries uttalelse om at han ihvertfall ikke vil ha et VM hvor alt proppes inn på for få dager – slik som junior-VM fremstår i dag. Dette bør man naturligvis enes om. Ikke bare blir stevnet da for komprimert, men man ber jo slik om prioriteringsproblematikk.
En synteseløsning er avhengig av at man ikke avholder allroundfirkampen på helt tradisjonelt vis (her er altså HAL inne på noe, men jeg antar han opererer med separate trekamper i sin «VM-uke»-modell), og at man legger seg på ca 7-8 dager om alt nytt, og gammelt skal settes sammen på en mest mulig attraktiv måte.
Til Emil Nielsen vil jeg derfor si at man kan tenke seg modeller hvor det å blande enkeltdistanser og sammenlagt kunne latt seg gjøre på en måte som ikke skaper prioriteringsproblematikk. Utfordringen er etter min mening i større grad hvordan man skal løse «kvotespørsmålet». Altså at det må være mulig å kvalifisere seg til sammenlagtstevnene uten at det må gå via en enkeltdistanse eller motsatt. Dermed kommer hvert enkelt lands kvote på hver distanse under lupen, og i forlengelsen at land (les: særlig Nederland) ikke skal kunne tapetsere pallene fordi de har mange løpere med.
Jeg kommer tilbake med – i store trekk – en repetisjon av mitt synteseforslag om noen dager.
En VM-uke synes litt mindre aktuelt som alternativ slik diskusjonen har gått: Det blir for massivt, og dobbelt opp med distanser både for publikum, arrangører, tv-selskap og løperne selv.
Om ISU ønsker ETT VM, forhindrer dette naturligvis ikke motforslag på neste kongress, men det er en anelse vanskeligere å få klubbet igjennom løsninger som ISU ikke tilrår.
Det femte i rekken av innlegg fra HAL:
https://www.facebook.com/groups/1641142542799749/permalink/2421772818070047/
Dessverre ikke så interessant lesning denne gangen.
– Fellesstartløsningen er pussig. Hvert heat lever sitt eget liv, og tidene blir produktet av samarbeid i hvert av disse.
– Rent eliminasjonsløp blir for farlig. Det må incentiver til i front for å vinne spurter også – ikke bare spurter hvor poenget er å unngå å bli eliminert. Et løp med regler som skaper en spennende dynamikk, og er sikkerhetsmessig forsvarlig.Jeg kommer om noen dager tilbake til en repetisjon av mitt «poeng-/eliminasjonsløp»- forslag.
Når det gjelder endring av distanser basert på antall runder istedenfor meter, så fjerner HAL seg fra å bli tatt seriøst synes jeg – hvis jeg skal være litt «brutal».
Artiklene sett under ett, så applauderer jeg likevel HAL sitt initiativ, og enkelte forslag. Også litt blandet kvalitet på kommentarene, men alt i alt applauderer jeg initiativet, og håper at debatten ikke blir lagt død.Nei det seneste innlegg var ganske enkelt full av dårlige ideer.
Det sier seg selv at fellesstart må handle om å komme seg til mål først, eller samle opp flest mulig poeng, ikke om å jobbe sammen for å komme lengst.
Å endre på distansene som gås er ikke jeg noe fan av heller. Her mener jeg tross alt at historien låser oss litt. Vi kan ikke endre til å gå 1700m fra 1500 osv. Det går ikke an, og da blir alle rekorder ugyldige.
Super-VM:
Lørdag: 500m allround, menn og kvinner. 1500m, enkeltdistanse og allround. Begge kjønn.
Søndag: 5000m, menn. Enkeltdistanse og allround. Tilleggstatus som avsluttende distanse i den nye medaljeøvelsen trekamp. En øvelse med fremtidig Olympisk status. 3000m, kvinner. Enkeltdistanse, allround og trekampavslutning.
Mandag: 500 og 1000m begge kjønn. Enkeltdistansene avgjøres, samtidig som disse inngår i sprintfirkampene for begge kjønn.
Tirsdag: 500 og 1000m for begge kjønn som avslutning på sprintfirkampene. Lagtempo begge kjønn.
