Kina bryter menneskerettighetene systematisk. Hong Kong er vel det mest kjente eksempelet, men det spørs om ikke forholdene er enda verre i «skøyteregionen» Xinjiang, med verdens høyest liggende innendørsbane i Ürümqi.

Denne regionen er nemlig for en stor del befolket av det muslimske folkeslaget uighurer – et folkeslag som ifølge blant andre Amnesty International blir utsatt for forfølgelse fra de kinesiske myndighetenes side.

Amnesty International Norge melder på sin nettside at muslimske og andre minoriteter i Xinjiang undertrykkes og massefengsles. Fengsling skjer uten siktelse eller dom; mistanke om «ekstremistiske holdninger» er nok. Fra fangeleirene rapporteres det om hjernevasking, tortur og annen mishandling.
I Amnestys artikkel fortelles det også om overvåking og trakassering overfor uighurer bosatt i andre land.

Satsing mot eget OL
Kina er ingen stor vinteridrettsnasjon i utgangspunktet, men skøytesporten er et unntak. Da Håvard Lorentzen ble den første norske verdensmester i sprint siden Frode Rønning, skjedde det i Changchun (2018). Changchun er også tildelt verdenscup i 2021, og VM enkeltdistanser skal etter planen gå på OL-banen i Beijing. Kommende sesong er jo også til overmål den første med kun distanse-VM på programmet.

Andreas Selliaas har på sin nettside Idrettspolitikk.no vist til at Norge er tungt inne i den kinesiske satsingen på sportslig suksess i sitt eget OL. På den måten er norsk idrett også med på å «polere» den kinesiske fasaden, som han uttrykker det. Når det gjelder skøyter er det først og fremst nederlendere som har bidratt til å få kineserne opp og fram de siste årene, men som vi meldte i mai forsvant plutselig alle utlendinger ut av trenerstaben etter 2020-sesongen.

Boikott?
CNN meldte i forrige uke at over 160 menneskerettighetsorganisasjoner har krevd at den internasjonale olympiske komiteen IOC tar fra Beijing vinter-OL i 2022. IOC har i praksis avvist kravet, og det er nok ikke noe annet enn en oppblomstring av korona-pandemien som kan forhindre at OL går etter planen.
Hvor aktuelt er det så for enkeltnasjoner som Norge å boikotte Beijing-OL?

Foreløpig er det ikke kommet noen reaksjon fra Norges side på den internasjonale appellen, men vi kan nok regne med at denne vil være temmelig lunken. Vår spådom er at Norge ikke vil stå først i køen av land som eventuelt boikotter OL, og at det til sjuende og sist vil være opp til den enkelte idrettsutøver å eventuelt følge sin egen samvittighet.

Er menneskerettighetene like viktige for norske skøyteløpere som drømmen om olympisk suksess? Uansett hva svaret måtte bli på dette: Den som vinner medaljer i Beijing må nok regne med å få en meget sterk bismak med på kjøpet.

Illustrasjonen øverst er hentet fra amnesty.no.