Forumsvar Lagt Inn
-
Innlegg
-
Oppsummering fra HAL leser jeg:
https://www.facebook.com/groups/1641142542799749/permalink/2427112587536070/
Generell erfaring: Problemet med forslag til forbedringer, er at de alltid utløser motvilje, og/eller motforslag. Det er selvsagt ikke slik at vi nå står i startgropa til å kunne få gjennomført HALs forslag én etter én. (heldigvis vil da «onde «tunger replisere). Endringer er en kontinuerlig prosess, og idretten skøyter er midt inne i en slik hvor det skjer relativt mye, men hvor det er mange hensyn å ta for de som styrer og steller. Man bør også lytte til skøyteinteresserte.
Jeg fornemmer en positiv liten bris når det gjelder tanken på å få implementert en trekamp på et eller annet vis. Eller er det innbillning basert på spinkelt kildegrunnlag?
Jeg sitter for tiden med 3 (!) ulike fremtidsmodeller. Den første fikk Tron Espeli (sikkert detaljer der jeg ville flikket på nå – men den muligheten var for så vidt også et poeng den gangen).
Den andre veien har jeg presentert i denne tråden, og den tredje kan man f.eks. lese litt om her:
https://www.schaatsforum.nl/index.php?threads/welke-schaatsveranderingen-zijn-wenselijk.9194/page-17
Poeng-/eliminasjonsløp.
Et fellesstartløp litt lenger enn dagens Mass Start.
Tre «poengspurter» underveis, hvor de to beste ved hver erhverver seg fortrinnsrett i målspurten: Grønt lys. Man demper belysningen i hallen, og innfører et lyssystem koblet opp til transponderne som en integrert del av dette løpet. Et lyssystem som fasiliterer, og muliggjør forståelsen for løpere og publikum. Med nøye utvalgte mellomrum, og punkter i løpet plukkes de to bakerste løperne av – Rødt lys… Typisk vil det av sikkerhets-, og løpsdynamiske årsaker være best med slike elimineringer litt ut i løpet, og rundene etter en «poengspurt». (Ved advarsel pga uregelmessigheter: Gult lys. To advarsler: Rødt lys)
(Et rent elimineringsløp blir for farlig på skøyter på grunn av trekkspilleffekten, og manglende incentiver til å ville gå i tet og dra.)
Jeg ser for meg øvelsen som en lagøvelse, men hvor man også kan delta og/eller hevde seg på egen hånd. Fordi de to beste får «poeng» i mellomspurtene åpnes det opp for ulike taktiske scenarier: Du kan få med deg lagkameraten på en spurt og slik kontrollere feltet og hjepes ad. Du kan gå for flere mellomspurter for å hindre konkurrenter fra å erhverve seg grønt lys. Du kan velge hvilken spurt det er best å gå for for å ha krutt i bena i målspurten. Når tredje, og siste mellomspurt kommer, er det siste sjanse for en rekke løpere om man vil vinne tilslutt.
Jeg ser for meg et system hvor man sitter igjen med 8 løpere i «finalen» (altså siste delen av løpet). Et varierende antall løpere vil ha grønne lys med seg. Disse har fortrinnsrett ved målgangen. Det vil si at seerne må ha i mente at disse skal rangeres internt, og foran de øvrige ved målgang. Med ett unntak:
Jeg ser for meg et system hvor det er av betydning hvem som fortsatt er med i løpet når det er tolv løpere igjen. Om du ikke har erhvervet deg et grønt lys, blir du premiert for å være på et lag og ha satt preg på løpet ved fortsatt å være med i sluttfasen: Du får medalje av samme valør som den lagkameraten kaprer i målspurten. Man deler ut gull, sølv og bronse, men opptil to stykk av hver valør. Ulike taktiske scenarier kan inntreffe. Det mest ekstreme vil være om to lagkamerater kompiskjører hele løpet og er en og to ved alle tre poengspurtene. Da kan de defilere over mål og begge får gull. De øvrige må kjempe om sølv og bronse. Vil disse øvrige kjempe om gullet måtte de ha foretatt seg noe underveis. (Dette er et ekstremt scenario, da det i praksis vil være vanskelig å stikke av slik om man ikke har to løpere med enorm kapasitet som velfortjent klarer biffen – altså gullet). På grunn av systemet med mellomspurter og elimineringer, vil et varierende antall løpere med grønne lys være med i finalen. Jeg ser for meg at vi ikke får en vinner av løpet hvis ingen slike er med i finalen – at det i et slikt ekstremt tilfelle kun deles ut sølv og bronse.