Onsdag: Hviledag.
Torsdag: «Maraton» begge kjønn. (Det er her jeg nå ser for meg en «poeng-/eliminasjons»-variant).
Fredag: Lagsprint, begge kjønn. Mass Start begge kjønn, Supersprint begge kjønn. 1. dag.
Lørdag: Supersprint, begge kjønn. 2. dag. 10 000m, menn. Enkeltdistanse, og avslutningen av den klassiske firkampen hvor man altså «tar opp igjen tråden» fra helga før. 5000m for kvinner. Enkeltdistanse, og avslutningen av firkampen for kvinner.
Dette gir en rikholdig, variert meny for publikum hvor målsetningen/forhåpningen er at programmet ikke blir for hardt for løperne. Ulike preferanserammer /spesialisering gjør at det ikke skal være nødvendig å måtte prioritere bort for mye. (Ideelt sett hadde det tvertimot vært artig hvis enkelte løpere mektet å delta både i trekamp, sprintfirkamp og avslutte allround-firkampen! Hviledagen kan plasseres annerledes osv…)
Dette er altså et synteseforslag hvor «alt skal med». «Light-utgaven» jeg har fundert litt på i det siste trekker ut firkamp og supersprint som isteden opphøyes som «Monument»-stevner på kalenderen. (Arbeidstittel)
Sammenlagt hektes på enkeltdistansene. Basert på visse små undersøkelser foreslår jeg en ekstrakvote på 10 ihvertfall i herreklassene – Kanskje ikke fullt så mange på damesiden. Det blir to ruter man kan kvalifisere seg via: Enten via et separat sammenlagtstevne i verdenscupen, eller at man er kvalifisert på begge enkeltdistansene i sprint eller 1500+5000/3000 pluss at man her må ha klart en limittid på 500.
Fordi enkelt land ender opp med litt større nasjonskvoter enn normalt per distanse (maks 2-3?) foreslår jeg at man opererer på samme vis som man gjør ved nasjonskvotebestemmelser: Man «ser forbi» løpere på enkeltdistanseresultatlista. Stiller det eksempelvis 5 nederlendere, teller bare de 3 beste på enkeltdistansen (2 på 10 000, menn og 5000, kvinner). På fjerde og siste distanse i firkampene kan bare 3 fra hvert land komme med.
Stakkars HAL. Her får han en metatråd oppkalt etter seg, for så å se at hele tråden blir kuppet. Vel, det kan hende at den gode HAL dukker opp og tar til motmæle etterhvert.
Men det jeg lurte på nå, var formuleringen «sammenlagt hektes på enkeltdistansene». Dette betyr hva i praksis: at parene blir satt opp på grunnlag av seeding på enkeltdistansene, uavhengig av om vedkommende også deltar i allround? Jeg ville vel i et slikt oppsett ha valgt det motsatte. Allround-løperne har i utgangspunktet en ulempe (i distanse-sammenheng) fordi de «må» gå flere løp enn de rene spesialistene. Derfor burde allround-løperne få gå på de andres tider. I tillegg bør det selvsagt signaliseres hva som skal ha mest status – altså allround.
He, he. Ikke meningen å «kuppe» noe som helst. Bare en kommentar til HALs serie. Han foreslår selv en VM-uke, og ender tilsynelatende opp med en allroundtrekamp, sprint-trekamp + (muligheten for) nye enkeltdistanser (samt dessverre en litt håpløs fellesstart-variant til erstatning for den gamle). Artig som tankeeksperiment blir sluttsummen! Tankeeksperiment vil sikkert enkelte «onde» tunger kalle mitt totalforslag også, men det får nå så være. Jeg gir meg ikke! (det skal jeg ha). Det passet nå godt å repetere i denne tråden…
…
Sammenlagt styrer parsammensetningen både på tredje-, og fjerde distanse. (Se ellers HALs gode formuleringer når det gjelder trekampen). Deretter får man diskutere om de som kun går fem- og/eller titusen (kun 3000 og 5000 for kvinner) må gå i første pulje. Jeg tenker meg det.
