Skøytesporten er inne i et skikkelig paradigmeskifte, og rekordene har falt i stort tempo de siste sesongene. Men verdenscupfinalen ble en fornyet bekreftelse på at det fortsatt er én bane som er raskere enn de fleste.
Endelig ble det morsomt å se på skøyter igjen! For nå har vi sett lyset: Torstein Bae er vår profet, og Twitter-meldinger fra tilfeldig forbipasserende er vår hellige skrift.
Med ujevne mellomrom har vi hittil presentert kavalkader av nyheter fra inn- og utland. Dette skal nå bli en månedlig foreteelse, og hvis det går som vi ønsker kan man notere seg den 15. som en nøkkeldato – hver måned altså.
Vi fikk spektakulære lavlandsforhold i Heerenveen denne helga. Dermed ble det også satt et par «verdensrekorder», og til og med to tilsvarende norske. Helhetsinntrykket for Norges del blir ellers – mange gode tider, men lite å glede seg over når det gjelder plasseringer. Og for en del av løperne peker pilene rett og slett for mye nedover.
Er det noen hos Norges Skøyteforbund som leser dette? I så fall har vi et budskap til dere. Når vi går over i det nye året, er det noe som heter EM sprint, og ikke lenge etterpå kommer også VM sprint. Dette må dere ta hensyn til når vi kommer til neste verdenscuphelg.
Det er 45 løpere som er inne på Skøyterankings 1000-meterliste for november. Ingen av disse er fra Finland. Faktisk må vi «jukse» litt og gå helt ned til en høyst uoffisiell 98.plass (!) for å finne beste finne. Likevel dukker nettopp denne mannen opp i A-gruppa i verdenscupen – helg etter helg etter helg. Les mer om hvordan dette kunne skje.
Ti år og ni måneder skulle det ta før verdenscup-sirkuset igjen våget seg utendørs – siden forrige visitt på den gamle Inzell-banen i 2008. Og dermed ble det satt en rekke nye utendørsrekorder, hvilket vi kommer tilbake til nedenfor. Men ærlig talt: ISU. Ikke la det gå nye ti år til neste gang.
Så var det endelig klart for verdenscup på skøyter igjen! Siden sist har vi mistet mange av de gamle kjenningene, men dermed blir det også plass til nye fjes på seierspallen, så det får vi vel bare se positivt på. I tillegg er det fortsatt en del «gamlinger» å dra kjensel på både på TV-skjermen og resultatlistene.
Denne uka drar vi i gang en skikkelig nasjonal dugnad, hvor alle kroniske nordmenn kan og bør stille opp. Målet? Å slå nederlenderne ned i treskoene, så klart.