Kompliserte løpsregler? Synes jeg ikke, men kom gjerne med ris eller ros. Dette er tanker rundt hva jeg mener kunne skapt en morsom fellesstartvariant i tillegg til den vi har nå.
Denne helgen er det ett internasjonalt, godkjent stevne på kalenderen. Det omtalte stevnet i Hailar i Kina. Årets skøyteløper så langt denne sesongen – NING Zhongyan – har i likhet med en rekke landsmenn og -kvinner oppholdt seg i Calgary. Det bærer sesongbestelistene preg av.
https://www.speedskatingresults.com/index.php?p=14
Er disse fortsatt i Canada? Nye «Time Trials» i Calgary imorgen, lørdag.
http://liveresults.oval.ucalgary.ca/
http://results.oval.ucalgary.ca/Competition/Results.aspx?event_id=634&comp_id=5513
Mjøsteam/Wang Toppidrett Hamar er fortsatt i byen. Skal de delta imorgen?
(Forøvrig ser Team Sørmarka ut til å oppholde seg hjemme, og skøytelandslaget i Portugal. Hvor er Team Sprint? Nå savner vi flere norske på listene. Kun Ida Njåtun inne blant de 20 p.t).
Må innrømme at jeg ikke følger tankegangen din helt ut. Det kan være en bekymring at det som du skisserer kommer til å skje, men det trenger ikke å skje. En løper kan ha flere mål når han går ut på isen; personlig rekord, kvalifiseringskrav, plassering etc. At det er uforenlig å både skulle kjempe om sammenlagt- og enkeltdistanseplassering kjøper jeg ikke.
Se på sprintfirkampen: De fleste, nye publikummere synes det er litt omstendelig med fire distanser. Endring: Kjemping om enkeltdistanser på dag en. Dag2 bryr så de fleste seg midre om enkeltdistansene, til fordel for sammenlagtkonkurransen som dessuten har vært et ekstra – og i høyeste grad relevant – tilleggskrydder på dag1. Parsammensetningen er uansett allerede slik at sammenlagtstillingen styrer på dag2.
I allround føles 500 som spennende, og man får opp takten: kommer alle seg helskinnet igjennom, på over eller under «par»? Så endres den, og vi får mange par på 5000 – en 5000 som det kan argumenteres med at ikke betyr nok. «Nerder» ser ofte ikke dette fordi de er opptatt av litt mer perifere poeng også (personlige rekorder, sesongbeste, lavlandsbeste etc). Ved å fortsette med 1500 etter 500 holder man momentum bedre oppe. Det gjør IKKE NOE om man må ha to tanker i hodet samtidig, men primærfokuset er ikke på allround på distanse nummer to. I praksis er det det som allerede skjer i dag: Kommentatorer og produsenter fokuserer på enkeltdistansene selv om de strengt tatt ikke betyr noe (tvert imot tar man seg i å tenke på hvilke spesialister som ikke er med). Allround kommer i andre rekke for folk flest – umiddelbart, og intuitivt. Så kommer analysen og ettertanken hvis det blir tid til det.
Med en 5000 hvor sammenlagtstillingen blir styrende for paroppsettet, løftes dette aspektet opp. Enkeltdistansekampen er intuitivt mer forståelig, og trenger ikke dette – tvert imot. Det samme skjer på 10 000.
Vil så kvaliteten på skøyteløpene falle? Det avhenger av et nøye gjennomtenkt oppsett, mer enn av at man må kjempe om flere ting samtidig. Prioriteringsproblematikk er ikke noe nytt på skøyter. Selv ergrer jeg meg fortsatt over at SLP ikke fikk prøvd seg på tieren i Inzell når han var i en slik kalasform. Nå hadde han en av hovedrollene på 1500, men det skulle veldig mye til for seier der. Det gjelder å komme med oppsett hvor man kan «lure» med de beste.
Jeg har ikke låst meg fast til en synteseløsning, men jeg synes du er litt for kategorisk når du avfeier muligheten som kanskje/ kanskje ikke er mer reell enn vi tror.
…Løsningen må nok være at kvalifiseringen til 5000, menn og 3000 kvinner fortsetter via deltakelse på 500 og 1500 dagen før dagen, OG at man f.eks. må være blant de 20 beste etter to distanser for å få starte både der og å få rett til å avslutte trekampen. Et incentiv til å legge mest mulig i første dag må være at jo bedre man ligger an, jo senere par får man og får andres tider å gå på.
