VM enkeltdistanser 2023 – en ønskedrøm

Drømmen er som følger: Verdenscupen og VM enkeltdistanser fusjoneres til en årlig VM-serie.
Løperne møtes i dueller, der vinneren av hver duell tar med seg poeng i VM-sammendraget. Flest poeng = verdensmester når serien er slutt.

Hvordan ville dette ha sett ut i praksis? Som i fjor prøver vi rett og slett ut drømmen på virkelighetens resultater. Vi bruker resultatene fra de seks verdenscup-rundene pluss VM enkeltdistanser og kårer «virtuelle verdensmestere».

Den som fulgte serien i fjor kan notere seg en liten endring. I et tilfelle der en av de to i duellen ikke stiller i den faktiske konkurransen, gir vi høyest rangerte løper 0,7 poeng og motstanderen 0,3 poeng. (I virkelighetens verden ville selvsagt problemet med at løpere står over VM-løp være nærmest ikke-eksisterende. Nettopp dette er et av fortrinnene med vår ønskedrøm).

Over til konkurransen!
Etter tre verdenscuprunder begynner det så smått å utkrystallisere seg noen favoritter til VM-tittelen. Men ingen av titlene er delt ut foreløpig – langt ifra! Her vil enkeltresultater skyve løpere oppover og nedover på listene fortløpende. Ikke før åttende og siste runde vil man se hvem som har samlet flest VM-poeng.

Den som vil, kan studere foreløpig poengstilling her:

500 m kvinner
1000 m kvinner
1500 m kvinner
Langdistanse kvinner

500 m menn
1000 m menn
1500 m menn
Langdistanse menn

 

Repetisjon: Hva er poenget med VM-serien?

  1. Alle løp blir like viktige. Ingen kan stå over for å trene seg i form.
  2. Det sinnrike systemet med opprykk og nedrykk, som ingen forstår noe av og som fungerer temmelig vilkårlig, kan kastes på skraphaugen en gang for alle.
  3. Duellsystemet sikrer at hvert par gir en skikkelig utfordring og alle løpere får motstand på sitt nivå.
  4. Modellen lar seg godt utvide, slik at det egentlig ikke er noen grenser for hvor mange løpere som kan være med. Ti nederlendere på 5000 meter? Ikke noe problem.
  5. VM-serien kan leve godt sammen med et årlig (!) EM og et årlig (!) VM sprint og allround. Stikkord: todeling av sesongen.

(Med litt fantasi oppdager man kanskje enda flere fordeler?)

8 kommentarer om “VM enkeltdistanser 2023 – en ønskedrøm

  1. Blir neppe rettferdig da det kommer an på hvem hver enkelt møter i duell. Her trengs klargjøring av hva slags dueller forslagsstiller tenker på

  2. Medlemslandene vil dog ha et «der og da VM» for olympiske øvelser slik som andre olympiske idretter har. — Og de vil ha det i hver sesong i Olympiaden. (Perioden mellom to OL)

    Derfor må man se på alternativ (Følgende vil flere nå dra kjensel på):

    — Skøytesporten er så heldig at den har TO VM-varianter å spille på. Del derfor sesongen i to hvor hver halvdel kulminerer med hvert sitt VM. Personlig kvalifisering via en reorganisert verdenscup som kårer vinnere i EN sprint og EN allroundklasse.
    Første halvdel ser to- og trekamper som kvalifikasjon til allround og sprint-VM. Ingen A- og B-grupper i første halvdel, men «TV-puljer» hvor det viktige er å selge inn oppløsningene på siste distanse i hver av de fire klassene. Første halvdel er også bestemmende for nasjonskvoter i A under sesongens første løp på hver enkeltdistanse i sesongens ANDRE halvdel. Ekstern og intern spisset kamp om PERSONLIGE plasser. Som eksempel 1500m, menn: 5 nederlendere kjemper en intern kamp om maks 3 plasser. 3 blant de ti sammenlagt gir tre kvoteplasser, 2 blant de tolv gir to, deretter plukkes det videre fra lista med enkeltløpere fra øvrige land. Løpere kan muligens gis ett «Wild Card» i hver klasse med rett til å gå løp på nytt igjen. Dette for å motvirke at uhell og disk skal få for stor betydning. Detaljer får man fundere på.
    Misser man verdenscuptoget i første halvdel går det et tog til. Deretter kan man eksempelvis omgjøre EM og 4CC til et tilbud til førsteårsseniorer og overårige løpere fra enkeltland som ikke har kvalet inn noen til VM i angjeldende klasse.

  3. Skøytesporten består av stor firkant for herrer, liten firkant for damer. Og 2×2 sprintløp for sprintete. Ingen vits i å forandre dette. Følger også med på tennis hvor reglene er enda mer arkaiske. Men tennisreglene går ut på at du kan ikke bare vinne med en tusendel men for å vinne må du hele to poenng over. Dette er virkelig sport og med å holde oss til tradisjonen med firkamper så skal det ikke hjelpe at strikkmotorer stikker av med noen ting. Her må vi tilbake til skøytesportens egenart og gi mdllomdistanse løperne en pekepinn på at det er vel og bra hvis de holder tiern også. Se på van der Poel. Han klarte det. I motsatt e ende klarte Grisjin det. Hold fast hva vi har det gjør tennisen.

  4. Det er ingen tvil om at dette er uspiselig for de fleste av nasjonene i ISU. Som Eliassen skriver, så er skøytesporten uløselig bundet til OL, så det er et ønske om et VM-om-mini-OL hver sesong. Det var veldig tydelig da man forsøkte å kutte et VM i året, slik at man fikk en sammenlagt sesong fulgt av en enkeltdistanse sesong. Landene tok ikke ideen til seg.

