Husker du… EM 1991?

Dette var et av de få mesterskap i Bjørnsen-æraen som ikke ble vist på TV, kanskje kun i tillegg til VM i 1988, men så var det jo også mye annet som skjedde den helgen. Nyhetsbildet var preget av den kommende Gulf-krigen, og kong Olav Vs dødsfall.

Selv fant jeg frem papir, penn og kaffe, og riktig koste meg med første dag av EM nå. Med det uforståelige babbelet fra de nederlandske kommentatorene måtte jeg lage skjemaer og kommentere selv. En av tingene jeg drømte om da jeg var liten, var å overta for Per Jorsett. Det nærmeste jeg kom var å komme til andregangsintervju i en reklamebedrift i 2002, der Bjørnsen jobbet som tekstforfatter på slutten av sin karriere.

500-meteren ble vist på nederlandsk fjernsyn i sin helhet, og ble vunnet av den fallerte ex-verdensmesteren Guljajev, etterfulgt av vår unggutt Søndrål, og den sympatiske østtyskeren Peter Adeberg på bronseplass.
Koss gjorde det brukbart på sprintdistansen med en sjetteplass, også forbigått av de nederlandske utfordrerene Van der Burg og Visser. Debutanten Thor Olav Tveter smalt til med en tiende plass, mens Karlstad ikke var i sprintform, og havnet blant de siste løperne, to hele sekunder bak Koss.

5000-meteren er kanskje den mest spennende distansen i et mesterskap. Så mange løp som skal gås, så mange kamper, sammenlagt og på distansene, mens endel forventninger allerede er staket ut etter 500 meter. Og ikke minst; man kan endelig finne frem rundetidsskjemaene.

I første par gikk Roberto Sighel et mediokert løp, og jeg fant igjen gleden ved å skrible ned passeringstider og sammenligne med skjemaer, og regne ut rundetider (de ble ikke vist på skjermen, bare passeringene). Ikke rart jeg ble dritgod i hoderegning som barn.

Det var imidlertid verre enn jeg trodde å finne skjemaer og holde styr på plasseringene enn jeg trodde; fikk etterhvert mer respekt for at Jorsett og Espeland holdt seg til “parets rundetid”, som jeg også måtte henfalle til, men jeg hadde heller ikke satt opp mange skjemaer på forhånd. Sammenlagtutregningen satt derimot som et skudd: 7.16.50 gir 43.650 pluss 500-metertiden, bæng!

Koss gikk et knalløp på 6.53 og satte ny banerekord og gav seg selv et klart favorittstempel til mesterskapet. En trøtt Guljajev var bare meter unna å bli forbiløpt med en runde. Koss motsto stadig sterkere angrep fra nederlenderne Van der Burg, Visser og Veldkamp, og de to sistnevnte måtte nøye seg med bronse og sølv. Karlstad revansjerte seg litt med en fjerdeplass.

Etter ti par på 5.000 meter måtte jeg rett og slett gi meg med smerter i pekefingeren etter å ha tviholdt på pennen i spenning!

fakta.png

DEL 2 – LØRDAG OG SØNDAG

EM-stemning!

Etter at smertene i fingeren ga seg etter å ha ført for mange rundetider, så jeg gjennom dag 2 av EM 1991 fra Sarajevo, som altså ikke har blitt vist i sin helhet på norsk TV.

Etter første dag leder Koss med en hær av nederlendere bak seg. I et tidlig par på 1500 meter falt dessverre Ådne Søndrål, og påbegynte derfor en tvilsom rekord(?) i antall fall i mesterskap. Koss greide en flott bronse på distansen, mens Visser gikk ett av sine bedre løp og vant foran Adeberg, og laget et svært spennende utgangspunkt før 10.000 meter.

Vi måtte vente helt til siste par da verdensmester og tidligere verdensrekordholder Guljajev skulle ut og gå. «Paradeløperen» vant 500 meter, men var håpløst bak på 5000, bak løperne fra Sveits, Romania, Tsjekkia, og Finland, og slo såvidt den britiske løperen. Jeg fant raskt frem skjemaet til fjerdemann Veldkamp, som jeg regnet ut representerte omtrent tiden han burde komme inn på for at vi skulle få se ham slite seg gjennom tiern også, og mens Guljajev hadde den klart raskeste førsterunden, var det helt slutt allerede midtveis på andrerunden. 14. plass på den noe omstridte sovjetrusseren.

