EM 1982 på Bislett.
I 1982 var jeg 6 år gammel, men etter å ha sett klippene på Youtube, er jeg rimelig sikker på at jeg så dette den gang det gikk.
Spesielt kommentaren til Bjørnsen om da Falk-Larssen gikk med «musikk på øret» under oppvarming før 10 000 – meteren husker jeg veldig godt, og jeg har ikke hørt denne kommentaren i noe annet stevne, for som 6-åring festet jeg med ved det utsagnet, og skjønte ikke hvordan dette var mulig. Da fikk jeg forklart konseptet «walkman».
I kjellerstua til min onkel satt vi tre generasjoner Haraldsen for å følge det første internasjonale mesterskapet uten noen av S-ene. Vi hadde derimot den lovende Rolf Falk-Larssen i sitt første mesterskap, sammen med de etterhvert rutinerte Tveter, Oxholm og Kaarud.
Det var ganske få deltakere denne gangen, Sovjet hadde jo ikke fått delta to år tidligere, og slet fremdeles med kvoten sin etter dette. DDR stilte også bare med to løpere (og Bjørnsen ville ikke «spekulere i hvorfor», det skjønner jeg fremdeles ikke helt). Ingen spanjoler, rumenere, briter, jugoslaver eller andre løpere fra litt odde nasjoner var heller til start, så de mest eksotiske løperene var nok Hans van Helden, som løp sitt første mesterskap for Frankrike, og kanskje denne Rolf Sibrandy, som Jorsett i et sjeldent forsøk på en artig kommentar mente hørtes ut som en reklame for Vinmonopolet.
Favoritten Van der Duim, som ble uttalt med forskjellig uttale i de fleste mesterskap, vant 500-meteren foran Falken, men trønderen skulle knuse ham ettertrykkelig på 5000 senere på dagen med norsk rekord, mesterskapsrekord og personlig rekord. Selv ikke Tomas Gustafson greide å hamle opp med tiden, og han gikk inn til andreplass på 5000.
Gustafson tapte samløpet på 1500-meter mot vinneren Schalij; men han knep innpå sammenlagt, og skulle dermed legge opp til en særdeles spennende 10 000 meter.
Van der Duim gikk et flott løp i første par, og satte et skred av rekorder – de hadde orden på rekordene, Bjørnsen og Jorsett – banerekord, personlig rekord, og mesterskapsrekorder både på distansen og sammenlagt.
Det var uvisst hvor god Falk-Larssen var på 10 000 meter. Han gikk i par mot Gustafson, og svensken satte i gang i et enda høyere tempo enn van der Duim. Falk-Larssen la seg lenge 10-20 meter etter, og hadde de drøye seks sekundene han hadde til gode på Gustafson under tilsynelatende kontroll.
Gustafson skrudde opp tempoet til lave 34-runder på slutten, og Jorsett måtte finne frem verdensrekordskjemaet, og se at Medeo-rekorden til Ogloblin ble slått på de siste rundene, samtidig som Falk-Larssen kom 42 hundredeler for sent inn til å sikre seg tittelen sammenlagt.
Dette var siste gang det ble satt verdensrekord på Bislett.
(skrevet av H. Haraldsen, tidligere publisert på «Forum for skøytehistorie»)
Øverst: Faksimile fra Arbeiderbladet 01.02.1982. Les avisa her.
Se mesterskapet her (Youtube)
– eller gå direkte til den legendariske duellen Gustafson – Falk-Larssen på 10 000 m!
Klassiker! Både Tomas og Rolf hadde publikum med seg, og begge opptrådte som vinnere. Opptaket viser også at det ikke alltid var så stappfullt på Bislett som vi gjerne vil huske det, det har jeg lagt merke til på opptak fra 60- tallet også. Men det er mange nok til å skape fest og kjempestemning, og sakkunnskapen var rotfesta og skyhøy på den tida.
Ellers så fikk Trondheim god uttelling uansett, siden vår egen Hans V. Næss var trener for Gustafson og svenskene.
Skøytesportens mekka Bislett. Utrolig at man lot det fare. Forstår ikke helt det med at løpebanene ikke kan ligge under is, og at det skal være så vanskelig at kurvene blir annerledes. Så lenge vi hadde Bislett var skøytesporten stor. Nå er den så liten at vi slåss for at den skal overleve trass i svært gode resultater av norske løpere.