Vi sitter igjen med noen spørsmål etter årets allround-VM. For eksempel: Gitt at et land vinner 11 VM-medaljer i løpet av en periode – hva er egentlig sannsynligheten for at ingen av disse er i gull?
Akkurat dette spørsmålet har vi faktisk funnet svaret på; du finner det litt lengre nede i artikkelen.
Sablikova for femte gang!
Martina Sablikova (31) er i ferd med å bli skøytesportens «Fugl Føniks». I fjor var det sikkert en del som mente at hennes dager i verdenstoppen var talte, men så kommer hun tilbake denne sesongen – kanskje sterkere enn noen gang. I Calgary satte hun 2 utrolig velkalkulerte verdensrekorder (3.53,31 og 6.42,01), men hun var også veldig nær sine personlige rekorder på de korte distansene.
Sammenlagt ble det en poengsum som bare overgås av Cindy Klassens verdensrekord, og Sablikova greide dermed kunststykket å danke ut den regjerende mester Miho Takagi. Men Takagi gikk også et veldig godt mesterskap, hvilket faktisk gjelder gledelig mange av de kvinnelige VM-deltakerne. Nivået var så høyt at hjemmefavoritten Ivanie Blondin ikke ble kvalifisert for siste distanse – til tross for både 4.01 på 3000 m og tredjeplass på 1500 m.
Tilbake til Sablikova: VM-titlene hennes fra 2009, 2015, 2016 og 2019 bringer henne opp blant de «fire store» på kvinnesiden (Niemann-Stirnemann, Wüst, Sablikova og Kania). Se hele medaljeoversikten her. Årets europamester Antoinette de Jong ble nr. 3 i kvinneklassen, mens Ireen Wüst havnet utenfor pallen for første gang på 13 (!) år. Også Carlijn Achtereekte lurte seg forbi den gamle mester denne gangen.
Begge de to norske deltakerne Njåtun og Wiklund noterte seg for nye personlige rekorder på 500 m, men de greide ikke å følge helt opp på resten av distansene. Ida Njåtun fikk likevel med seg en hederlig 10.plass fra mesterskapet, hvilket må betegnes som helt OK ut fra sesongen for øvrig.
Forbannelsen
Innledningsvis hadde vi en liten VM-quiz. Svaret kommer her: (2/3) 11 = 1,2 %. Oppgaven bygger på antall medaljer som Norge har vunnet i allround-VM siden Johann Koss vant for siste gang i 1994. Ingen av disse har altså vært av edleste valør, hvilket rett og slett er en endelig bekreftelse på at vi snakker om en ond sirkel – eller en forbannelse, om man vil. Det er kanskje flere enn oss som lurer på når denne onde sirkelen skal brytes?
I år var sjansen kanskje bedre enn noen gang, men det meste tyder vel nå på at vår mann Sverre Lunde Pedersen hadde prikket inn formen noen uker for tidlig i år.
Norsk forbannelse eller ei – denne oppsummeringen ville ikke ha vært fullkommen uten en skikkelig honnør til Patrick Roest for et briljant gjennomført mesterskap, der han også fikk med seg sin aller første verdensrekord: 35,74 – 6.08,27 – 1.43.31 – 12.51,17 = 145,561 p!
Pedersen noterte seg for fem turer på seierspallen, inkludert sølvmedaljen sammenlagt, en distanseseier på 1500 m, og norsk rekord med 146,075 p. Sven Kramer var denne gang med som hjelpegutt for Roest, men han ble i tillegg nr. 3.
(Faksimiler fra isu.org)
Krisetid for allround, menn?
Hvis vi ser bort fra de nevnte og et par til som også holder et høyt nivå, lurer det pr. 2019 noen grå skyer i horisonten for mannlig allround. Alt for mange av de beste løperne på distansenivå bryr seg kun om sine spesialdistanser, og således deltar de særdeles sporadisk i firkamper.
Selv om det nå kun er fire par på siste distanse i VM får vi gang på gang oppleve såkalte «buljongpar». Det aller verste er kanskje at vi tar oss selv i å lure på om løperne gjør sitt beste, eller om de egentlig tenker mer på sommerferien eller verdenscupavslutningen. Som en illustrasjon på miséren: Denne gangen var både Henriksen og Bøkko inne i kampen om en plass blant de åtte beste etter første dag, selv om begge hadde prestert veldig skuffende 5000-metere.
Det er kort og godt vanskelig å se hvordan allround-krisen kan snus uten at det blir tatt skikkelig grep fra det internasjonale skøyteforbundet ISUs side.
Fra arkivet: «Et enkelt svar på et vanskelig spørsmål»
Tilbake til nordmennene: Henriksen gikk tilsammen tre gode løp og ble best av de nest beste: nr. 6. Bøkko fikk sin svakeste plassering siden debuten i 2005. 
Og dermed var det slutt på mesterskapssesongen 2019! Neste år er det samlet sprint- og allround-VM på Hamar, og vi håper sterkt at dette blir sesongens høydepunkt på alle vis.
I mellomtiden ser vi fram til verdenscupfinalen i Salt Lake City førstkommende helg. Følg diskusjonen her.
Komplette resultater fra VM i Calgary: Kvinner / menn
ISUs oppsummeringer:
Bøkko var skuffende på alt unntatt 500 m. Men 5000-meteren til Henriksen var på linje med det han har prestert tidligere i sesongen.
Ellers er det bare naturlig at løpere som ikke har medaljesjanser i sammendraget tenker på at det er verdenscupfinale bare ei uke etter VM. Å legge verdenscupfinalen slik er egentlig en slags VM-sabotasje.