Med «hektes på» enkeltdistansene tenker jeg på at modellen løser opp den sedvanlige distanserekkefølgen i allround, og at stevnegangen som følge likner mer på avviklingen av distanse-VM enn de sedvanlige to distansene over to påfølgende dager i allround. Dessuten det litt mer tekniske i at «ruta» som kvalifiserer for/via enkeltdistanser er litt bredere.
I en sånn variant kommer de fleste nåværende utøvere til nedprioritere sammenlagt enda mer enn allerede skjer nå.
Hvis man går allround risikerer man å miste verdensmester tittelen på 3000m, fordi man har litt mye løp i beinene fra dagen før. Jeg tror at fler vil droppe allround for å fokusere på distanser.
Det hadde hvert fall jeg rådet utøverne mine til å gjøre, hvis det ble relevant
Ja, jeg er også redd for at distansene ville bli prioritert, og ikke minst for at allround-konkurransen forsvinner litt for publikum. Dette bisarre med å ha siste distanse seks dager etter resten hjelper ikke akkurat på.
Generelt tror jeg det allround trenger nå er en smule hjelpetiltak, f.eks. at det betaler seg mer økonomisk å satse på det.
Takk for tilbakemeldinger! Dette er gøy (kom igjen HAL).
Slik har jeg tenkt: Under sprintfirkampene avgjøres enkeltdistansene 500 og 1000 første dag. Noen kvalifiserte løpere vil nok hoppe av løpene 2.dag, tirsdag, men ville du spart løpere som deretter ikke skulle i aksjon før på lagsprinten på fredag, E. Nielsen? De er vel interessert i å konkurrere når det er VM? Ville andre dag ha gått ut over det å optimalisere sjansene på lagsprinten? Jeg liker tanken på første dag hvor man BÅDE følger med på enkeldistanse og sammenlagt. Det går an å se på dette som en STYRKING av sammenlagtkonseptet. Fordi 2. dag ikke blir like kruttsterk på samme vis, står det også lagtempo på programmet den dagen.
Haarberg: Klar over det uvanlige med å vente så lenge med avgjørelsene i firkampene. Tenkt som en cliffhanger hvor man venter med å få utløst spenningen til den store finalen: den ressurskrevende siste distansen. Her kjemper man også om enkeltdistansene. Denne måten å gjøre det på betyr at jeg tenker meg den vanlige, klassiske VM-firkampen i OL-år. Dessuten åpent hvordan det blir i EM, og evt. verdenscup.
Enkeltdistansen 3000, kvinner og 5000, menn: Her erkjenner jeg at du nok har et poeng Nielsen siden du er så tydelig. Tankegangen min, er at mange som går 3000 gjerne vil gå 1500 dagen før også, og da er jo ikke veien lang til å stille i trekampen også. Om hovedfokuset er 1500, kan man også fristes til å bli med, men her blir det en avveining om man mener seg å ha større sjanse på lagtempo og/eller enkeltdistansene 500 og 1000 som kommer eller en deltakelse i sprintfirkampen.
Hvordan løse problemet med 3000/5000, menn? Det ødelegger litt av dynamikken å legge inn en hviledag allerede etter første dag. Er heller ikke så lysten på å trekke ut enkeltdistansene 5000 og 3000, og putte de inn et annet sted. Følgende er et alternativ jeg har sett for meg for å få med sammenlagt i OL: På 5000 menn og 3000 kvinner deles det bare ut medaljer som del av sammenlagtvarianten. Under distanse-VM i Inzell og VM i Calgary var det nesten samme løpere til start på 5000m, menn.
Jeg tror på et format uten nasjonskvoter med de beste I verden, om det er nederlandske, svenske eller franske utøvere.
Jeg tror at det må skje enten som en separat liga utenfor ISU, eller i resji av ISU. Det viktige er å ha alle de som vil allround samlet for å se hvem som er best.
… jeg bør antakelig justere litt på dagsprogrammene i denne modellen (det burde jeg nok allerede ha tenkt på når man ser på løpere med hovedfokus i området 1500-1000, med en «utstikker» både til 500 og lagtempo): Flytte litt på hviledagen, senerelegge lagtempo? Og tygge litt mer på innvendingen til E. Nielsen.
