Rekordutviklingen: Langdistansetidene spriker like mye som i 1952!

I løpet av 70 år er verdensrekorden på 10 000 meter forbedret med temmelig nøyaktig fire minutter. I samme periode er verdensrekorden på 5 000 meter forbedret med litt over to minutter. Ny og interessant statistikk viser at forholdet mellom oppnådde tider på de to distansene faktisk har endret seg påfallende lite i løpet av denne perioden.

Det er «Forum for skøytehistorie» – medlemmet Trond Iversen som presenterer oversikten over de 76 verdensrekordene som er satt fra og med Hjalmar Andersens 16.32,6 i 1952 til og med Nils van der Poels 12.32,95 i 2021.

Den snedige grafikken er lagt opp på den måten at differansen mellom gjeldende rekord på henholdsvis 5000 og 10 000 meter beregnes på nytt, hver gang en av de to rekordene forbedres. På den måten vil en 10 000 – meterrekord få grafen til å synke, mens det motsatte skjer når vi får en ny 5 000-meterrekord. Differansen måles i gjennomsnittlig rundetid, og denne ble presset helt ned i 1,00 av «Hjallis» i 1952. Nå nesten 70 år etter er differansen marginalt høyere: 1,17 sekund pr. runde.

Den aller laveste differansen fikk vi – passende nok for denne nettsiden – med 15.46,6 i Squaw Valley: 0,62 sekunder langsommere pr. runde enn 7.45,4. Men sistnevnte rekord hadde jo også brutt barrierer; Da Sjilkov satte den på Medeobanen i 1955 var han på sin side hele 2,47 sekunder raskere pr. runde enn den 10 000 – meterrekorden som «Hjallis» hadde satt noen år tidligere.

Følger vi grafen videre mot høyre ser vi at differansen naturlig nok har svingt en del, men trenden er påfallende jevn – med en typisk forskjell på ca. 1,3 sekunder pr. runde. Samlet sett synker den såkalte trendlinjen bare så vidt fra 1952 til 2021.

Økende forskjell – relativt sett
Grafen nedenfor viser de samme punktene, men nå vist med en rød linje for 5000 m og en blå linje for 10 000 m. Vi ser igjen at forskjellen er nokså uendret, samtidig som den faktiske løpstiden er kraftig redusert. Og når tidene blir bedre, blir selvsagt en forskjell på 1,3 sekund også mye mer signifikant. For å si det på en annen måte: Den relative forbedringen i løpet av disse årene er sterkere på 5000 m enn på 10 000 m. Således er den typiske forskjellen mellom farten på de to distansene økt fra under 4 til nesten 4,5 %.

Hva er så forklaringen på dette? Den mest nærliggende forklaringen er vel at det gås langt færre løp på 10 000 m enn på 5000 m i dag, ikke minst hvis man sammenlikner med «gamle dager». Dette vil nødvendigvis påvirke sjansen for å senke rekordene.

Vi tror en like medvirkende faktor er at de siste årenes rekordbaner Salt Lake City / Calgary har vist seg veldig godt egnet for å sette rekorder på korte og mellom-lange distanser opp til 5000 m, mens surstoffmangel gjør dem noe mindre egnet på den lengste distansen.

Uansett: Takk til Trond Iversen for interessant statistikk, og her følger vår tolkning i form av en enkel oppslagstabell som du kan skrive ut og henge på kjøleskapet:

5000 meter – tid 10 000 meter – tid

(tillegg: 1,3 sekunder pr. runde)

6.00 12.32,50
6.10 12.52,50
6.20 13.12,50
6.30 13.32,50
6.40 13.52,50
6.50 14.12,50
7.00 14.32,50

 

Bildene øverst: To verdensrekordholdere på 5000 meter: Boris Sjilkov (Creative Commons) / Ted-Jan Bloemen (nrk.no)

6 kommentarer om “Rekordutviklingen: Langdistansetidene spriker like mye som i 1952!

  1. Hyggelig at du brukte noen av mine diagrammer som jeg har puslet sammen for moro skyld. Når det gjelder Knut «Kuppern»‘s verdensrekorder, som han hadde på begge distanser noen få uker før Karuizawa-VM i -63, var forskjellen i gjennomsnittelig rundetid 1,24 sekunder (37,864 på 10K og 36,624 på 5K).

    Jonny Nilsson forbedret som kjent begge rekorder i VM, og da var forskjellen så lavt som 0,976 sekunder per runde, dvs. forbedringene var forholdsmessig større på 10K enn på 5K.

    Forskjellen kom ikke så langt ned igjen før Geir Karlstads tok begge rekordene i sine berømmelige løp i desember 1987, før OL i Calgary noen måneder etter (forskjell = 0, 8408 sek).
    Da Johan Olav Koss tok begge rekordene under VM i 1991 var forskjellen det nest laveste siden 1952 (0,8032 sek), mens da han satt sine fantastiske rekorder i Vikingskipet under OL-94, var forskjellen 0,8252 sek.

    Siden OL-94 har ikke forskjellen i gjennomsnittelig rundetid vært under 1 sekund.

    Klarer Nils van der Poel (eller en annen, f.eks. en ung nordmann?) å presse forskjellen ned i 0.8 sekunder igjen og samtidig komme under 6.00 på 5K?

  2. Takk for fin analyse. Det hører med til historien fra den kalde krigen at krigen og mistroen også gjaldt på glattisen da Vesten mente de russiske klokkene gikk for sakte. Da Boris Sjilkov satte sin legendariske rekord på 7,45.4 i 1955, (på flere wiki sider feilaktig oppgitt til 7,45.6) var det et kvantesprang, men mange i Vesten mente at tiden var juks.
    Det viste seg senere at oppladningen hans før løpet og i løpet langt fra var god og han ble ikke sekundert etter et verdensrekord skjema. Han var den første som eksperimenterte med å legge ut på 5000 m i 1500 m tempo. Han var forresten også en god 1500 m løper. Han feide all tvil til side ved å vinne 5000 m i OL året etter på 7,48.7 med et hav foran nr 2.

  3. Boris Sjilkov gikk på 7.45,6 den 9. januar 1955. Hvor er det dere henter 7.45,4 fra?

  4. Litt omdiskutert dette, tydeligvis… Wikipedia er ikke nødvendigvis en fasit verken her eller ellers, og ISU (som det lenkes til fra Wikipedia) opererer med 7.45,6… Det samme gjør WSSSA og SpeedskatingStats.

    Til og med Wikipedias egen side om Sjilkov har 7.45,6. Lurer litt på hva som er kilden for 7.45,4.

    1. Jeg tror rett og slett at det er bare en skrivefeil med 7.45,4 istedenfor 7.45,6.
      Som Haarberg helt korrekt påpeker, er ikke Wikipedia noe man skal stole på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.