- Dette emnet har 85 svar, 4 deltakere, og ble sist oppdatert 27/03/2026 at 13:18 av
.
-
Innlegg
-
Så programmet. Kvitt eller dobbelt nostalgi. (Knut Bjørnsen osv.)
https://www.youtube.com/watch?v=_zokTc5Uu9U
Imponerende!
Selv om det innebærer litt selvskryt (i den forstand at jeg også er med i finalen, med et annet tema), tillater jeg meg å reklamere litt for finalen, der Nils Meland stiller opp med skøytehistorie som tema, og der vi begge også må bryne oss på motstand fra to andre sterke kandidater med temaene film og norsk geografi.
Tirsdag 21. mai kl. 17.00, og om noen vil se oss «live», er det mulig å kjøpe billetter på Ticketmaster!
Hva er spesialfeltet ditt da?
Jeg husker tilbake til Kvitt eller dobbelt, 1960- eller -70- tallet. Hurtigløp på skøyter var et folkekjært, populært tema, der folket i stuene holdt godt følge med temaet. Så dukka det opp en fyr, med tema vin! Husker ikke om det var noen avgrensninger. Men maken til aparte interesse, et langt gjesp.
Så fort kan det snu.
Men det er oppmuntrende at de som i dag kan mye om hurtigløp på skøyter, som aller oftest er folk med bred allmennorientering og vid horisont.
Jeg deltar med «norsk politikk etter 1945» som tema. (Konkurransen ble for hard til at jeg klarte å kvalifisere meg i skøytehistorie!)
Imponerende emne, lykke til!
Kanskje en mixklasse kunne gjort susen:
Hvem var finansminister i Norge da Hjallis satte sin endelige personlige rekord på 5000m?
Det var jo et ypperlig spørsmål!
Ikke bare en «felle» i at Hjallis satte sin endelige pers etter den egentlige storhetstiden, men også under en finansminister som satt relativt kort i embetet (og altså ikke Trygve Bratteli som var finansminister det meste av femtitallet).
For vi skal vel til januar 1956, og i så fall var Mons Lid finansminister 🙂
:-))
Hvis vi kan fullføre denne løse tråden:
Hjallis/5000m skulle være en finesse. Så tenkte jeg politikk- et departement som garantert fantes, vinteren 1956. Finans. Deretter slo jeg opp, og så at dette faktisk ble ganske intrikat! Så dette var virkelig en bra oppgave, med en god dose tilfeldighet i bunn.
Klarte du dette uten å slå opp?! Tipper Nils M ville fått problemer. (Men kanskje den andre Nils LH hadde hatt sjans, med sin meriterte ane-rekke?).
Tore Jan: jeg kjøpte billetter via Ticketmaster nå. Der står 17.00, men hjemmesidene til «Svar skyldig» og arrangørsted «Carls» skriver 19.00.
Er 17.00 det riktige?Om «Svar skyldig»: har nå fått vite at Ticketmasters info er feil. Det starter 19.00, dørene åpnes 18.00.
Karl A: akkurat det samme som jeg skulle til å svare. Hyggelig at du kan komme! Ved sånne store begivenheter (kremt?) er det gjerne et «dørene åpnes»-tidspunkt …
Einar R: jeg visste (i hvert fall etter å ha tenkt meg om ørlite grann) at Hjallis satte 5000-persen under OL i 1956. Mons Lid tok over som finansminister da Gerhardsen kom tilbake som statsminister i 1955, men jeg husket at han bare satt til 1956 før Bratteli måtte nødes tilbake i jobben. Jeg var ikke sikker på nøyaktig når i 1956 dette var, men ettersom OL var tidlig på året, ville jeg tatt sjansen på å svare Mons Lid.
Når jeg nå imidlertid ikke trengte å ta noen sjanser, slo jeg det også opp og fikk da bekreftet at Lid satt helt til desember 1956.
PS: Jeg ville ikke undervurdert Melands sjanser i norsk politikk, han vant i hvert fall publikumskonkurransen i *amerikanske* presidenter nå i uka som gikk.
Hm. Skulle inn å se på dette i etterkant akkurat nå, og ingen bilder fra da kandidat nummer 1 (Meland)skulle i aksjon?! Fikk med meg kandidat 2 (Narvestad). Nå er nummer tre i gang…
Finalen ble dessverre et «mageplask» både for skøytefolket og for programmet. Tekniske problemer medførte at de mest spennende delene (for oss) rett og slett ikke ble vist på nett.
