ISU skaper problemer for Ida og Ragne

Norges andre plass i A-gruppene på 1000 m og 1500 m er i faresonen foran verdenscup-starten i Minsk. Årsaken: En ny regel som er innført av det internasjonale skøyteforbundet ISU.

Verdenscupens system med A-grupper og B-grupper tør være kjent for de fleste. Like kjent er kanskje ikke reglene for hvem som får gå i A-gruppene når sesongen starter, men fram til årets sesong har disse faktisk vært velsignet enkle. A-gruppene har stort sett 20 deltakere pr. distanse, og disse 20 plassene går da til de landene som besatte de 20 øverste plassene i verdenscupen året før.

Hvis vi tar 1500 m for kvinner som et eksempel, så blir fordelingen som følger med denne regelen: Nederland 5, Russland 4, Japan 2, Polen 2, Norge 2, USA 1, Canada 1, Italia 1, Tsjekkia 1, Kina 1. Det har videre vært opp til landene selv å velge hvem de vil gi plass i A-gruppene, selvsagt forutsatt at vedkommende løper har oppnådd de ganske strenge tidskravene som gjelder for å delta i verdenscupen som sådan.

Alt greit så langt?

Ikke ifølge det internasjonale skøyteforbundet ISU. Deres tekniske komité hurtigløp (TKH) har nemlig innført en ny regel foran årets sesong, og den lyder som følger i vår oversettelse:

«Bare løpere blant de 30 beste på ISUs tidsranking er berettiget til å delta i gruppe A på vedkommende distanse(…)»

Den tidsrankingen det vises til her er eksakt den samme som gjelder for å kvalifisere seg til verdenscupen. Dvs. at løperne rangeres etter sin beste tid i såkalte approberte stevner i perioden fra 01.07.2018. Og bare de 30 beste påmeldte deltakerne etter denne lista er altså berettiget til å delta i gruppe A.

Hva betyr dette i praksis? Ikke så mye, kan man kanskje anta. En plassering blant de 30 beste høres jo overkommelig ut, liksom. Problemet er at dette stemmer ikke i virkelighetens verden. Det ISU har glemt å ta betraktning er rett og slett at banene er veldig forskjellige, hvilket skulle være enkelt å se bare ved å studere fjorårets vinnertider på nettopp 1500 m for kvinner:

  • Obihiro 1.55,03
  • Tomakomai 1.58,74
  • Tomaszów Mazowiecki 1.57,32
  • Heerenveen 1.53,30
  • Hamar 1.55,89
  • Salt Lake City 1.49,83

Differansen mellom raskeste og tregeste bane er så stor at det blir nesten komisk å tenke på at disse resultatene skal vurderes etter samme skala.

 

Fra to plasser til én

Men la oss gå nærmere inn på eksemplet Ragne Wiklund: Hun begynte sesongen med et godt resultat i Obihiro; så godt at hun rykket opp fra B til A. Hun fikk deretter gå fire konkurranser i A-gruppa, med resultatene 15-15-19-16. Hadde det ikke vært for at finalen gikk med kun tolv deltakere ville hun ha fått avslutte verdenscupsesongen på verdens raskeste bane i Salt Lake City. Til overmål hadde hun sesongens svakeste resultat i Heerenveen, altså i den konkurransen der forholdene var på sitt beste (sett bort fra SLC).

Ut fra disse resultatene virker det vel rimelig at Norge bør ha to plasser i A-gruppa når årets sesong starter? Den gang ei. Med ISUs tidsranking anvendt på de løperne som vi tror stiller til start i Minsk, kommer grensen rundt 1.57,50. Dermed er det kun Ida Njåtun (1.53,50) av de norske løperne som er sikker på å være berettiget, mens Ragne Wiklund (1.57,59) langt fra er sikker, og Sofie Haugen (2.01,13) kan se langt etter en plass i A-gruppa. For ordens skyld minner vi om at sistnevnte ble nr. 2 i uttaksløpet på Hamar; knepent foran Wiklund ved den anledningen.

På 1000 m for kvinner er situasjonen tilsvarende, men da i disfavør av Ida Njåtun. Norges antatt beste løper på distansen – nr. 13 i verdenscupen 2019 – står i fare for å bli degradert til B-gruppa, mens vår nest beste (Hege Bøkko) antakelig er i det gode selskap fra første løp. Også her kan Norge altså gå glipp av en plass som i utgangspunkt var «opptjent» i fjor.

 

Haugen: – De beste må på TV
– Hva er poenget med dette, Øystein Haugen, medlem i TKH?

– Bakgrunnen for regelendringen var at man har sett flere eksempler på at løpere som ikke har hatt A-gruppenivå har fått plass grunnet prestasjoner fra tidligere løpere fra samme nasjon. Dette gjelder da i første verdenscuprunde. I påfølgende runder er det rankingen fra foregående runde som gjelder.

A-gruppa er ISUs TV-produkt, og man jobber hele tiden med å få dette produktet så godt som mulig – det er i alles interesse. Det vil si at man ønsker de beste løperne i denne gruppen.

Så vil det alltid være slik at en kan finne eksempler på at det slår «uheldig» ut for en løper. Det ligger litt i toppidretten sin natur – det er alltid noen som ikke kommer med. Men i det lange løp så er intensjonen at produktet hurtigløp skal være så godt som mulig, og at de beste går i A-gruppa.

Vi har også spurt Øystein Haugen – med eksemplet 1500 m kvinner i mente – om det overhodet er mulig eller aktuelt for ISU å gjøre noe med den nye regelen med virkning for årets sesong?

– Det vil nok alltid ved en endring i regel komme opp en del spørsmål. Hvorvidt en regel blir en «suksess» vet man ikke før det er gått noe tid, men man jobber hele tiden med å endre til noe bedre.

Inntil ISU eventuelt ombestemmer seg, gjelder da følgende for de løperne som degraderes til gruppe B pga. den nye regelen: De må kjempe seg tilbake til A-gruppa på egen hånd. Dette kan gjøres i første løp ved å være blant de tre beste i B-gruppa. Vi kan ikke gjøre stort annet enn å ønske lykke til!

Følg diskusjonen foran verdenscupåpningen i Minsk!

 

Bildet: Ida Njåtun og Ragne Wiklund i samløp, EM 2019 (nrk.no)

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.