Med dette blir kvalifiseringen til allround litt annerledes: Enten via kvoter på 5000/3000 (har jo nettopp sagt at sammenfallet er stort mellom deltakerlistene på distansen og i allround) eller via en (forresten personlig) kvotefordeling via ett sammenlagtstevne. For deltakere som har 1500 som primærdistanse blant disse måtte allikevel klart en kvoteplass på 5000…
For løpere som hører mest til i «1500-sfæren» med en litt annet fokus, går det f.eks. an å legge inn en hviledag på mandag også.
Something like this.
Mest interessant at det bekreftes at det ikke blir noe «Super-NM» over tre dager. Hvor blir det av NM-enkeltdistanser – og hvor? Det blir tydeligvis ikke på Hamar i romjula. Pending?
Ellers litt interessant dette med nasjonalanleggsavtalen.
Takk for tilbakemeldinger! Dette er gøy (kom igjen HAL).
Slik har jeg tenkt: Under sprintfirkampene avgjøres enkeltdistansene 500 og 1000 første dag. Noen kvalifiserte løpere vil nok hoppe av løpene 2.dag, tirsdag, men ville du spart løpere som deretter ikke skulle i aksjon før på lagsprinten på fredag, E. Nielsen? De er vel interessert i å konkurrere når det er VM? Ville andre dag ha gått ut over det å optimalisere sjansene på lagsprinten? Jeg liker tanken på første dag hvor man BÅDE følger med på enkeldistanse og sammenlagt. Det går an å se på dette som en STYRKING av sammenlagtkonseptet. Fordi 2. dag ikke blir like kruttsterk på samme vis, står det også lagtempo på programmet den dagen.
Haarberg: Klar over det uvanlige med å vente så lenge med avgjørelsene i firkampene. Tenkt som en cliffhanger hvor man venter med å få utløst spenningen til den store finalen: den ressurskrevende siste distansen. Her kjemper man også om enkeltdistansene. Denne måten å gjøre det på betyr at jeg tenker meg den vanlige, klassiske VM-firkampen i OL-år. Dessuten åpent hvordan det blir i EM, og evt. verdenscup.
Enkeltdistansen 3000, kvinner og 5000, menn: Her erkjenner jeg at du nok har et poeng Nielsen siden du er så tydelig. Tankegangen min, er at mange som går 3000 gjerne vil gå 1500 dagen før også, og da er jo ikke veien lang til å stille i trekampen også. Om hovedfokuset er 1500, kan man også fristes til å bli med, men her blir det en avveining om man mener seg å ha større sjanse på lagtempo og/eller enkeltdistansene 500 og 1000 som kommer eller en deltakelse i sprintfirkampen.
Hvordan løse problemet med 3000/5000, menn? Det ødelegger litt av dynamikken å legge inn en hviledag allerede etter første dag. Er heller ikke så lysten på å trekke ut enkeltdistansene 5000 og 3000, og putte de inn et annet sted. Følgende er et alternativ jeg har sett for meg for å få med sammenlagt i OL: På 5000 menn og 3000 kvinner deles det bare ut medaljer som del av sammenlagtvarianten. Under distanse-VM i Inzell og VM i Calgary var det nesten samme løpere til start på 5000m, menn.
Vil nok en gang skryte av Arild Gjerdes glimrende oppkjøring til sesongen: Serien med presentasjon av nasjonale adelskalendre som foldes ut på forum for skøytehistorie. For egen del er jeg ikke så opptatt av adelskalendre: Informasjon om de enkelte løpere i stort og de enkelte land er artigst. Kunne blitt supplert med en del her og der etter min ringe viten, men oftest ny,artig info. Det nevnes at det er 12 724 løpere p.t i databasen som har fullført stor firkamp for menn? Jeg ville ha valgt et litt annet mål på bredde og utbredelse, men skjønner naturligvis at målgruppen er mest opptatt av allround. Aktive løpere (menn og kvinner) i fjor:
Super-VM:
Lørdag: 500m allround, menn og kvinner. 1500m, enkeltdistanse og allround. Begge kjønn.
Søndag: 5000m, menn. Enkeltdistanse og allround. Tilleggstatus som avsluttende distanse i den nye medaljeøvelsen trekamp. En øvelse med fremtidig Olympisk status. 3000m, kvinner. Enkeltdistanse, allround og trekampavslutning.
