- Dette emnet har 88 svar, 4 deltakere, og ble sist oppdatert 25/06/2026 at 23:20 av
.
-
Innlegg
-
Twitter har skiftet navn og gått i hi. Er jo bare å registrere seg, men om man ikke gjør det ser man bare en stor X. Facebook litt bedre selv om man for tiden faktisk må over på mobil for å få lesetilgang.
En gang i blant bør man unne seg en tur nedover minnenes aveny, og i går kveld tok det helt av på Facebook da signaturen «Bo Norgren» delte et krystallklart opptak fra 1500 m i OL 1976.
Tilsvarende klipp er tidligere fjernet fra Youtube, antakelig pga. manglende rettigheter. Så vi får se hvor lenge dette blir liggende nå.
Har ikke lagt merke til før, at begge løpere (og særlig Storholt) benytter seg av Schenk- trickset ved målgang! Det er disk i dag.
Tenk at han var en som ALLE i Norge visste hvem var! Lurer på om det vil bli nevnt i riksmediene. Uansett et langt liv, og lengre enn de fleste av sine samtidige fra skøytebanen.
Jeg husker fra de første aksjonene for å bevare skøytestadion Bislett. Det var markering («folkemøte») utenfor murene. Noen av de største skøyteprofilene som en normalt ville tro ville slutte opp om aksjonen, gjorde ikke det. (Eks. «H» og «K»). Roald Aas var et stort, hederlig unntak. -Og Torstein Seiersten. Roald i frontlinja, Torstein mer på flanken, tror ikke han var så ivrig på oppmerksomhet. Men det var et verdifullt nærvær.
Fra barndommen så husker jeg at jeg hørte en karakteristikk av en særegenhet hos Torstein Seiersten- at han løfta skøytene i mindre grad enn hos standard teknikk. Lurer på hva det kom ifra. Har ikke hørt om dette i ettertid.
Knut Johannesen 90 år!
https://www.skoyteforbundet.no/nyheter/2023/norges-store-skoytekonge-runder-90-ar/
Det meldes på Facebook at Aleksandr Baranov er død. Han hadde én god sesong: 1983. Men da var han til gjengjeld nr. 3 i det smått legendariske verdensmesterskapet.
Deler denne fra Facebook (Hasse Farstad):
«Tårer til is
Skøyteløperne som overvant Hitler og Stalin»«Sammendrag:
– Et menneske kan gjennomføre hva som helst. Alt du trenger er en vilje av stål og god helse.
Det sier den gamle skøytemesteren Alfons Berzins til sønnen Indulis. Tretti år tidligere var Alfons blitt Latvias første europamester. Sportslig glede og suksess avbrytes av andre verdenskrig. Berzins blir tvangsvervet som soldat – først til Josef Stalins Røde Armé, deretter til Adolf Hitlers SS-legionærer. Etter krigen lider han seg gjennom ti år som straffange i Stalins tvangsarbeidsleirer i Sibir.
Berzins og fire andre skøytepersonligheter møttes første gang i de olympiske vinterleker i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland i 1936. Bare tre år senere er det krig i Europa. Alle de fem rammes nådeløst av de to diktatorenes jakt på nye landområder og verdensherredømme.
I 1946 er Hitler nedkjempet. Stalin har utvidet sitt imperium. Nordmannen Harry Haraldsen er den eneste av de fem som er tilbake ved det uoffisielle verdensmesterskapet på Bislett. De andre fire – en finne, en nederlender, en østerriker og en latvier – er enten døde, skadet for livet, eller i fangeleir. Ingen i Vesten vet hvor Alfons Berzins er, eller om han lever. Bare Stalins maktapparat vet at han er en straffange med overlevelse som eneste mål.»Manuskriptet har vært nær ved utgivelse hos et par forlag, men har ikke nådd helt fram. Jeg har ikke fysisk overskudd til å utgi boka på eget forlag, men ønsker interesserte lesere til en god (ja!) historie i disse skremmende sammenlignbare krigstider.
Hvis du ønsker historien tilsendt som pdf-dokument (42 sider), kontakter du meg på e-post, sms eller Messenger, og gir din e-postadresse. Skulle du ønske å gi en frivillig gave – før eller etter lesing – så kan du be om vipsnummer.NB Halvparten av eventuell gave går til Skøytemuseet.
hans.martin.farstad@gmail.com – 93256277.Apropos at man omtaler løperen Max Kokko på forum for skøytehistorie:
Moren heter jo Susanne Rahkamo, faren Petri Kokko. Merittert kunstløpspar. Administrativ karriere i ISU. Stilte til valg som president nå sist.