Men jeg noterte meg ihvertfall én interessant detalj: Hvis det kommer en ny runde med dette programmet, så kan ikke f.eks. Nils Meland stille i tema Skøytehistorie. Da er det vel duket for Narvestad i stedet…!
Nils Meland har i ettertid innrømmet at han ikke hadde peiling på hvem Hjallis gikk i par med på 5000 m i OL 1952. Her er sammendrag av finalespørsmålene, sakset fra Facebook:
500: Hvilket land har flest OL-gull i hurtigløp på skøyter?
Belgia
Island
Nederland
NigeriaEn myk oppvarming for Nils, som svarte Nederland.1000: Hvem er den eneste norske kvinnen som har vunnet offisielt allround-VM i hurtigløp på skøyter? Det var i 1937 og 1938.
Sonja Henie
Bjørg Eva Jensen
Laila Schou Nilsen
Lisbeth KorsmoFortsatt oppvarming for kandidaten. Svaret var Laila Schou Nilsen.2000: Sven Kramer hadde beste tid på 10 000 meter i OL i 2010, men ble diskvalifisert. Hvorfor?
Han avla positiv dopingprøve
Han gikk i feil bane
Han slo til dommeren
Han tjuvstartetHeller ingen tvil her: Sven Kramer gikk i feil bane. Nils kommenterte at Kramer ga relativt klar melding til treneren etterpå, som var ansvarlig for feilen.5000: Tyskland har nest flest gull på 5000 meter for kvinner i enkeltdistanse-VM. Hvilket land har flest?Også helt sikker her: Tsjekkia. Supplerte med å nevne at alle gullene er vunnet av Martina Sáblíková – og at Tsjekkia ikke har en eneste skøytebane.10 000: Hvem er utøveren med flest medaljer sammenlagt for kvinner i sprint-VM: tre gull, fire sølv og to bronse?Nils er god på tabeller og tall og landet trygt på Bonnie Blair.20 000 1: Hvilken nordmann har 13. plass i 1956 som sin beste plassering i et OL, etter at han ikke fikk delta i 1948 og 1952?Mente å ha en idé om hvem det kunne dreie seg om. Gikk for Finn Hodt. Det stemte.20 000 2: I hvilket år ble et offisielt skøyte-VM arrangert i Russland for første gang?Ingen tvil. Vinneren var Jaap Eden, byen var St. Petersburg og året var 1896. Glimrende!20 000 3: Hvilket land har en femteplass i fellesstart i 2018 som sin beste OL-plassering i hurtigløp på skøyter?Der traff Nils på et kunnskapshull. Kombinasjonen av den nyere øvelsen fellesstart og plassering utenfor pallen virket å skape tvilen. Han funderte på svaret Estland, men valgte å passe. Sett i ettertid burde han bedt om alternativer. Disse var Belarus, Danmark, Kina og New Zealand. Da er jeg sikker på at Nils ville eliminert seg frem til Danmark. Alle de andre landene har minst én skøytemedalje i et VM eller OL. Dansken heter for øvrig Viktor Hald Thorup.20 000 4: En nordmann vant OL-gull på tiden 8.10,6. Hva het parkameraten hans i det løpet?Nils var uheldig og traff på et nytt kunnskapshull. Han visste godt at 8.10,6 er Hjalmar Andersens tid på 5000 meter i Oslo i 1952. Men parkamerater er verre. Han ba om alternativer, fikk Kees Broekman, Sverre Haugli, Kazuhiko Sugawara og Wim van der Voort. Eliminerte seg frem til Broekman og van der Woort, men gikk for feil nederlender. Svaret var Wim van der Voort. Nils røk dermed ut i innledende runde, noe de færreste hadde ventet. Han tok det med godt humør, sa han var glad for å ikke ryke på en slurvefeil, men på noe han rett og slett ikke visste. Han likte spørsmålet. Takk for innsatsen, Nils!SOMMERLEKTYREN ER SIKRET!
En unik samling med skøytelitteratur er nå samlet av ildsjelen Lars Brechan. Han har offentliggjort bladet Skøytesport i sin helhet fra utgave 5-85 til 4-03.
Bladene ligger tilgjengelig her, og innholdet er vel egentlig pensum for alle lesere av dette forumet.