    Jeg er ikke nødvendigvis imot å lage en VM-serie, men jeg er ikke fan av duell-systemet. Når vi går mot klokken, så skal det vel være mulig å rangere løperne etter tid på dagen. Det krever ikke mer enn at alle går par-start eller at B-gruppen gir færre poeng enn A.

  5. Haarberg bør utdype hvis han vil ha flere med på tankegangen: 10 000m kan jo gås flere ganger i en serie på seks. Men er det tenkt resultatlister for hvert stevne («Stevnets vinner») eller er det bare tenkt at vinneren av duellen betyr noe? Er det resultatet fra dueller som bestemmer oppsettet for neste runde? Får vi lureløp ala banesykkel? Styrken ved parstart er både duellen og kampen mot klokka.

  6. … serie på åtte blir det jo! 2 av 8 løp er 10 000-metere hvis man følger denne sesongens løp.
    Medlemslandene vil ikke ha noen VM-serie. Kan de overbevises?

    Min mening: Skal verdenscupen få større betydning må man begynne med at kommersielle lag får lov til å profilere seg bedre der. Cupen må få større betydning og kunne tiltrekke seg større publikumsinteresse. Nettopp da er kvalifiseringsaspektet til VM en åpenbar ting å gripe tak i. Innføre bruk av en litt tilspisset personlig kvalifisering som hovedprinsipp istedenfor abstraksjonen nasjonskvoter. En slik endring må også tilpasses, og ta hensyn til periodisering, men jeg mener det må la seg kunne gjøre. La oss ta Nederland og allround, menn som eksempel: I begynnelsen av sesongen et internt uttaksstevne som tar fram 5 løpere som får delta i verdenscupen. (Det trenger ikke ta fram alle 5 — enkelte løpere kan «anvises» plasser). Deretter 3-4 sammenlagtstevner i verdenscupen (2- og 3-kamper) hvor vi får en intern- og ekstern kamp om personlige plasser til allround-VM. Vel der bygges det så opp til en formmessig «peak» i form av nevnte VM som også holder til sesongens ANDRE interne uttaksstevne rett etter VM. Det stevnet som tar fram løpere på hver enkeltdistanse. Verdenscupens andre halvdel består også av en tre, fire stevner, og hvor det kulminerer med sesongens andre hovedmål: VM-enkeltdistanser.

    Jeg mener at EM og 4CC med fordel kanskje kan tones litt ned som høydepunkt (se forrige innlegg). VM rager høyere. Isteden er det en fascinerende tanke å løfte fram en trekamp (500-1500-5000menn/3000kvinner). Det kan gjøres på litt ulike måter. Helst med en tilknytning til OL hvor sammenlagtkonkurransen kan «hektes på» eksisterende enkeltdistanser. Hadde noe slikt sett dagens lys, hvor interessant hadde ikke da et kvalifiseringsstevne i verdenscupen blitt med en tilsvarende kombinasjon? UTEN å måtte kalle det VM?

  7. Takk for respons. Jeg skal svare på noen av kommentarene:

    1) «det kommer an på hvem hver enkelt møter i duell».

    Forsåvidt sant det. Ideelt sett burde alle møte alle, men dette lar seg ikke gjøre når antall deltakere blir 40-50 (eller enda flere). Systemet som brukes her vil likevel fungere godt og gi «riktig» vinner etter kun 8 runder. Dette brukes allerede i f.eks. sjakk, og poenget er for hver runde blir det jevnere og jevnere dueller slik at man på slutten i praksis lar de beste møte de beste.

    2) «stor firkant for herrer, liten firkant for damer»

    Enig i dette. Men enkeltdistansene blir man ikke kvitt, og da bør det gjøres noe for å gjøre dem også interessante – eller ihvertfall mer interessante enn i dag, når særlig verdenscupen er en lang transportetappe som det brukes veldig mye penger på.

    3) «jeg er ikke fan av duell-systemet»

    Det er jo en ærlig sak. Jeg ser også at systemet ikke nødvendigvis er uten svakheter. Kanskje bør man uansett kåre «dagens vinner», slik at det ikke blir uten betydning å gå fortest av alle. Men duellsystemet har den åpenbare styrken at du alltid vil ha de samme forholdene som den du konkurrer om poeng mot.

    4) «Medlemslandene vil ikke ha noen VM-serie.»

    Hva vil egentlig medlemslandene? De ville f.eks. ha 4CC, men når det først innføres er de ikke interessert i å delta. Jeg mener at det blir mer og mer viktig å få laget en helhetlig plan som flest mulig kan samle seg om, slik at man slipper disse stadige omkampene.

    Et generelt tips: Følg lenkene i artikkelen. De går i utgangspunktet til gjeldende poengstilling. Men trykker man på «rounds», får man resultatene pr. runde og oppsettet for runde 4. Den går jo allerede førstkommende helg.

    1. Ok. Men skøyter har en egen tradisjon. Som sjakk,fotball, ski og tennis. For å ta det siste først: tennispublikumet vil ha 5 setter finale. Poengsystemet er slik at du må gjennom 5 sett for å kåre vinneren. Nytter ikke bare å ha gode server. Den utholdenhet som kårer den virkelige mester er svært lik et mesterskap på skøyter der det er beste løper etter 4 løp som kåres. Det samme i sprint, 4 løp. Mellomdistanse løperne må ikke bare tro at de kan bli verdensmestere på sin spesialdistanse. Dette hører fri idretten til og vi har det hvert OL. Og vi trodde at fellesstart og slikt var utprøvd og dømt ned for snart 100 år siden i Lake Placid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *