I kjølvannet av ISU-kongressen i Sevilla har det hersket en stor grad av usikkerhet rundt hva fremtiden vil bringe for VM på skøyter. På Facebook-forumet «Speedskating, the good old days» har nederlenderen Marnix Koolhaas skrevet teksten «Slutten på allround skøyteløp, slik vi kjenner det?»
Her følger en norsk oversettelse av denne teksten – og vi kan love: avslutningen er mer optimistisk enn man kunne tro!
«Idrett handler ikke bare om popularitet, penger og TV-tall. Idrett handler også vel så mye om tradisjon, og om hva utøvere og fans anser for å være de mest verdifulle og aktverdige mesterskapene. Sett fra det perspektivet har allroundmesterskap på skøyter vært unike på flere måter: De har den lengste tradisjonen i idrettshistorien, de har fortsatt en betydelig fanskare i de to viktigste allround-nasjonene (Nederland og Norge), og de regnes blant utøverne selv som de EKTE og mest ettertraktede mesterskapene å vinne (blant dem: Ard Schenk, Eric Heiden, Shani Davis, Miho Takagi).
Allroundmesterskap på skøyter kan sammenliknes med mangekampen i friidrett. Den kan ikke vise til ekstrem popularitet hos et bredt publikum – men mesteren i tikamp/sjukamp regnes som kongen/dronningen av et friidrettsmesterskap. Hvor mange ihuga fans har mangekampen på verdensbasis? Antakelig ikke så mange flere enn de som er tilhengere av allroundmesterskapene. Akkurat som allround er mangekamp en del av verdensarven når det gjelder idrett. Det er kulturelle årsaker til at disse unike grenene ikke skal endres radikalt.
Så hva bør ISU (Det internasjonale skøyteforbundet) gjøre, etter min mening? Vi ser alle at den kommersielle oppmerksomheten mer og mer retter seg mot det olympiske formate, altså enkeltdistanser. Den utviklingen kan vi ikke stanse. Men skal dette nødvendigvis innebære at vi degraderer det mesterskaps-formatet som har en unik tradisjon som strekker seg over 125 år? Nei – jeg mener at ISU har en historisk FORPLIKTELSE til å holde ALLROUND i live og MARKEDSFØRE den på en best mulig måte. Og ja – i disse tider trenger vi penger for å markedsføre et mesterskap, særlig når det er truet av et mer og mer ensporet fokus rettet mot OL og enkeltdistanser.
Penger på bordet!
Jeg mener det var et riktig trekk å legge allround-VM til slutten av sesongen. Det er bra at sesongen avsluttes med den mest tradisjonsrike konkurransen. Men det store spørsmålet gjenstår: Hvordan gjøre mesterskapet mer attraktivt? Pr. i dag er premiebeløpene små, og løperne får heller ingen «olympiske fordeler».
Svaret er faktisk enkelt – og ISU burde egentlig ha innsett dette selv hvis de virkelig brydde seg om sin unike historie og tradisjon. For å gjøre allround-VM attraktivt for løperne må premiebeløpene økes. ISU har over $ 300 millioner stående på en sveitsisk bankkonto, hvilket betyr at de er fullt i stand til å bidra økonomisk – subsidiere allround-VM over en nokså lang periode. Hvis allroundmestrene virkelig er å regne som de EKTE mestrene, hvilket mange utøvere og skøyteinteresserte mener, så bør ISU også anerkjenne dette.
Dessuten er det mindre nødvendig å bruke premiepenger på enkeltdistanser, ettersom løpernes støtte fra sine egne forbund og olympiske komiteer baserer seg nettopp på enkeltdistansene. De får derimot ingenting for å delta i allround. Så ISU må kompensere. Som en start kan man gi alle de 2 x 24 løperne som kvalifiserer seg til VM en sum på $ 10 000 hvis de faktisk stiller opp. Og $ 50 000 til hver av verdensmestrene? Kanskje ISU kan be om penger fra IOC (Den internasjonale olympiske komitéen), eller kanskje til og med UNESCO (FN-organisasjon for kultur mm.) til å subsidiere allround som en unik del av den idrettslige verdensarven. Idrett er også kultur, og derfor bør den kunne motta støtte fra verdenssamfunnet når den er truet.
Hvis vi greier å bli enige om dette, kan vi gå videre med å diskutere innendørs kontra utendørs, samt spørsmålet om Norge og Nederland er de mest egnede arrangørene av mesterskap. Men først og fremst må ISU ta ansvaret sitt for sportens historiske verdi. Vis at dere er STOLTE av at VM i 1893 var det ALLER FØRSTE offisielle verdensmesterskapet, arrangert av det eldste internasjonale forbundet. Den moderne idrettshistorien begynte i 1893, med et verdensmesterskap bestående av en unik kombinasjon av fire forskjellige distanser. Hvis ISU tar denne historiske forpliktelsen på alvor, er jeg sikker på at allround-skøyteløp vil gå en flott fremtid i møte.»