På 10.000-meteren har vi altså gått glipp av noen av de mer spennende duellene. Den svakeste nederlenderen, Thomas Bos, fikk æren av å være førstemann til å slå banerekordene fra OL både på 5000 og 10000, før vi fikk et klassisk oppgjør mellom Koss og Veldkamp.

På dette tidspunktet måtte jeg også finne flere gamle regninger, og annet papir jeg ikke trengte, å notere på.

Veldkamp yppet seg i starten med en 32-runde, men halvveis måtte han gi tapt for super-Koss, som gikk inn til 14.08, som må være en av de beste titusen-meterene utendørs noen gang.

Det hindret ikke Visser i å tøffe seg mot Karlstad i siste par – over to sekunder lå han foran paret Veldkamp – Koss etter bare to runder, men her fikk også Karlstad overtaket rundt halvveis, dessverre noen få sekunder bak sølvmedaljevinner Veldkamp.

Koss tok her sin eneste EM-tittel på seks starter, etterfulgt av de fire nederlenderne, mens Karlstad avanserte til sjette plass i sammendraget etter å slått Adeberg med over minuttet. Thor Olav Tveter fikk en flott 12. plass i sin eneste sesong på toppnivå.
Fallet til Søndrål ødela for det som ville vært en flott sammenlagtplassering. Han knuste den unge lovende Anufrienko på 10.000, og med et konservativt anslag på 4-5. plass på 1500 – meter, ville han vært der oppe med Karlstad og Adeberg, i stedet for en forsmedelig 16. plass.

(teksten er skrevet av H. Haraldsen og hentet fra «Forum for Skøytehistorie» i 2016)

Faksimile øverst: Arbeiderbladet, 21.01.1991.

 

Resultater EM 1991

Se mesterskapet fra start (Youtube)

«Glemt EM-gull er Norges siste» (nrk.no)

 

 

 

9 kommentarer om “Husker du… EM 1991?

  1. Takk for fint gjenmøte med EM i Sarajevo! Med årene så er det mye som havner i glemmeboka.

    Det som ikke kommer helt tydelig fram er at dette mesterskapet gikk over tre dager. Klasse menn gikk «lørdagsprogram» på fredagen, mens kvinnene gikk 500m. På lørdagen møtte vi opp for å se 1500m med Koss og co., i tillegg til 3000/1500m kvinner. Søndagen var finaledagen med den lengste distansen for begge kjønn. -Et dårlig opplegg! Dette var første gangen at det ble arrangert på denne måten, og jeg husker ikke hvor mange sesonger det ble gjennomført sånn. -Ellers husker jeg spesielt at det var stas at Koss og Karlstad nedkjempet hver sin nederlender på 10000m, og at det var temmelig surt og kaldt!
    -Og i ettertid er det rart å tenke på at det bare ett år seinere var full borgerkrig i Sarajevo, og Zetra ble gjort om til kirkegård.

    Liker

  2. Kan IKKJE hugsa dette 3 dagars som Einar skriv om. Derimot døydde Olav V fredag kveld, og NRK bestemte at fjernsynet ikkje skulle senda. Berre radioen. Og Arne Porsum gav blaffen i oss lettare, og heldt ein lang minnetale om kongen. Helt mot slutten fekk lyttarene vita kva som gjekk føre seg på 500 og 5.000 mtr. Så skuffande var det, at syndag høyrde eg ikkje på radioen. Så resultatet av dette mesterskapet fekk eg seint på kvelden.

    Liker

  3. Takk for kommentarer! For ordens skyld: Kong Olav V døde altså torsdag kveld (den 17.), og selv husker jeg at vi fikk fri fra skolen på fredag.

    Som et apropos kan jeg nevne at Ole Kr. Strøm (VG) skriver følgende til meg på Twitter:

    «Glemmer aldri da Bjørnsen kom ruslende bort til bordet vårt og fortalte at Kong Olav var død. Skjedde på Holiday Inn i Sarajevo. Det var torsdagskvelden, såvidt jeg husker.»