…
VM-allround som «Speedskating Classics» er absolutt en tanke, men man bør unngå et system med VM-allround annenhver sesong og i «Kramer-regi» de andre. Det blir et merkelig system. Usikker på om en allround-serie vil betale seg. Er nok best som et «der og da»-stevne.
…Løsningen må nok være at kvalifiseringen til 5000, menn og 3000 kvinner fortsetter via deltakelse på 500 og 1500 dagen før dagen, OG at man f.eks. må være blant de 20 beste etter to distanser for å få starte både der og å få rett til å avslutte trekampen. Et incentiv til å legge mest mulig i første dag må være at jo bedre man ligger an, jo senere par får man og får andres tider å gå på.
Med dette blir kvalifiseringen til allround litt annerledes: Enten via kvoter på 5000/3000 (har jo nettopp sagt at sammenfallet er stort mellom deltakerlistene på distansen og i allround) eller via en (forresten personlig) kvotefordeling via ett sammenlagtstevne. For deltakere som har 1500 som primærdistanse blant disse måtte allikevel klart en kvoteplass på 5000…
For løpere som hører mest til i «1500-sfæren» med en litt annet fokus, går det f.eks. an å legge inn en hviledag på mandag også.
Something like this.
Skal det være sånn at det ikke er både allround og distanse konkurranse, så.ser jeg heller at man rett og slett har en sesong til et og en til annet.
Å blande de to sammen kommer til å ta prestisje fra begge, og gjøre spesielt allround konkurranse kjedelig, fordi folk satser distanse
Tvertimot får man dobbel spenning. Trekampen blir olympisk, og ISU gir tredoble premiesummer på øvelsen for å skape balanse. 🙂 Helt greit om du fortsatt er skeptisk. Dette er et forsøk på å resonnere seg frem til en best mulig syntese-løsning.
Blir ikke dobbelt spenning. Enten blir det som allround, hvor det ikke er veldig spennende hvem som vinner hver distanse, ellers blir det som enkeltdistanse, hvor de færreste bryr seg om hvem som fører sammenlagt.
Mye bedre å skille de to
Må innrømme at jeg ikke følger tankegangen din helt ut. Det kan være en bekymring at det som du skisserer kommer til å skje, men det trenger ikke å skje. En løper kan ha flere mål når han går ut på isen; personlig rekord, kvalifiseringskrav, plassering etc. At det er uforenlig å både skulle kjempe om sammenlagt- og enkeltdistanseplassering kjøper jeg ikke.
Se på sprintfirkampen: De fleste, nye publikummere synes det er litt omstendelig med fire distanser. Endring: Kjemping om enkeltdistanser på dag en. Dag2 bryr så de fleste seg midre om enkeltdistansene, til fordel for sammenlagtkonkurransen som dessuten har vært et ekstra – og i høyeste grad relevant – tilleggskrydder på dag1. Parsammensetningen er uansett allerede slik at sammenlagtstillingen styrer på dag2.
I allround føles 500 som spennende, og man får opp takten: kommer alle seg helskinnet igjennom, på over eller under «par»? Så endres den, og vi får mange par på 5000 – en 5000 som det kan argumenteres med at ikke betyr nok. «Nerder» ser ofte ikke dette fordi de er opptatt av litt mer perifere poeng også (personlige rekorder, sesongbeste, lavlandsbeste etc). Ved å fortsette med 1500 etter 500 holder man momentum bedre oppe. Det gjør IKKE NOE om man må ha to tanker i hodet samtidig, men primærfokuset er ikke på allround på distanse nummer to. I praksis er det det som allerede skjer i dag: Kommentatorer og produsenter fokuserer på enkeltdistansene selv om de strengt tatt ikke betyr noe (tvert imot tar man seg i å tenke på hvilke spesialister som ikke er med). Allround kommer i andre rekke for folk flest – umiddelbart, og intuitivt. Så kommer analysen og ettertanken hvis det blir tid til det.
