Økonomi og skøyter: Trange kår for de fleste

De økonomiske forutsetningene for å drive skøytesport på høyt nivå er vanskelige. Men rammebetingelsene varierer mer enn man kanskje skulle tro. Det finnes faktisk millionærer blant norske løpere også.

I grove trekk påvirkes de økonomiske vilkårene til en skøyteløper på landslagsnivå av fem faktorer. Det som er spesielt er at alle disse fem faktorene i praksis trekker i samme retning, og summen av dette betyr at en toppløper har flere hundre tusen kroner mer å rutte med i løpet av en sesong – sammenliknet med en av de «nest beste».

Faktor 1: Stipend fra Olympiatoppen

Toppidrettsutøvere kan søke om stipend på tre forskjellige nivåer: A, B og U (utvikling). For sesongen 2019/20 er det to løpere som har fått A-stipend; Håvard Lorentzen og Sverre L. Pedersen. Se hele stipend-tildelingen her.

 

Faktor 2: Indirekte støtte ved uttak til forbundslag

Forbundslagene på skøyter er ikke en ensartet masse av løpere med like vilkår. Her er løperne inndelt i A, B og C – hvor A-løperne er de eneste som får alt dekket av reiser og opphold i forbindelse med treningssamlinger. Til sammen fire sprintere og sju allroundere har A-status for sesongen 2019/20.

Konstituert generalsekretær Lasse Sætre i Norges Skøyteforbund (NSF) forklarer at forbundet fortsatt mangler sponsorer, og det er derfor løpere med talent må betale egenandeler for oppfølging via forbundslagene.

Forbundslagene i sprint og allround er i disse dager på treningsleir i henholdsvis Calgary og Heerenveen. Det må legges til grunn at kostnadene for å delta på diverse samlinger i løpet av et år utgjør titusener av kroner for B- og C-løperne. Dette er altså kostnader som A-løperne slipper.

 

Les også: «Måtte skaffe 150.000 kroner for å fortsette på landslaget» (Hamar Arbeiderblad, juli 2016)

 

Faktor 3: Dekning av utgifter til verdenscup og mesterskap

Foran forrige sesong kunngjorde Norges Skøyteforbund (NSF) hvilke egenandeler som skulle gjelde ved uttak til senior verdenscup. Fritak for egenandeler gjaldt for de løperne som var kvalifisert til deltakelse i A-gruppa eller som var tatt ut til lagtempo/lagsprint. Summen av egenandeler til verdenscupen ble oppgitt til kr 41 000 for de fem første verdenscup-rundene.

Les også: «Startet innsamlingsaksjon for å få representere Norge» (VG, november 2018)

Lasse Sætre viser til at det fortsatt er mulig å betale inn til Vipps (nr. 90433). Disse pengene går til dekning av representasjonsutgifter; altså til å gjøre egenandelene mindre.

 

Faktor 4: Pengepremier (ISU)

Sverre L. Pedersen og Håvard Lorentzen sto i en særklasse når det gjaldt inntjening sist sesong. Se hele oppsummeringen i denne artikkelen fra april.

 

Faktor 5: Personlige sponsorer og andre inntekter

Vi kjenner ingen offisielle tall som kan vise hvilke personlige sponsorinntekter løperne har. Slike inntekter kan komme fra merker på klær, bil, reklameoppdrag etc. Noen av løperne disponerer fri bil fra sine sponsorer, og verdien av dette kan nok fort løpe opp i over 50 000 kroner pr. år. Vi drister oss til å gjette at de største sponsorbeløpene går til de beste løperne. Noen vil også etter hvert få en viss kjendisstatus, som kanskje kan gi dem tilgang til «reality-show» på TV. Det ferskeste eksemplet her er Hege Bøkkos opptreden i Farmen Kjendis (Hege Bøkko).

 

I tabellen nedenfor har vi forsøkt å oppsummere hvordan de fem faktorene virker inn på løpernes økonomiske situasjon. Se nærmere forklaring til hver enkelt kolonne.

økonomi 2019.png

Konklusjon: Våre høyst uoffisielle beregninger viser at «lønnsadelen» i norsk skøytesport består av to løpere. På det nivået Pedersen og Lorentzen befinner seg akkurat nå, kan de nok leve godt av idretten. Resten er derimot mer eller mindre avhengige av foreldre eller andre som kan bidra økonomisk – så lenge de ikke har inntekter utenom idretten. I bunnen av lista ovenfor finner vi løpere som trener hardt og forsaker mye, men som stort sett bare blir fattigere av det.

Her er nok mye av forklaringen på at det ikke er mange aktive skøyteløpere på seniornivå i Norge i 2019.

Inntektstoppen
Tall fra skattemeldingen forteller sjelden hele sannheten, for her er ikke skattefrie inntekter som f.eks. studiestipend med. Aksjeutbytte er også delvis skattefritt. I mangel av noe bedre tar vi likevel med disse som en illustrasjon på den økonomiske ståa (NB! Tall fra 2017):

skattetall 2017.png

 

Illustrasjonsbilde: Pexels.com

3 kommentarer om “Økonomi og skøyter: Trange kår for de fleste

  1. Grundig, tankevekkende, paradoksalt dette!

    Men det likner vel på det store livet, egentlig. De (vi) som har, skal fortsette å få. De andre har større problemer med å klare seg. Dette gjelder her i Norge, og ikke minst i det globale perspektivet.

    Når en ser over de drøyt 30 som mottar 180000 fra Olympiatoppen, så kan en lett tenke sitt. En del av dem er vel blant de aller rikeste av oss allerede, unge, solbrune med agenter og rådgivere på lønningslista si osv. Det er folk der som kan kjøpe seg et helikopter hvis det er det om å gjøre. I tillegg til at Røkke og Gjelsten & Co. står klare til å frakte de gratis hvor hen det skulle være i sine private jetfly. Så- disse t r e n g e r ikke A-stipend, akkurat. Men behovsprøving står ikke så sterkt som regulerende tiltak p.t.

    Det er veldig få som kan leve godt av å drive individuell idrett i Norge i dag. «Problemet» i leiren er den helt groteske økonomien i fotball. Kan noe gjøres med det? Jeg frykter at antall aktive, hardtsatsende utøvere i individuelle idretter vil fortsette å falle. Hvor mange slike finnes i Norge i dag (uansett idrett, men hold langrenn utafor): Kan det være så mange som et par tusen?! Da telles bare slike som nesten k u n satser på idretten.

  2. Mye interessante opplysninger her. Vi burde hatt bedre oversikt over dette. Hva er grunnen til at det er så vanskelig å samle inn opplysninger om sponsorinntekter? Kan det være at dette egentlig er litt i gråsonen, at utøverne risikerer skattesmell hvis de går ut med for mye?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *