«Europacupen» i Kristiansund ble en komplett fiasko, da det viste seg at ingen ville være med. Kan det ha noe å gjøre med at Arena Nordvest er Europas tregeste bane, og at det var åpent tysk mesterskap i Inzell samtidig?

Sist fredag lærte vi om ISUs særdeles usympatiske klappjakt på Samuli Suomalainen og andre uverdige verdenscup-løpere. Dermed ble det to skøyte-flauser på en gang, og vi føler et akutt behov for å tenke konstruktivt i stedet for å grave oss ned. Om «Lex Suomalainen» er det uansett så mye å si at det nesten blir vanskelig å stokke ordene. Skal vi nøye oss med å konstatere at hensikten er tvilsom, og at middelet ikke kommer til å virke?

Samuli Suomalainen: Finsk moro i verdenscupen (Skøyter 15.46.6, 6.desember 2018).

Kanskje kommer ISU selv også til å oppdage dette etter hvert, men vi tviler faktisk. Troen på de nominelle tidenes fortreffelighet er så utbredt at den gjennomsyrer hele skøytefamilien både internasjonalt og nasjonalt. Vi har en stygg mistanke om at dette også er en stor del av årsaken til at løpere fra Sveits, Østerrike, Tsjekkia, Belgia, Finland og Storbritannia heller velger Inzell enn Kristiansund, til tross for at sistnevnte kunne lokke med europacup-poeng. Jakten på de evinnelige tidskravene tvinger løperne til å oppsøke de kunstig stimulerte banene (les: høy lufttemperatur og lavt lufttrykk) så ofte som de bare kan.

Men så var det dette med å tenke konstruktivt… Nå kan det være en løsning for europacupen på sikt også. Kanskje kan den ha en fremtid i nært kompaniskap med junior verdenscup, som tross alt har en jevnt stor deltakerbase men litt for få stevner.

Men vi tror også at det kan være verdt å tenke over følgende refleksjoner, skrevet av tidligere skøyteløper Sebastian Falk.

Så la det være den konstruktive avslutningen! Fortsatt god søndag.