Mandag: 500 og 1000m begge kjønn. Enkeltdistansene avgjøres, samtidig som disse inngår i sprintfirkampene for begge kjønn.
Tirsdag: 500 og 1000m for begge kjønn som avslutning på sprintfirkampene. Lagtempo begge kjønn.
Onsdag: Hviledag.
Torsdag: «Maraton» begge kjønn. (Det er her jeg nå ser for meg en «poeng-/eliminasjons»-variant).
Fredag: Lagsprint, begge kjønn. Mass Start begge kjønn, Supersprint begge kjønn. 1. dag.
Lørdag: Supersprint, begge kjønn. 2. dag. 10 000m, menn. Enkeltdistanse, og avslutningen av den klassiske firkampen hvor man altså «tar opp igjen tråden» fra helga før. 5000m for kvinner. Enkeltdistanse, og avslutningen av firkampen for kvinner.
Dette gir en rikholdig, variert meny for publikum hvor målsetningen/forhåpningen er at programmet ikke blir for hardt for løperne. Ulike preferanserammer /spesialisering gjør at det ikke skal være nødvendig å måtte prioritere bort for mye. (Ideelt sett hadde det tvertimot vært artig hvis enkelte løpere mektet å delta både i trekamp, sprintfirkamp og avslutte allround-firkampen! Hviledagen kan plasseres annerledes osv…)
Dette er altså et synteseforslag hvor «alt skal med». «Light-utgaven» jeg har fundert litt på i det siste trekker ut firkamp og supersprint som isteden opphøyes som «Monument»-stevner på kalenderen. (Arbeidstittel)
Sammenlagt hektes på enkeltdistansene. Basert på visse små undersøkelser foreslår jeg en ekstrakvote på 10 ihvertfall i herreklassene – Kanskje ikke fullt så mange på damesiden. Det blir to ruter man kan kvalifisere seg via: Enten via et separat sammenlagtstevne i verdenscupen, eller at man er kvalifisert på begge enkeltdistansene i sprint eller 1500+5000/3000 pluss at man her må ha klart en limittid på 500.
Fordi enkelt land ender opp med litt større nasjonskvoter enn normalt per distanse (maks 2-3?) foreslår jeg at man opererer på samme vis som man gjør ved nasjonskvotebestemmelser: Man «ser forbi» løpere på enkeltdistanseresultatlista. Stiller det eksempelvis 5 nederlendere, teller bare de 3 beste på enkeltdistansen (2 på 10 000, menn og 5000, kvinner). På fjerde og siste distanse i firkampene kan bare 3 fra hvert land komme med.
Det femte i rekken av innlegg fra HAL:
https://www.facebook.com/groups/1641142542799749/permalink/2421772818070047/
Dessverre ikke så interessant lesning denne gangen.
– Fellesstartløsningen er pussig. Hvert heat lever sitt eget liv, og tidene blir produktet av samarbeid i hvert av disse.
– Rent eliminasjonsløp blir for farlig. Det må incentiver til i front for å vinne spurter også – ikke bare spurter hvor poenget er å unngå å bli eliminert. Et løp med regler som skaper en spennende dynamikk, og er sikkerhetsmessig forsvarlig.Jeg kommer om noen dager tilbake til en repetisjon av mitt «poeng-/eliminasjonsløp»- forslag.
Når det gjelder endring av distanser basert på antall runder istedenfor meter, så fjerner HAL seg fra å bli tatt seriøst synes jeg – hvis jeg skal være litt «brutal».
Artiklene sett under ett, så applauderer jeg likevel HAL sitt initiativ, og enkelte forslag. Også litt blandet kvalitet på kommentarene, men alt i alt applauderer jeg initiativet, og håper at debatten ikke blir lagt død.…Vi har altså en nå-situasjon hvor ISU tilsynelatende gir uttrykk for at de i fremtiden kun vil ha ETT VM per sesong. Deretter «holder de alt åpent». Det vil si at den alterneringsmodellen vi får fra neste sesong av er under lupen allerede før den blir innført. En komite fra de største landene er satt ned. I tillegg har utøverkomiteen et ord med i laget.
Under medlemslandsdiskusjonene under Inzell-VM gikk visstnok diskusjonene høyt, men ingenting blir bestemt før kongressen i 2020. Det ble snakket mye om et «Super-VM». En syntese over 4, 5 eller «til og med» seks dager. Det er i denne sammenhengen man skal se D. de Vries uttalelse om at han ihvertfall ikke vil ha et VM hvor alt proppes inn på for få dager – slik som junior-VM fremstår i dag. Dette bør man naturligvis enes om. Ikke bare blir stevnet da for komprimert, men man ber jo slik om prioriteringsproblematikk.
