Uttrykket «å få en god start» er velkjent. Men starteren har kanskje mer makt enn man liker å tenke på.
Under den meget omtalte nederlandske OL-kvalifiseringen i romjula ble Daidai Ntab, ranket nr. 7 i verden på 500 m, disket på sin spesialdistanse. Årsaken: to «tjuvstarter».
I etterkant har Ntab beklaget seg over at starteren holdt løperne lenge, og på den måten gitt uttrykk for at han ikke var den eneste skyldige i sin egen diskvalifikasjon.
Dette har fått den tidligere skøyteløperen Beorn Nijenhuis til å ta opp hansken. Nijenhuis tar til orde for en fast startprosedyre som består i at det skal gå et visst tidsintervall fra starteren sier «ready» til startskuddet går. Og feilstart skal bare bli dømt dersom løperen krysser linja før skuddet går.
Bakgrunnen for Nijenhuis’ engasjement stikker imidlertid dypere enn én enkelt diskvalifikasjon i den nederlandske OL-kvalifiseringen. For et par år siden var han involvert i et forskningsprosjekt som undersøkte den mulige sammenhengen mellom selve startprosedyren og sluttresultatet på skøytebanen.
Nijenhuis og hans kompanjonger undersøkte her den mulige sammenhengen mellom
- X = startprosedyren, målt i tid fra «ready» til «start», og
- Y = sluttiden
for de olympiske skøyteløpene (500 m) i OL 2010.
Som vi husker, ble 500 m den gangen avholdt som to løp, slik at det er mulig å se bort fra den forskjellen i nivå som nødvendigvis foreligger mellom deltakerne. Det forskerne så på, var således differansen mellom 1. og 2.løp for hver enkelt løpers X- og Y-verdier.
Tideler å tjene
Resultatet vises i grafen nedenfor. X-aksen står for endringen i tid på startprosedyren, og Y-aksen for endringen i slutt-tid på 500 m. Og konklusjonen er klar; med en statistisk sikkerhet på hele 99,7 % slås det fast at det er en positiv sammenheng. Sammenhengen betyr at jo lengre tid startprosedyren tar, desto dårligere sluttid får løperne.
Mens starterens innsats ideelt sett skal være nøytral og ikke påvirke resultatet, vil han iht. dette prosjektet være «ansvarlig» for så mye som 12 % av spredningen i sluttider i en gitt konkurranse. Og forklaringen bak er psykologisk: Jo lenger starteren holder løperne tilbake, desto verre blir det å opprettholde konsentrasjonen og reagere raskt når skuddet går.
For å si det brutalt: En korrupt starter som ønsker å påvirke resultatet til ulempe for en gitt løper, kan sørge for å holde denne løperen ekstra lenge i starten. Holder han ett sekund lengre, vil løperen i gjennomsnitt tape 0,17 sekunder på 500-meteren. Dette kan bety mange plasser i et 500-meterløp på høyeste nivå!
Fra arkivet: Fordelen ved siste indre påvist enda en gang
Epilog
Hva har så skjedd etter at de nederlandske forskerne presenterte sine funn i slutten av 2015? Vi har kontaktet Edwin Dalmaijer fra Institutt for eksperimentell psykologi ved Universitetet i Oxford, som også var med på prosjektet den gangen. Han forklarer noe resignert at de publiserte funnene skapte en intens diskusjon, særlig i Nederland, der både vitenskapen og mer folkelige stemmer deltok.
Men så ebbet det hele ut. Forskerne har ikke blitt kontaktet av det internasjonale skøyteforbundet ISU, og de har heller ikke fulgt opp med nyere studier av sammenhengen. Han er likevel overbevist om at eventuelle slike ville ha gitt samme resultat: At den gjeldende startprosedyren er urettferdig, og det er opp til ISU å gjøre noe med dette.
Nijenhuis: – Er «tradisjon» og «kultur» viktigere enn rettferdighet?
Les videre:
Gjeldende startprosedyre iht. ISUs regelverk
Life is unfair, and so are racing sports (www.frontiersin.org, 28.10.2015)
Is skating really unfair? Yes, even in extra stringent analysis (www.pygaze.org, 29.10.2015)
Is skating really unfair? Yes, even at 100m times (www.pygaze.org, 11.11.2015)
Kilde: Edwin Dalmaijer, Universitetet i Oxford
Les også: Lunken respons fra ISU og NSF
Bildet øverst: Magnus Johansen til start på Frogner stadion, 1909
(foto: Anders Wilse Beer, digitaltmuseum.no)