Første gang jeg så ordentlig på et mesterskap, var VM i 1983. Nå har jeg hatt gleden av å se det igjen på Youtube.

I 1983 gikk jeg i første klasse på barneskolen. Jeg har sannsynligvis vokst opp i en over gjennomsnittelig skøyteinteressert familie, for både mamma og pappa hadde på sitt helgeprogram å få med seg dette. Jeg hadde rett nok fått med meg såvidt noe av VM året tidligere, og jeg og mamma gikk gjennom resultatlistene i avisen på mandag. Tallene fascinerte meg. Ikke snakk om jeg ville gå glipp av dette. Foreldrene mine viste meg skjemaet i avisen, der alle løpere sto oppført, og jeg skulle få lov til å fylle inn rundetidene.

Etter å ha sett det nå igjen er det ingen tvil om at Knut Bjørnsen var ufattelig dyktig til å få seerne inn i mesterskapet. Som 7-åring hadde jeg lite skøytehistorie, men jeg husker jeg fort fikk med meg favorittene i stevnet. Det var selvsagt de norske håpene, denne skumle svensken Gustafson, europamester van der Duim, den “moralske” europamester Yep Kramer (husker ikke hvorfor), spesialsprinteren Boucher, og disse mystiske sovjetrusserne, hvor flere av de hade Medeo-rekorder under gjeldende verdensrekorder.

Under 500-meteren gjorde først Boucher et godt løp. Så kom Falken og løp på 38-tallet. Bjørnsen kunne knapt tro hva han så. Han gjentok “det ble 39… 39…. 38!” 500-meter ble sendt i reprise om og om igjen, i sportssendinger og i nyheter.

Første paret på 5000-meter, som jeg har sett igjen nå, er et bevis hvor god Bjørnsen var til å skape entusisasme. Det var mellom Dietel og Nyland. Dietel var kjent som en god kortdistanseløper, men hadde skuffet litt på 500-meter. Nyland hadde løpt noe over evne. Dietel var en typisk “strikkmotorløper”, fort ut, kanskje det gikk helt inn til mål.

De setter ut i full fart, med Dietel i tet. Etter 1000 meter er de et halvt sekund bak mesterskaprekorden. Jeg tror faktisk jeg som sjuåring skjønte at det var i overkant tullete å begynne med det skjemaet. Deretter går det trått. Først sprekker Dietel, og Nyland passerer ham, men så begynner Nyland å slite. Det skiller 18 hundredeler mellom de fra 500 meter. Selv om løpene var nokså middelmådige, greier Bjørnsen å skape en vanvittig entusiasme rundt at Nyland ikke bare må ligge foran, men må ta igjen Dietel med 1.8 sekunder. I mål er han så vidt under 2 sekunder foran øst-tyskeren.

1500-meteren med Falken og Baranov ble også vist om og om igjen. Falken tar sin tredje distanseseier og er mester.

Dette stevnet hadde alt. To sovjetrussere i samme par som faller på 10.000-meter. Østtyske Nauschutz ble skjelt ut av Bjørnsen etter en 500-meter på 43-tallet (“Hva gjør han her i mesterskapet??, lurer publikum på”), før han faktisk tar siste kvalifiseringsplass til 10.000, hvor han senere tar igjen Hans van Helden med en runde! Snakk om å være underdog og så ta igjen.

Falkens legendariske 10.000-meter husker jeg helt annerledes enn jeg så den nå. Jeg husker det som at det var rundetider på 39 og 40, mens foreldrene mine fortvilet rev seg i håret over den håpløse prestasjonen. Det så faktisk ikke så ille ut, og tiden er bare 4 sekunder etter Schalij, og 8 etter Baranov.

Da jeg kom på skolen mandagen etter, var jeg svært skuffet over at ikke medelevene mine var interessert i å diskutere vår nye norske verdensmester, men heller leke i snøen. Også Korotkov som var et så morsomt navn! Synes jeg i alle fall.

 

(Teksten er skrevet av H. Haraldsen og hentet fra «Forum for Skøytehistorie».

Bildet fra Skøyteboka 1983-84 viser de tre beste på 1500 m: Botsjkarov, Falk-Larssen, Baranov).

 

Resultater fra VM allround 1983

VM allround 1983 på Youtube!