En synteseløsning er avhengig av at man ikke avholder allroundfirkampen på helt tradisjonelt vis (her er altså HAL inne på noe, men jeg antar han opererer med separate trekamper i sin «VM-uke»-modell), og at man legger seg på ca 7-8 dager om alt nytt, og gammelt skal settes sammen på en mest mulig attraktiv måte.
Til Emil Nielsen vil jeg derfor si at man kan tenke seg modeller hvor det å blande enkeltdistanser og sammenlagt kunne latt seg gjøre på en måte som ikke skaper prioriteringsproblematikk. Utfordringen er etter min mening i større grad hvordan man skal løse «kvotespørsmålet». Altså at det må være mulig å kvalifisere seg til sammenlagtstevnene uten at det må gå via en enkeltdistanse eller motsatt. Dermed kommer hvert enkelt lands kvote på hver distanse under lupen, og i forlengelsen at land (les: særlig Nederland) ikke skal kunne tapetsere pallene fordi de har mange løpere med.
Jeg kommer tilbake med – i store trekk – en repetisjon av mitt synteseforslag om noen dager.
En VM-uke synes litt mindre aktuelt som alternativ slik diskusjonen har gått: Det blir for massivt, og dobbelt opp med distanser både for publikum, arrangører, tv-selskap og løperne selv.
Om ISU ønsker ETT VM, forhindrer dette naturligvis ikke motforslag på neste kongress, men det er en anelse vanskeligere å få klubbet igjennom løsninger som ISU ikke tilrår.
Så er altså spenningen utløst, og Harald Aksnes Lervik har presentert hvordan han ser for seg allround-VM i fremtiden:
https://www.facebook.com/groups/1641142542799749/permalink/2419436318303697/
Dette er det klart mest spennende innspillet fra HAL. Ingen som har fulgt mine innlegg blir vel overrasket over det synspunktet!
Dessverre litt tøvete svar i kommentarfeltet, men HAL gir kritikerne litt lett match. Alltid lettest å være kritisk og markere stammetihørighet! Ideen må videreutvikles, og det må tas høyde for at en trekamp med nevnte distanser skal passe inn i ulike modeller.
Jeg har kommet til at en trekamp ikke er tenkelig uten at man samtidig beholder de klassiske firkampene også. HVORDAN avhenger av hvilken modell vi får. Om man dessuten redefinerer allround (eller den olympiske trekampen som jeg liker å kalle de tre distansene) som noe som angår flere løpere, land og kontinenter all around the world, så bør kombinasjonen på OL-programmet. For meg er dette faktisk en ganske sentral forutsetning.
Håper ikke kritikerne klarer å kvele debatten når man nå er inne på noe, men HAL gjør det litt vanskelig for seg selv, og debatten ved å ta livet av den hellige kua. For mange i den eldre garde er det fortsatt sentralt med den klassiske firkampen og alskens adelskalendre (SVÆRT perifert begrep for den jevne nordmann under 50 år). Ikke ta gleden fra de trofaste!! Og jeg også liker naturligvis en god, avsluttende tier i en firkamp. Det gjør nok HAL også.
(Ja det er merkelig.)
- Fellesstartregelen om at hver nasjon for hvert stevne kan ha med EN utøver for hvert kjønn som kun har klart «b-kravet» på 1500, er utvidet til også å gjelde deltakelse i lagøvelsene.
Nytt innlegg:
https://www.facebook.com/groups/1641142542799749/permalink/2415501818697147
Poengtert kommentar fra Ivar Njøs! Ganske enig. Tror jeg sparer dere for en utdypning, fordi det blir et veeldig langt innlegg hvor jeg også tangerer det jeg allerede har vært inne på ovenfor. Kort: Skal man endre/får man endret på distansene i ISU-mesterskapene, eller skal man løfte dagens VM-firkamper ut, strippe dem for epitetet VM-mesterskap og kalle den varianten som kommer på Hamar for «Speedskating Classics» isteden? Futuristisk tankegang må hende, men VM heretter i en slik modell tar utgangspunkt i det som vi kjenner som «distanse-VM». Altså et VM hvor man kobler på en allroundtrekamp for hvert kjønn med sin enda mer prestisjefylte parallell i OL. I tillegg er spørsmålet om sprinterne skulle fått noe tilsvarende – eller noe litt annet hvor man får et individuelt format over flere løp/episoder. (Ikke helt fornøyd med HALs sprinttrekamp). Hadde ikke dette vært bedre enn Mixed -stafett?