En annen sommeraktivitet kan være TV-klassikeren «Vindu mot Lillehammer», som nå er lagt ut på NRKs nettsider.
Skøytehistorie: Else Ragni Yttredal (1968).
-Vår beste allround skøyteløperske i perioden seint 1980- tall og t.o.m. sesongen 1993-94. La opp etter sistnevnte, etter dubiøs utelatelse for start i OL 1994.
Siden akademisk løpebane. Forsker på bærekraft og bor i Fjord kommune, på Sunnmøre. I Klassekampen i går har hun et innlegg der hun beskriver hva som skjer når kapitalsterke initiativ virker forlokkende på lokalsamfunn på defensiven (sysselsetting), samtidig som omtrent alle grønne bærekraftmålsettinger settes i sjakk. Dette er spesielt aktuelt i indre Storfjord (Geiranger/Sunnylven), verdensarvstatus. Industriplaner går ut på å sprenge oppdrettsanlegg inn i fjell, bergmasse tilsvarende fire Keopspyramider. Uansett hvordan dette løses så utgjør det enorme utfordringer for natur og miljø.
Det ser bra ut, så lenge toppidretten rekrutterer samfunnsengasjerte borgere! (Men dette er ikke typisk, snarere det motsatte).
Husk alltid å sjekke flere kilder hvis noe ser merkelig ut. Jeg trodde akkurat at jeg hadde funnet tidenes fun fact, da samtlige tider på kvinnenes første 1000 m i VM sprint 1977 lå i intervallet x.xx.01 til x.xx.09 – altså på den laveste tidelen.
Dette var jo for rart til å være sant, og det var det da heller ikke. SpeedskatingNews har tidene oppgitt i tideler i stedet for hundredeler, og da ser det straks mer plausibelt ut. Det var jo forholdsvis vanlig i gamle dager at man måtte bruke manuelle tider når tidtakeranlegget falt ut.
Som allerede omtalt i podkast-tråden: I en ny episode av «Global Skating Network» kårer man de ti beste kvinnelige løperne gjennom alle tider. Verdt å se gjennom, og fundere på hvor enig man er i lista! Ta gjerne turen innom her og gi tilbakemelding etterpå…
Preben G Petersen har lagt denne godbiten ut på Facebook: «Verdensrekorder» i 10 000 m for debutanter (høyst uoffisiell liste…)
Harald Hagen 1866.03.29 NOR 20.30.0 1 Hamburg 1887.01.16Rudolf Ericsson 1872.11.06 SWE 19.42.6 1 Stockholm Nybrov 1893.01.08Jaap Eden 1873.10.19 NED 19.12.4 1 Saltsjöbaden 1894.02.10Peter Sinnerud 1876.01.05 NOR 18.50.0 2 Hamar Mjøsa 1895.02.23Julius Seyler 1873.05.03 GER 18.35.0 1 Davos 1896.01.12Nikolaj Strunnikov 1886.12.16 RUS 18.27.2 Moskva 1909.02.07Jevgenij Burnov 1888 RUS 18.17.4 1 Kristiania Gfr 1909.02.28Einar Konrad Hagen 1903.05.15 NOR 17.54.2 1 Vikersund 1926Edvard Wangberg 1913.11.15 NOR 17.50.5 3 Oslo Fr 1936.01.05Jevgenij Krasilnikov 1927 URS 17.49.7 2 Moskva Di 1950.02.06John Graham Hearn 1929.12.27 GBR 17.41.5 10 Oslo Bi 1952.02.19Valentin Radysjevtsev 1935.06.21 URS 17.27.5 Medeo 1953.01.28Lev Grigorjev URS 17.24.2 1953Jevgenij Bespalov 1934.07.22 URS 17.09.7 5 Medeo 1954.01.18Jurij Trosjin 1935.01.31 URS 16.53.8 2 Medeo 1958.01.29Aleksandr Vasiljev 1937.03.17 URS 16.53.7 Irkutsk 1962.02.22Per Ivar Moe 1944.11.11 NOR 16.46.9 4 Hamar S 1963.01.20Paul Enock 1934.07.09 CAN 16.18.7 3 Gjøvik 1965.01.02Jan Derksen 1951.03.04 NED 16.11.4 2 Inzell 1970.02.01Sergej Rjabev 1951.07.10 URS 15.50.37 4 Medeo 1973.01.14Nikolaj Kuzmenko 1952.12.14 URS 15.37.77 5 Medeo 1974.01.03Viktor Ljoskin 1953.10.27 URS 15.12.8 1 Medeo 