(skrevet av M. Koolhaas)
Lenke til innlegget på Facebook
Om forfatteren
Marnix Koolhaas (58) er historiker med en spesiell interesse for skøyter. Han har skrevet bøker om skøyter, og han har også vært trener for løpere fra Argentina og Storbritannia. Les mer om ham på Wikipedia.
Bildet øverst: Ard Schenk, VM på Bislett 1972 (Wikimedia Commons)
Det er for lett å skylde på ISU og IOC. Fans som Koolhaas (fans generelt egentlig) har en altfor streng definisjon av hva som er en radikal endring av allround.
Endringer aksepteres bare aller motvilligst, og dermed går man følgelig også glipp av de mer progressive endringene som kunne skapt økt rekruttering blant alle de som p.t. har et litt distansert forhold til denne idretten. Nye og gamle, unge og gamle. (Potensialet ligger heller her enn hos de som er mer likegyldige eller negative til skøyter i utgangspunktet – skjønt man skal ikke kimse av stemningsbølger). I dette spenningsfeltet ligger også diskursen om 100m her i landet: Overtydelig at 100 meter er kjedeligere for både unge og gamle enn 500m. Hvorfor insisterer man så på å reintrodusere 100m? Fordi skøyter p.t. dessverre ikke er en nasjonalidrett – men heller en nisjeidrett hvor man kan spille på nasjonale strenger av nostalgi, og hvor det kun er egne kanaler og selvsensur som gjelder når det gjelder diskusjoner om nyvinninger og eventuelle justeringer av disse. Synd, man går glipp av noe.
Kred til Espeli som turde å replisere på mitt innspill selv om han muligens ble skremt fra å utdype. Selvsagt flere der ute som kunne bidratt også (men en fordel å bruke litt tid på å tenke over problematikken, og perspektivet så klart). ISU har en vanskelig jobb. Både pga. organisasjonsstruktur og at man må tekkes mange (fans, sponsorer, land med ulike interesser, markedskrefter, media etc:)
Jeg vet ikke hva som skal til for at IOC skal akseptere allround. Jeg vet bare at det er lett å se at separate firkamper selv innenfor en olympisk ramme og kontekst føles litt dobbelt opp og urealistisk. Forbeholdet er at IOC faktisk har åpnet opp for at arrangørland kan velge ut idretter man vil ha med som arrangør. Typisk da ville vel Sverige valgt Bandy, mens Nederland og Norge ville inkludert allround vil jeg formode. En modifisert allroundvariant som umiddelbart appellerer til litt flere land hvor man kobler seg på enkeltdistanser er en mulighet som burde undersøkes for å få allround permanent med i OL. Da burde et slikt arbeide starte nå. Å videreutvikle et konsept hvor man faktisk bruker 100m som ett av elementene sitter nok lengre inne i et fireårsperspektiv, siden jeg antar at lagsprint i OL kommer til å bli et tema på neste kongress. For det er vel tid nok? Mixed lag i short-track med olympiske ambisjoner sto ihvertfall på agendaen i Sevilla, men meg bekjent (følger ikke denne idretten) så hastet vel dette nå siden dette i motsetning til lagsprint ikke har sett dagens lys som øvelse?
Allround har som kjent allerede sett dagens lys (!), så jobb for å skreddersy en olympisk allroundvariant inn mot neste OL.
Et slikt prosjekt er mye mer interessant et et prinsipp-opprop om å inkludere allround som vi kjenner det i dag. Det er ikke initielle antall likes som teller i den sammenhengen jeg er opptatt av.
Må nesten legge til følgende siden denne artikkelen har blitt festet:
Allerede 18. juli 2018 annonserte IOC programmet for OL i Beijing 2022. Intet nytt på øvelsesfronten for hurtigløp, mens short track altså fikk inkludert en mixed lagøvelse.
https://www.olympic.org/news/future-games-sports-programmes-full-of-passion-and-excitement
Hvis vi ser på programmet for sommer-OL i 2020, så er det påvirket av at det er Japan som arrangerer. Blant annet er Baseball og Softball tilbake på programmet.
Vinter-OL i 2026 kommer sannsynligvis til Europa.
«Timeline» for 2026 er ikke inkludert i denne presselanseringen, men skal endringer skje på hurtigløpsprogrammet, så fikk vi vel en indikasjon på gangen i det hele nå i sommer.
Spør en meg, så bør en jobbe for en modifisert allroundvariant som kobles på eksisterende enkeltdistanser. Dessuten bør jo lagsprinten med ellers så kommer ikke den øvelsen til å ha livets rett.
IOC er glade i lagøvelser, så en supplerende fellesstartøvelse med tomannslag bør også med. Helst da ikke som mixed-stafett vil jeg gjerne tilføye.
Bottom line: Allround i en tilpasset, og modifisert versjon må med i OL. Ville tikampen i friidrett vært alvorlig svekket, eller død om den ikke var med i OL? Ville Moderne Femkamp vært det? (merk forresten historikken, og forskjellen i popularitetsutvikling til moderne femkamp og skiskyting)
https://no.wikipedia.org/wiki/Moderne_femkamp
https://no.wikipedia.org/wiki/Union_internationale_de_pentathlon_moderne