Sprint-VM med 100-300-500-700 «ødelegger» litt for en modell med 4-5 «monumenter» i tillegg til en nøktern verdenscup, distanse-EM/4CC og ett VM. Den nye sprint-firkampen som et «tillegg til» kan man jo også reflektere over som mulighet. Om dere følger mitt resonnement, da kanskje helst forutsatt rubrisert som et supersprint arrangement – et monument – til erstatning for «Kortebaan-varianten» Zilveren Bal – og ikke et arrangement innenfor verdenscupen?
God lørdag! Andre ting på gang her nå.
Nytt innlegg fra HAL. Denne gangen tar han til orde for en VM-uke. Ordet Super-VM vil jeg egentlig forbeholde en syntese slik debatten har gått. Intrykket er at en syntese er et mer aktuelt alternativ enn en VM-«uke». Nyvalgt medlem i utøverkomiteen, D. de Vries, advarer mot et slikt Super-VM over for få dager. (Forøvrig en komite som ser ut til å ha blitt tildelt tyngde når det gjelder synspunkter på den tematikken her). En syntese innebærer at løp teller samtidig som enkeltdistanse og sammenlagt. Deretter setter man opp ulike modeller.
https://www.facebook.com/groups/1641142542799749/permalink/2413745615539434/
Det er riktig at mesterskapsstrukturen er fastlagt til og med 2022 om ikke noe helt spesielt skjer. ISU ser også ut til å ønske å videreføre den nye alterneringspraksisen. ISU Council møttes forrige gang i Roma i juni. Der ble det bestemt at hovedtemaet for diskusjonsforumet under neste medlemslandskongress – Juni 2020 i Phuket – blir «…best practices for Event organization with focus on marketing and promotion». All erfaring tilsier imidlertid at det vil komme opp forslag, og ønsker vedrørende den tematikken HAL her er opptatt av: Noen land vil ha distanse-VM hvert år, mens andre synes at det er forferdelig at det ikke blir allround-VM hvert eneste år…
Jeg er ingen ekspert på organisasjonsstruktur, og beslutningsprosesser i ISU, men jeg har forstått at man selvsagt søker å forankre beslutninger internt via flere interne kanaler, og diskusjoner.
At HAL igjen trekker fram ønsket om en stor, årlig VM-fest, er slett ikke dårlig timet. Publikum må kunne si sitt også, og neste møte i ISU Council er i oktober.
PS: Legg gjerne inn denne tråden under HALs seneste innlegg, Haarberg. Kanskje det kan få noen flere til å tenke litt utenfor boksen?
- Færre klassiske løp. 500: fra 11 til 8 løp. 1000: fra 6 til 5. 1500: fra 6 til 5. Team Sprint: fra 3 til 4 løp. Øvrige uendret.
- Demonstasjonsøvelse i finalen: Mixed stafett med utøvere fra forskjellige land (!).
- Stedvis skjerpede tidskrav, mens andre steder faktiske lettelser. Beregningssmåte ukjent.
- Færre ekstrapoeng til podiumsplasser i B. Garantiplasser for å kunne stille i A om podiumsplass i A i forrige løp på distansen.
- «Lex Soumalainen»: For å kunne benytte nasjonskvoteplass i A i første stevne, må løperen være rangert nummer 30 eller bedre (24 på 5000/3000) iht. kvalifiseringstider blant de påmeldte. Ikke lenger opp til laglederne å fritt kunne seede løperne altså.
- A- og B-grupper på lagtempo.
- Wild Card utvidet til også å gjelde plasseringer blant de 10 beste fra distanse-VM i tillegg til de ti beste sammenlagt i verdenscupen fra forrige sesong.
- Wild Card også i lagøvelsene. 3 beste fra distanse-VM og ditto sammenlagt i verdenscupen forrige sesong.
