Avstemningen er avsluttet. Se resultatene her.
Første verdenscuprunde i et OL-år, og på verdens raskeste is i Salt Lake City. Dette lukter det rekorder av – særlig nå som det internasjonale skøyteforbundet ISU også legger ekstra penger i potten nettopp for rekorder.
Fra og med denne sesongen lokker ISU nemlig med hele 5000 amerikanske dollar – tilsvarende 50 000 norske kroner – til den som setter en offisiell verdensrekord. I praksis velger ISU med dette å påskjønne dem som setter nye banerekorder på Utah Olympic Oval i Salt Lake City, verdens raskeste bane.
Tsjekkeren Metodej Jilek har allerede tatt ISU på ordet da han presterte 3.32,52 som gjesteløper under det amerikanske mesterskapet forrige helg. Vi får vel ta et lite forbehold, ettersom løpet strengt tatt ikke har fått den offisielle anerkjennelsen foreløpig.
Når verdenscupen starter om få dager er det imidlertid ingen grunn til å tvile på at de formelle kravene er i orden, og da er spørsmålet: Blir det rekorder? Eller kommer kanskje rekordene helgen etter, på den (nesten) like raske banen i Calgary? Bli med på vår uformelle meningsmåling!
Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor til utbrodering: Hvem setter rekord, og på hvilken distanse?
Gjeldende verdensrekorder
36,36 – Lee Sang-hwa – Salt Lake City (2013)
1.11,61 – Brittany Bowe – Salt Lake City (2019)
1.49,83 – Miho Takagi – Salt Lake City (2019)
3.52,02 – Martina Sablikova – Salt Lake City (2019)
33,61 – Pavel Kulizjnikov – Salt Lake City (2019)
1.05,37 – Jordan Stolz – Salt Lake City (2024)
1.40,17 – Kjeld Nuis – Salt Lake City (2019)
6.01,56 – Nils van der Poel – Salt Lake City (2021)
Gjeldende norgesrekorder
37,43 – Hege Bøkko – Calgary (2017)
1.13,81 – Bøkko – Salt Lake City (2017)
1.52,47 – Ragne Wiklund – Calgary (2021)
3.54,86 – Wiklund – Milwaukee (2025)
34,28 – Håvard Lorentzen – Salt Lake City (2019) / Bjørn Magnussen – Calgary (2024)
1.06,51 – Lorentzen – Salt Lake City (2019)
1.42,25 – Peder Kongshaug – Calgary (2025)
6.04,74 – Sander Eitrem – Milwaukee (2025)
P.S. Følg verdenscupsåpningen i Forum 15.46.6!
Det viktigste for Norge er bredden. Fremdeles for få toppløpere. Håper de vi har holder seg friske.
Ser vi på langtidsvarslet, så er det meldt 1007 hPa fredag 14. november. Et lite lavtrykk. Mer interessant kanskje, så er det meldt en svært høy luftfuktighet på 98%. Nå har ikke fuktighet så mye å si for lufttettheten, men det gir ørlite lavere motstand (motsatt av det man intuitivt tror). For langdistansene snakker man ofte om at det er ugunstig med den tørre luften i høyden. Under generalprøven «Beehive Burn» den 7. november er det til sammenlikning meldt 40-50% og også litt høyere trykk. Varmen i hallen og isens beskaffenhet får vi tro er konstant — og hullet i taket skal være tettet.
Banens eget fuktreguleringssystem kommer til å gjøre mye med den relative luftfuktigheten ute. Lufttrykk og halltemperatur kommer til å størst innflytelse på lufttettheten. Dette blir uansett spennende å regne på i etterkant av løpene.
…ja, men jeg tenker meg her at når luftfuktigheten ute er svært høy, så vil ikke luftfuktigheten i hallen bli svært lav?
Det kan være, men jeg regner med at vi ser de vanlige sirka 30-40%
Ok. Vi får se. Interessant blir det. Bortsett fra 2019, så har man vel en tendens til å vektlegge lufttrykket for mye i høyden. Høyden, varmen i hallen og isen betyr mest.
Høyden har jo direkte innflytelse på lufttrykket, så det gjør mye. Varmen sier også ganske mye, hvis isen kan holdes kald.
Ja, jeg snakker om lufttrykk ved havnivå.
Meldt luftttrykk: Marginale avvik fra normalen under hele stevnet.
500d: Kun Kok som jeg gir en liten sjanse, la oss si 5%, til å sette vrek med et fantomløp, men realistisk er det ikke. Ingen vrek.
1000d: Gir Kok litt større sjanse her, la oss si 10%. Ingen vrek.
1500d: Neppe noen seriøs kandidat. Ingen vrek.
3000d: Mest tro på Wiklund, la oss si 15%. Ingen vrek.
500h: Mest tro på deBoo, la oss si 25%. Ingen vrek.
1000h: Mest tro på Stolz, men neppe i storform. 10% sjanse og ingen vrek.
1500h: Mest tro på Stolz, men neppe i storform. 10% sjanse og ingen vrek.
5000h: Tre løpere kan tenkes å være på skuddhold til vrek: Jilek, Dawson og Eitrem, og i tillegg kan vi ikke se helt bort fra Ghiotto. Semirunniy synes ikke i form til å sette vrek i B-gruppen, trass i kvartett-fordelen. Minst én av de tre sterkeste kandidatene bør være i stand til å slå til. Jeg sier 80% sjanse, dvs. vrek!
Konklusjon: Én – og kun én – vrek.
Norgesrekorder: Wiklund 1500 og 3000, B Magnussen 500, Kongshaug 1500 og Eitrem 5000, dvs. hele fem i tallet, meget mulig i overkant optimistisk.
Jeg svarte tre, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Var egentlig overbevist om at 5km rekorden skulle ryke, men det er faktisk langt ned til den. Svensson var immari god han. Den andre årsaken er at jeg forventer to rekorder på lagøvelser, og da tenker jeg at én på en av tempoøvelsene er innafor.
På 3000d bør nok også Beune regnes med minst på linje med Wiklund. Siden Beune allerede hadde blitt anvist en plass til vc1 på distansen, stod hun over NEDs vc-uttak. Jeg oppgraderer sjansen for vrek på 3000d til 35%, men har allerede avgitt min pessimistiske stemme om ingen vrek i dameklassen.
Da er avstemningen avsluttet. De fleste tror på 1-2 verdensrekorder, og 3-4 norgesrekorder!