1975.02.28Jevgenij Marintsjenko 1952.03.02 URS 15.12.14 5 Medeo 1976.04.09Georgij Sjimokhin 1954.04.06 URS 14.54.3 2 Medeo 1976.12.11Igor Malkov 1965.02.09 URS 14.51.91 9 Medeo 1983.03.31Igor Jakovtsev 1964.03.21 URS 14.50.12 3 Medeo 1984.03.29Michael Spielmann 1970.01.23 GDR 14.47.31 1 Berlin S 1988.12.11Arjan Schreuder 1972.01.19 NED 14.47.08 3 Heerenveen 1989.03.17Dezideriu Horváth 1970.04.07 ROU 14.18.82 5 Heerenveen 1993.01.24Bjarne Rykkje 1978.10.15 NED 14.16.54 5 Heerenveen 1997.12.21Cédric Michaud 1976.02.26 FRA 14.15.18 11 Heerenveen 1998.11.22Marco Weber 1982.09.28 GER 13.56.22 8 Heerenveen 2002.11.24Miel Rozendaal 1971.11.20 NED 13.42.83 4 Heerenveen 2003.11.02Sven Kramer 1986.04.23 NED 13.20.79 2 Heerenveen 2004.12.19Jorrit Bergsma 1986.02.01 NED 13.11.54 3 Heerenveen 2010.11.07Peter Michael 1989.05.09 NZL 12.58.07 6 Salt Lake City 2015.11.21Metodej Jílek 2006.06.11 CZE 12.46.56 2 Inzell 2024.10.26Europamester i 1963 (med verdensrekord sammenlagt) Nils Aaness døde på julaften. Han ble 88 år gammel.
P.s. Meldt på Forum for skøytehistorie.
På Risenga i går møtte jeg dobbelt norsk mester 66 og 67 Svein-Erik Stiansen. Han fortalte meg at da de byttet fra ull- til nylontrikot så kuttet de rundt 20s på en 5000m. Han testet det selv ut i et Oslomesterskap der han hadde falt på 500m, og derfor var ute av sammendraget.
Han fortalte også at han i fjor (kanskje forfjor) hadde brukt en lengre periode på å komme seg ned i en trikot tilhørende Kongshaug. Han var imponert av de teknologiske forbedringene som har skjedd i skøyteaporten. Samtidig anslo han at hvis han hadde hatt mulighet for å gå inne, med gummitrikot, på klappskøyter ville han ha kunnet skjære et helt linux av sin 5000m tid (7.27).
Jeg har ikke mye interesse for skøytehistorie, men når historien manifesterer seg foran meg er det likevel litt morsomt.
Artig!
Gamle Stian/fikk det ikke til å gli, han som det heter i sangen.
Det er ganske imponerende at han vant NM to år på rad, i den perioden der. Da norsk skøytesport var på sitt mest struttende.
Stian var en personlig favoritt på den tida, og jeg hadde også fått det for meg at han var utsatt for å falle. Men jeg heia på han. Husker radiooverføring, antakelig fra NM i Trondheim 1967. Stian på 500m, jeg var spesielt nervøs for svingene. Etter passering 100m i paret hans så holdt jeg meg for ørene og telte sekunder inni meg, ca 25, før jeg turte høre på igjen. Da ville han ha kommet seg ut på oppløpssida. 42.2 fikk han. Likt med Villy Haugen, ett tidel bak Bjørn Tveter, ett tidel foran Thomassen og Ivar Eriksen. Og 2.4 sek foran Fred A. Maier!
Fra en person som presenterer seg som enke etter en hengiven skøyteentusiast har jeg mottatt følgende:
«Flytter nå til mindre bolig og ønsker å selge alt fra frimerker, førstedagsbrev, bøker, pins, autografer etc. Om noen er interessert så ta gjerne kontakt.»
Jeg formidler e-postadressen hennes til den som er interessert.
For et års tid siden nevnte jeg her i denne tråden at bladet Skøytesport ligger ute på nett, dvs. årgangene 1985-2003.
Nå er det kommet noen drypp inn fra 1970-tallet også. Legg merke til hvordan forhandlingene på Skøytetinget 1974 behandles utførlig i utgave 4-1974. Eksempel til etterfølgelse!