- https://www.isu.org/speed-skating/rules/ssk-communications/21983-2278-isu-world-cup-speed-skating-2019-20/file<
ISU har i lang tid jobbet for å redusere antall mesterskap per sesong. Hovedgrunnen til at verdenscupen ikke har høy prestisje ligger i mesterskapsstrukturen, (men har naturligvis også med innholdet å gjøre. Regelverket, og verdenscupens «indre oppbygning» er forøvrig faktisk artigere enn de fleste vet – om enn ganske intrikat). Verdenscupen har et bra momentum før jul, for deretter å tape det etter nyttår. På nyåret har det vært EM, sprint-VM, enkeltdistanse-VM og allround-VM. Når så den stakkars verdenscupfinalen kommer helt på tampen, så blir stevnet som et nederlandsk uttrykk kaller det «sennep etter måltidet». Men mesterskapsstrukturen er altså i endring. Denne sesongen er vi nede i TO VM per sesong, og neste er vi nede i kun ETT VM. Nå ser man ut til å lande på det lett forståelige ETT VM og ett EM/4CC per sesong. Neste kongress blir viktig for hvordan særlig VM-formatet blir. Forsatt syklus? Syntese? Viktigste spørsmålet på skøyte-agendaen er hvordan det fremtidige VM blir seende ut. Tenk om man kunne skapt world wide oppmerksomhet EN gang i året istedenfor hvert fjerde!
For verdenscupens del ønsker ISU seg flere stevner, og å kanalisere mer penger, og interesse dit.
Helt enig med HAL i at man bør søke å etablere klassikere. I Norge bør Stavanger være stedet. Også enig i at man bør tilpasse programmet etter hvor løpene går. Ser man nøye etter, gjør man dette til en viss grad allerede i dag. Jeg mener dessuten at man i større grad bør utnytte at man har et A- og B-stevne. Om ikke markedet tilsier mer enn EN titusen per sesong, bør man legge en titusen til i sin helhet til B. Det er ikke bærekraftig for distansens overlevelse å forlite seg på tilsig fra det nederlandske maraton-sirkuset. (i tillegg burde skøyter hatt en lengre fellesstart på programmet. Et «poeng-«/eliminasjonsløp etter min oppfatning)
Sammenlagtstevner i verdenscupen er jeg for, men uten en link til en variant som står på OL -programmet får man startvansker. Hvorfor skal løpere prioritere dette? Om herrene f.eks. får et stevne i liten firkamp, hvorfor legge sin sjel i alle distansene? Penger? En reintroduksjon av en Grand World Cup hvor også sammenlagtstevner inngår er en forlokkende tanke, men i en idrett som mange steder kun får oppmerksomhet hvert fjerde år er det en lang vei å gå for å kunne se for seg et bærekraftig verdenscupprogram med ulike klassiske sammenlagtvarianter og sammenlagtstevner. Hvis noen kommer opp med penger tar jeg gjerne feil. Jeg er for kombinasjoner i verdenscupen. Litt gammeldags kan man mene, men tankegangen gir løp med dobbelt spenning: Både enkeltdistansen og i sammenlagt/kombinasjonen. Jeg har tidligere vært for et tour de skate-konsept. Rune Gerhardsen pratet endel om noe slikt i sin tid. Nå har jeg blitt litt mer skeptisk. Vel liker folk episoder, og tourer i andre idretter, men slike har man allerede i allround, og episoder på de ulike distansene har man jo i verdenscupen? Det man mangler er episoder i «kombinert» (altså f.eks. 1500\5000, 500+1500+5000, 500+1000. Her har jeg ikke tatt høyde for forslag som går på nye «klasser»).
Slik jeg ser det, kan det åpne seg opp en mulighet for ett allroundstevne i verdenscupen. Som erstatning for det man taper ved å ikke ha allround-VM hvert eneste år. Et kvalifiseringsstevne med kamp om nasjonskvoter for neste års VM. Om man derimot ser for seg en VM-syntese, og sammenlagtstevner i OL endrer forutsetningene seg dramatisk alt etter hvilke varianter som blir innført. Utformingen av verdenscupen må ha en link til mesterskapene slik jeg ser det (ellers så får man kalle det noe annet). Til tross for at allround har en stor tilhengerskare er jeg nemlig i tvil om klassiske sprint- og allroundfirkamper kommer til å bli noen suksess om man simpelthen skulle innført disse i verdenscupen. Jeg tror det blir glisne tribuner noe a la når det har vært 10 000 i verdenscupen på Hamar. PENGER kunne fått opp prestisjen.