    Liker

  4. Det er helt korrekt som Einar skriver. Men det var ikke første gang. Første gang var i Heerenveen i 1990 da kvinner og menn gikk sammen for første gang. Det samme opplegget ble også fulgt i det første felles-VM i Inzell i 1996. Etter hvert ble det valgfritt for arrangør å bruke 2 eller 3 dager. Nederland har stort sett hatt det over 3, mens f.eks Norge og andre som ikke har nok tilskuere til å fylle arenaen i 3 dager har holdt det på 2 dager.

    Likt av 1 person

    1. Takk til Georg for den korreksjonen!
      To eller tre dagers mesterskap er jo en problematikk som har kommet med forente kvinne/mannstevner. Da er den dårlige «Sarajevo-modellen» en måte å gjøre det på. «Dårlig» synes jeg, ut ifra tilskuersynspunkt. Men også for utøvene, tipper jeg. Den andre modellen for tredagers, som er vanlig nå, er langt å foretrekke. Da er vel fredagen forbeholdt kvinnene (500/3000), lørdagen (rosinen i pølsa) har 500/5000 for menn. Ble plutselig usikker på om kvinnene avslutter mesterskapet samme dag, eller om de går kun 1500??
      I tilfelle et sportslig haltende opplegg for de. Men for dynamikk og publikumsopplevelse er dette sikkert beste tredagersvariant: Mesterskapsfinale for begge kjønn tredje dag: 1500/10000m menn og 5000m k.
      Hvordan ble dette?!

      Liker

  5. Slipper ikke denne tredagersdiskusjonen helt!

    I Sarajevo var det sånn som jeg skriver: fre m 500/5000/ k 500.
    lør m 1500/ k 3000/1500. søn m 10000/k 5000. WSSSA gjengir dette feil, i All time international championships Complete results 1889-2002. For menn så er 500m plassert på fredagen og 5000/1500 på dag 2. For damemesterskapet er det ikke nærmere spesifisert på dato når distansene ble gått.
    I nevnte trykksak er ALLE EM for menn 1990-1999 gjengitt med samme distanseoppsett som de oppgir for Sarajevo. Men i alle fall for EM 1991 er dette altså FEIL!

    Så det kunne vært interessant om noen kunne ettergå tredagersmesterskapene, og få rede på korrekt dato- og distanseoppsett. Det finnes minst tre forskjellige varianter (for ikke å snakke om fire: EM Hamar 2006, der Fabris ble mester etter å ha gått de tre lengste distansene på samme dag).

    Liker

  6. Var skuffet da dette ikke ble sendt på norsk tv. Ikke helt sikker på hvordan NRK radio sendte denne helgen, og om jeg rattet litt over til nederlandsk radio på mellombølgen denne helgen (!). Ihvertfall gjorde jeg dette siste ved et par anledninger når det gjaldt verdenscupstevner som NRK ikke dekket.

    Forøvrig ser vi jo at det skjer endringer med allround i et langtidsperspektiv.
    Oppsettet lørdagen under EM 2017 trumfer naturligvis en lørdag med 1500, menn og 1500+3000 for kvinner. Den gangen betydde dog enkeltdistanseseire i allroundstevner litt mer enn i dag.

    Liker

  7. …regelverket nå sier at man skal avvikle over to påfølgende dager i hver klasse med to distanser hver dag og vanlig distanserekkefølge. EM – som jo har begynt å alternere annenhver sesong mellom enkeltdistanser (minus 10000, menn og 5000, kvinner) pluss lagkonkurransene OG allround og sprintkombinasjonene – har begge fått et fiksert oppsett. (Jfr. EM 2017 og EM 2018). Så lenge det varer får man kanskje tillegge. Hvordan VM kommer til å bli i fremtiden er jo i det blå akkurat nå. Neste sesong som vel starter imorgen (…) ser tre VM , før 2020 samler sprint- og allround-VM på Hamar, mens distanse-VM går i Salt Lake City. Deretter er det store spørsmålet om vi bare får ett VM per sesong fremover, og hvordan dette VM:et kommer til å se ut fra sesong til sesong. Når det gjelder VM på Hamar i 2020, så går det over tre dager, og man må i hver klasse forholde seg til dette med to distanser hver dag med vanlig distanserekkefølge over to påfølgende dager. Så langt jeg kan se så er det ikke bestemt hvem som starter ballet på fredag.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s