Med en 5000 hvor sammenlagtstillingen blir styrende for paroppsettet, løftes dette aspektet opp. Enkeltdistansekampen er intuitivt mer forståelig, og trenger ikke dette – tvert imot. Det samme skjer på 10 000.
Vil så kvaliteten på skøyteløpene falle? Det avhenger av et nøye gjennomtenkt oppsett, mer enn av at man må kjempe om flere ting samtidig. Prioriteringsproblematikk er ikke noe nytt på skøyter. Selv ergrer jeg meg fortsatt over at SLP ikke fikk prøvd seg på tieren i Inzell når han var i en slik kalasform. Nå hadde han en av hovedrollene på 1500, men det skulle veldig mye til for seier der. Det gjelder å komme med oppsett hvor man kan «lure» med de beste.
Jeg har ikke låst meg fast til en synteseløsning, men jeg synes du er litt for kategorisk når du avfeier muligheten som kanskje/ kanskje ikke er mer reell enn vi tror.
Må innrømme at det argumenteres godt her, og jeg er ikke (lenger) totalt avvisende. Men er det noe som helst sannsynlighet for at noe sånt vil nå gjennom hos dem som bestemmer – eller er de i virkeligheten helt nedsnødd i teamsprint og mix-stafett på nåværende tidspunkt?
Kort sagt: Er det på tide å ta opp tråden med Tron Espeli igjen?
Poeng-/eliminasjonsløp.
Et fellesstartløp litt lenger enn dagens Mass Start.
Tre «poengspurter» underveis, hvor de to beste ved hver erhverver seg fortrinnsrett i målspurten: Grønt lys. Man demper belysningen i hallen, og innfører et lyssystem koblet opp til transponderne som en integrert del av dette løpet. Et lyssystem som fasiliterer, og muliggjør forståelsen for løpere og publikum. Med nøye utvalgte mellomrum, og punkter i løpet plukkes de to bakerste løperne av – Rødt lys… Typisk vil det av sikkerhets-, og løpsdynamiske årsaker være best med slike elimineringer litt ut i løpet, og rundene etter en «poengspurt». (Ved advarsel pga uregelmessigheter: Gult lys. To advarsler: Rødt lys)
(Et rent elimineringsløp blir for farlig på skøyter på grunn av trekkspilleffekten, og manglende incentiver til å ville gå i tet og dra.)
Jeg ser for meg øvelsen som en lagøvelse, men hvor man også kan delta og/eller hevde seg på egen hånd. Fordi de to beste får «poeng» i mellomspurtene åpnes det opp for ulike taktiske scenarier: Du kan få med deg lagkameraten på en spurt og slik kontrollere feltet og hjepes ad. Du kan gå for flere mellomspurter for å hindre konkurrenter fra å erhverve seg grønt lys. Du kan velge hvilken spurt det er best å gå for for å ha krutt i bena i målspurten. Når tredje, og siste mellomspurt kommer, er det siste sjanse for en rekke løpere om man vil vinne tilslutt.
Jeg ser for meg et system hvor man sitter igjen med 8 løpere i «finalen» (altså siste delen av løpet). Et varierende antall løpere vil ha grønne lys med seg. Disse har fortrinnsrett ved målgangen. Det vil si at seerne må ha i mente at disse skal rangeres internt, og foran de øvrige ved målgang. Med ett unntak:
Jeg ser for meg et system hvor det er av betydning hvem som fortsatt er med i løpet når det er tolv løpere igjen. Om du ikke har erhvervet deg et grønt lys, blir du premiert for å være på et lag og ha satt preg på løpet ved fortsatt å være med i sluttfasen: Du får medalje av samme valør som den lagkameraten kaprer i målspurten. Man deler ut gull, sølv og bronse, men opptil to stykk av hver valør. Ulike taktiske scenarier kan inntreffe. Det mest ekstreme vil være om to lagkamerater kompiskjører hele løpet og er en og to ved alle tre poengspurtene. Da kan de defilere over mål og begge får gull. De øvrige må kjempe om sølv og bronse. Vil disse øvrige kjempe om gullet måtte de ha foretatt seg noe underveis. (Dette er et ekstremt scenario, da det i praksis vil være vanskelig å stikke av slik om man ikke har to løpere med enorm kapasitet som velfortjent klarer biffen – altså gullet). På grunn av systemet med mellomspurter og elimineringer, vil et varierende antall løpere med grønne lys være med i finalen. Jeg ser for meg at vi ikke får en vinner av løpet hvis ingen slike er med i finalen – at det i et slikt ekstremt tilfelle kun deles ut sølv og bronse.