Man kan, når dette er sagt, stille et grunnleggende spørsmålstegn ved om ikke verdenscupen som ide er ganske så gammeldags: Er verdenscupen fremtidens ramme, eller går utviklingen mer i retning av en linje man allerede er inne på: mer showpregede, ratifiserte stevner som Ice Derby, Zilveren Bal etc. Kan investorer vise interesse for firkamper? (Jfr. Kramers initiativ). Om man – som meg – egentlig sier at verdenscupen er kvalifisering til, og en litt blekere variant av hva som skjer når det er mesterskap. Hva skjer da når skøytesporten innfører FÆRRE mesterskap per sesong? Flere ulike showløp som nevnt over? Tour de skate konsept hvor man tar det helt ut og skaper novelty formats? Når HAL derfor foreslår Tour de skate som konsept, så er spørsmålet hva det innebærer innholdsmessig: Klassiske distanser over flere episoder, eller i andre enden et konsept med mye fellesstart og nye øvelser? Verdenscupfinalen i fjor var forresten hovedsaklig et isolert showløp. Rekordløp. Mye bedre deltakelse enn vanlig. I og med at ISU nå åpner opp for nye formater i egen regi, er det mulig å se for seg mer gallapregede stevner til erstatning for den litt trauste verdenscupen? Altså at man inviterer, og betaler de største stjernene slik som i friidretten? Hvis man i fremtiden ser for seg verdenscupen som en serie som i dag over bare en 4-5 helger, er det å løfte opp slike komprimerte invitasjonsløp «i tillegg til» ihvertfall en tanke.
Finlands lag denne sesongen:
https://www.luisteluliitto.fi/2019/06/04/maajoukkuevalinnat-2019-2020/
…tilbake til Norge. Savner at Mjøsteam gjør noe tilsvarende på Facebook som Team Sprint, «Landslaget» og Team Sørmarka!
https://www.facebook.com/Mjoesteam/
På mange måter flotte greier, Facebook! Undrer meg dog på hvor BREDT man tross alt når ut. Og paradokset er at publikum lider litt under fokuset sosiale medier vies: Skøytefolket underkommuniserer viktigheten av andre satsningsområder enn markedsføring.
Skulle man nådd ut bredere, vil jeg særlig trekke fram to ting: 1.Formidling av regelverk. Levende diskusjoner rundt smått og stort rundt dagens idrett. Utgangspunktet både for større skøyteinteresse, OG sekundært som kvalifisering for fremtidsrettede endringsforslag (Altså ikke motsatt en neglisjering av innsikt, og bekreftelse av fortidens løsninger). Utgangspunktet er ikke synonymt med historieløshet. 2.Kontinuerlig fokus på konkurranseformer, øvelser, stevneinnhold, terminlister, mesterskapsstruktur etc. Formidling til, og dialog med publikum. Positiv respons på «innblanding» fra publikum og andre interessenter. ISU og NSF.
Sommerisen burde naturligvis vært satt under lupen bare for å ta det som er nærmest i tid. Ville ikke Viasat blitt nysgjerrige hvis stevnet i forbindelse med sommerisen ble gjort til noe mer enn intetsigende skøytetider utenfor sesong hvor løperne er stinne av trening? Sponsorer likeså naturligvis. Publikum, sponsorer og media kommer garantert ikke til å komme løpende kun pga gode løperpresentasjoner i sosiale media. De kommer på grunn av attraktive prestasjoner, relevans, nysgjerrighet, tilhørighet.
Litt mer om hvordan Thialf Academy fungerer:
Hadde sin spede begynnelse i fjor. Både kortvarige kurs, og et «lag» som p.t. består av 8 utøvere. Navn ikke nevnt, men virker i hovedsak å kunne gjenfinnes blant de som figurerte på «Road to Ice»-resultatlista nå nylig. TA ser ikke på seg selv som en skøyteskole, men ønsker å jobbe med løpere med vekstpotensiale og under langvarige treningsprogram. De har fått mange forespørsler foran kommende sesong, så de ser på om de heretter må ha inntakskrav, og i forlengelsen av stor interesse: opprettelsen av, og et skille mellom et utviklingslag, og et lag for mer viderekomne.
Interesserte finner jo linker til løp, resultater og oppsummeringer over her, men jeg kan nevne at vi i går gikk over til «road»-delen av mesterskapet. Denne gangen smart ordnet på utsiden av «track»-banen. (Vært litt ymse ved tidligere anledninger med litt stusselige parkeringsplasser med røde kjegler…).
Smakeprøve fra i går: Finalen på «en runde» senior, menn. Her gir vel ikke Pedro Causil alt…