… Sven Låftman derimot stilte ikke til valg.
Jeg dumpa også borti Facebook-tråden du nevner.
En velsignelse med 15.46.6 er at forumet er fritt for umorsomme bidragsytere som anstrenger seg for å være morsomme på andres bekostning, f.eks Max Kokkos.
På plussida til Facebook noterer jeg at jeg nå også vet at Max sin bestefar, Kari Rahkamo, var fremragende tresteghopper og dessuten borgermester i Helsinki.
Mye bra på forum for skøytehistorie! … men nettstedet hadde blitt enda bedre hvis bidragsyterne der hadde fulgt med litt bedre. 15.46.6 er eksempelvis mye mindre enn et kvarter eller kvartal unna.
…over til Crystal Palace-Brighton.I dag er det 100 år siden første distanse i Chamonix-OL 1924.
Her er det verdt å kikke innom nettstedet «Skøytehistorie.no», som har lagt ut et par artikler i forkant av jubileet, og som i dag også tar med seg den aller første OL-konkurransen – altså 500 m. I sistnevnte artikkel er det interessant å notere seg bakgrunnen for hvorfor det ble kåret en sammenlagtvinner for første – og siste? – gang.
Ingen norske skøyteløpere til Chamonix?
I kveld kl 1900 starter et nytt Quiz-konsept i regi av Hans Olav Lahlum. Blant deltakerne er selveste Nils Meland, og dette skal kunne følges live i Oslo eller via denne nettsiden.
Nils vil garantert gjøre en god figur!
Lahlum sikkert også. Han unngår nok blemmer som denne:
Hva er tilnavnet til den kjente fotballspilleren Kniksen Jensen? (Att. Odd Grythe).
Sendingen er i gang!
Hm. dumt at lyden forsvant under finalen… Virket som om Meland tok det siste spørsmålet også? Vel, vel. Registrerte at både Narvestad og Haarberg var med!
Bra opplegg, men det står jo dessverre til stryk når selve finalen forsvinner for de som følger via nett. Spørsmålene var snedige, selv om fokuset på OL og VM enkeltdistanser var litt påfallende. Jeg er veldig skuffet over meg selv fordi jeg ikke tok spørsmålet om Nord-Korea…!
Ellers må man vel si at Nils Meland var en klasse bedre enn de øvrige deltakerne, ihvertfall i dette programmet.
Gratulerer til imponerende Nils Meland med – ikke uventet – overlegen seier og full score! Bortsett fra – naturlig nok – å tenke en bitteliten smule på Japan-spørsmålet, hadde han stålkontroll hele veien.
(Uten at det hadde noen betydning for riktige svar: Banen i Davos ligger ifølge SSN 1536 moh., tradisjonelt oppgitt til 1560 moh. som for øvrig Wikipedia nå angir Davos «by» å ligge på.)
For fortsettelsen får vi håpe at vanskelighetsgraden i emnet «skøytehistorie» ikke blir skrudd opp disproporsjonalt ift. konkurrentenes emner. Heia Nils!
Haarberg (uten å vri kniv i såret): Nysgjerrig på hva du svarte istedenfor Nord-Korea som 3000-dame (slik den oppgitte tiden indikerte) med nasjonens eneste vundne OL-medalje?
Takk for spørsmålet… Dette gikk jo på tid, så jeg ble en smule stresset med påfølgende manglende evne til å tenke klart. Det jeg rakk å tenke var at tidene i 1932 sannsynligvis var litt «uvanlige» pga. fellesstart, og at det kanskje var en fra Belgia som vant en medalje den gangen. Men svaret var jo feil på alle måter!
Nasjonens eneste vundne OL medalje, skriver Rocambole. (Om Han pil-Wha’s sølvmedalje på 3000 i OL 1964).
Det er riktig, sier jeg, men når det gjelder Nord-Korea, er jeg pirkete.
Nord-Koreas Ok sil-Hwang, vant nemlig bronsje medalje på 500m for damer, under OL i Albertville i 1992. …. men, rett skal være rett…det var 500m Short-Track.
Det blir jo litt annet, men likkavæl a’gitt. Sølvmedaljen fra 1964, er altså ikke den eneste OL medaljen på skøyter for Nord-Korea.
«50 år siden den første Medeo-landskampen» – briljant mimring på før nevnte nettsted Skøytehistorie.no
Skøytenerdene dominerte fullstendig, også i episode 2 av «Svar skyldig»! Tore Jan Narvestad tok alle spørsmål på strak arm og er klar for finalen.
Og den allerede finaleklare Nils Meland dukket til overmål opp i rollen som seg selv, i siste scene. Dette var imponerende!
