I forkant av et allroundmesterskap er det nærmest ubegrenset hvor mye man kan «synse» om. Lek med tall kan vi kalle det, og dette kan gjøres veldig avansert, men her kommer et eksempel på en enkel modell som tar utgangspunkt i duellen mellom to løpere.

Modellen består av fire trinn, og vi skal se på hvert av dem før vi konkluderer med «hvem som blir verdensmester 2024». Selve modellen kan brukes av hvem som helst med litt excel-kompetanse, og excel-arket ligger tilgjengelig nederst i artikkelen.

1. Inputverdier: Forventet sluttid pr. distanse
Her skal vi rett og slett si noe om hva som er sannsynlig sluttid på de fire distansene, men også om slingringsmonnet – altså sterkeste og svakeste sluttid som den aktuelle løperen kan tenkes å få på en gitt dag.

Dette er nok det vanskeligste trinnet, men også det viktigste. I eksemplet her har undertegnede prøvd å se på historiske resultater og så regnet disse om til forventede forhold i Inzell kommende helg. Men man kommer ikke unna en viss grad av synsing, særlig ettersom enkelte distanser blir gått altfor sjelden med dagens opplegg. Her er det altså mange muligheter til å trå feil. Det fine er at inputverdiene alltids kan justeres, dersom man finner det hensiktsmessig.

Excel sørger for å regne slingringsmonnet om til et såkalt standardavvik. En folkelig forklaring på standardavviket er at det skal være 95 % sannsynlighet for at tiden ligger maks to standardavvik fra gjennomsnittet.

Figur 1: Vi gjetter tider og slingringsmonn (målt i sekunder).

 

2. Loddtrekning
Som nevnt i pkt. 1 vil det alltid være et slingringsmonn, og vi må dermed bruke en form for loddtrekning for å fastslå hvor i dette slingringsmonnet vi skal plassere løperens tid på f.eks. 500 m.

I dette tilfellet bruker vi excels funksjonalitet for loddtrekning, men det kan i prinsippet også gjøres manuelt: Lag lapper med tall fra 1 til 1000 og legg dem i en krukke. Så trekker man en lapp og finner verdien som skal brukes i trinn 3.

Figuren nedenfor viser at vi har trukket «lappene» og fått 100 resultater bortover i excel-arket.

Figur 2: loddtrekning.

 

3. Omregning til tider.
I dette trinnet bruker vi både inputverdiene fra trinn 1 og loddene fra trinn 2. For å si det enkelt: Et lodd med lavt tall betyr at tiden skal plasseres i den nedre halvdelen av slingringsmonnet. Vi forutsetter en såkalt normalfordeling, som sier at sannsynligheten for å havne nær gjennomsnittet er større enn sannsynligheten for å ligge i utkanten av slingringsmonnet.

Figur 3: Loddene regnes automatisk om til tider.

Trinn 2 og 3 gjentas for hver distanse, og så gjør vi dette mange ganger, slik at vi får en stor base av resultater som igjen kan brukes til å konkludere selve eksperimentet.

 

4. Summering av poeng
Dette forklarer seg vel selv. For hver av de 100 simulerte duellene summerer vi tidspoeng, og vi får dermed en prosentvis sjanse for at løper A eller B skal vinne.

Figur 4 og 5: 100 simulerte dueller!

 

I vårt lille eksperiment finner vi altså at VM er akkurat så jevnt som vi trodde – ihvertfall sett fra skrivebordet… Men bruk gjerne modellen selv og legg inn dine egne forventninger, så ser du hvordan det går. Det lar seg selvsagt gjøre å bygge ut modellen med flere løpere også, dersom man er kyndig i bruk av excel-programmet.

Bildene øverst er hentet fra teamusa.com / schaatsteamreggeborgh.nl.