Kompliserte løpsregler? Synes jeg ikke, men kom gjerne med ris eller ros. Dette er tanker rundt hva jeg mener kunne skapt en morsom fellesstartvariant i tillegg til den vi har nå.
Legg til i forslaget over at man muligens bør kunne erverve seg grønt lys etter den siste mellomspurten ved hjelp av å ta igjen det man definerer som hovedfeltet med en runde, og at et litt lengre fellesstartløp av og til blir uoversiktlig i forhold til hvilken runde man er på. Det siste bør man se på visuelle muligheter for å løse.
Jeg savner seriøse, norske initiativ på det området tråden berører. Det er dumt hvis det står på mangel på vilje til å tenke nytt. Få med tradisjonsaspektene – Jobb samtidig med det generelle imageproblemet som en sport for mannlige, kunnskapsrike museumsvoktere over 50 år. Sagt i beste mening!
GOD HELG!
Oppsummering fra HAL leser jeg:
https://www.facebook.com/groups/1641142542799749/permalink/2427112587536070/
Generell erfaring: Problemet med forslag til forbedringer, er at de alltid utløser motvilje, og/eller motforslag. Det er selvsagt ikke slik at vi nå står i startgropa til å kunne få gjennomført HALs forslag én etter én. (heldigvis vil da «onde «tunger replisere). Endringer er en kontinuerlig prosess, og idretten skøyter er midt inne i en slik hvor det skjer relativt mye, men hvor det er mange hensyn å ta for de som styrer og steller. Man bør også lytte til skøyteinteresserte.
Jeg fornemmer en positiv liten bris når det gjelder tanken på å få implementert en trekamp på et eller annet vis. Eller er det innbillning basert på spinkelt kildegrunnlag?
Jeg sitter for tiden med 3 (!) ulike fremtidsmodeller. Den første fikk Tron Espeli (sikkert detaljer der jeg ville flikket på nå – men den muligheten var for så vidt også et poeng den gangen).
Den andre veien har jeg presentert i denne tråden, og den tredje kan man f.eks. lese litt om her:
https://www.schaatsforum.nl/index.php?threads/welke-schaatsveranderingen-zijn-wenselijk.9194/page-17
Det er imponerende, det dere legger ned av tankekraft i forbindelse med framtida for hurtigløp. Jeg er for langt kommet til å tenke så mye i detaljer. Men her er min modell for kommende sesonger (og mye har jeg sagt flere ganger før):
VM skøyter: = stor firkamp. Årlig! ISU MÅ bidra til at det er KLINKENDE KLART at dette er det gjeveste du kan vinne innen hurtigløp. Overlegen premiering, også f.eks. sjetteplass skal smake godt. Det må legges til rette for rausere deltakerkvoter enn i dag, og flere enn nå må få ta del på avsluttende distanse.
VM sprint: Årlig! Den klassiske sprintfirkampen beholdes. Dette er det gjeveste en sprinter kan vinne i en sesong.
VM enkeltdistanser: Kuttes ut!
WC: Utvides. I antall stevner, og gjerne i disipliner og kombinasjoner også. Alle nasjoner som kan og vil må kunne stille med en deltaker pr. konkurranse. Det er sånn de får vist fram bredde i skisporten. Gjerne kortere sprintdistanser (med forbehold som jeg har nevnt tidligere). Lagsprint: (Kan bli) veldig bra! Men det er jo en parodisk kortvarig konkurranse da, sånn som den avvikles i dag. Lagtempo: Som om skøyter ikke fornyer seg. Innrømmer at jeg (og flere jeg kjenner) var negative til dette påfunnet, men så feil vi tok. Jeg elsker tanken på at DK kan odle fram et hold som vil kunne hevde seg. Håper på flere deltakende nasjoner. Hva med A- og B-divisjoner med ned- og opprykk? Hva med f.eks. lag Norge 1 og Norge 2? De får til det i WC langrenn. Fellesstart: Jeg er engstelig for farenivået. Men jeg synes at noen av de konkurransene jeg har sett har vært spennende å følge. I motsetning til f.eks. sykkel, så har det jo hendt at utbrytere har holdt helt til mål. Det er det artigste som skjer, noe det aldri gjør i sykkel. Ulempen med fellesstart på 400m bane er at det er vanskelig for tilskuere å følge med, vanskelig å identifisere stilling og løpere underveis. På ski har de det uvesenet med snøscootere og kamera som kommer tett innpå begivenhetene. Som sagt et uvesen men det er effektivt fra underholdningssynspunkt. Kanskje Kristian sine transpondertanker kan bidra til forbedringer! (I parentes: Noe jeg har likt med fellesstartene er at vinnerne har vist tydelig glede over prestasjonen. Det smitter over på de som ser på, gjør det artigere. I parløp fortrekkes det ofte ikke en mine, sjøl etter rekordløp).
Hvorfor begynner ikke verdenscupen i oktober?
Svar: Penger. Fattige forbund og fattige utøvere, det er ikke penger og økonomi. Fordi skøyter ikke har nevneverdig publikum. Publikum=billettinntekter=mediedekning= kø av rike folk som vil investere i idretten. En jeg kjenner var på fotballkamp i Barcelona for ikke lenge siden. Det mangla bare litt på 100000 tilskuere. På én kamp. Det er like mye som hurtigløp trekker av tribunetilskuere på 10 år!
Det siste var mest et hjertesukk. Skøyter blir ikke hva det var, dessverre. Men jeg håper på et mirakel.
Tror det er vanskelig å reversere det der med at VM-enkeltdistanser må innpasses. Det må i tilfelle isteden bli en VM-serie over et litt begrenset antall stevner IMO. I verdenscupen i dag er diverse kvalifiseringsaspekter ganske sentralt for i det hele tatt å få løperne til å stille. Vel kan man ønske seg mye nytt og gammelt i verdenscupen, men hva som står på programmet må være attraktivt for publikum, og så er det et spørsmål hvor mye man kan variere for at rammen Verdenscupen skal føles relevant.
Man har faktisk nå besluttet å ha A- og B-grupper på lagtempo. Vet ikke om jeg synes at det var så nødvendig. Om det hadde vært flere lag fra hver nasjon med så hadde jeg vært mer enig. En god idé! Da vel helst bare med førstelagene som tellende i verdenscupen? Ellers går det kanskje an å tenke seg fullverdige, blandede lag fra nasjoner som ikke har nok kvalifiserte løpere? Skjønt man må jo helst være samkjørte, og prioritere noe som man må få lov til å stille i mesterskap med.
På fellesstart er det vel mye lettere å komme avgårde i brudd på sykkel. Bruddene på skøyter føles dessverre oftest litt prisgitt at feltet unngår å gjøre en liten innsats, snarere enn en heroisk innsats fra den/de som går i brudd. Går likevel an å si at disse viste seg å ha hatt evnen til å slå til i riktig øyeblikk.
Det må bli mere gjevt enn i dag å vinne verdenscupen på skøyter selvfølgelig. Dette skal jo erstatte distanse-VM! Sistnevnte tar alt for mye plass i løperne sine prioriteringer.
VM allround er skøytesporten sitt store ikon, og må bare hegnes om. Der ligger det en nærmest unik tradisjon i idrettsmålestokk. Skøyter har spilt kortene sine dårlig. Ta Oslo/Bislett som eksempel. VM 1979 definerte (jada, et utvaska in- uttrykk) Oslo den helga, det var bare raringer som ikke var opptatt av det. Ti år seinere hadde det dunsta bort, hva skjedde?
Litt bort fra HAL sitt fine opptrekk til fornyingsideer dette. Noe nytt må vi finne på! Men det blir helt kleint (!) å grave ned det mest verdifulle av alt. Og det er jo det som skjer nå.
