I løpet av 70 år er verdensrekorden på 10 000 meter forbedret med temmelig nøyaktig fire minutter. I samme periode er verdensrekorden på 5 000 meter forbedret med litt over to minutter. Ny og interessant statistikk viser at forholdet mellom oppnådde tider på de to distansene faktisk har endret seg påfallende lite i løpet av denne perioden.

Det er «Forum for skøytehistorie» – medlemmet Trond Iversen som presenterer oversikten over de 76 verdensrekordene som er satt fra og med Hjalmar Andersens 16.32,6 i 1952 til og med Nils van der Poels 12.32,95 i 2021.

Den snedige grafikken er lagt opp på den måten at differansen mellom gjeldende rekord på henholdsvis 5000 og 10 000 meter beregnes på nytt, hver gang en av de to rekordene forbedres. På den måten vil en 10 000 – meterrekord få grafen til å synke, mens det motsatte skjer når vi får en ny 5 000-meterrekord. Differansen måles i gjennomsnittlig rundetid, og denne ble presset helt ned i 1,00 av «Hjallis» i 1952. Nå nesten 70 år etter er differansen marginalt høyere: 1,17 sekund pr. runde.

Den aller laveste differansen fikk vi – passende nok for denne nettsiden – med 15.46,6 i Squaw Valley: 0,62 sekunder langsommere pr. runde enn 7.45,4. Men sistnevnte rekord hadde jo også brutt barrierer; Da Sjilkov satte den på Medeobanen i 1955 var han på sin side hele 2,47 sekunder raskere pr. runde enn den 10 000 – meterrekorden som «Hjallis» hadde satt noen år tidligere.

Følger vi grafen videre mot høyre ser vi at differansen naturlig nok har svingt en del, men trenden er påfallende jevn – med en typisk forskjell på ca. 1,3 sekunder pr. runde. Samlet sett synker den såkalte trendlinjen bare så vidt fra 1952 til 2021.

Økende forskjell – relativt sett
Grafen nedenfor viser de samme punktene, men nå vist med en rød linje for 5000 m og en blå linje for 10 000 m. Vi ser igjen at forskjellen er nokså uendret, samtidig som den faktiske løpstiden er kraftig redusert. Og når tidene blir bedre, blir selvsagt en forskjell på 1,3 sekund også mye mer signifikant. For å si det på en annen måte: Den relative forbedringen i løpet av disse årene er sterkere på 5000 m enn på 10 000 m. Således er den typiske forskjellen mellom farten på de to distansene økt fra under 4 til nesten 4,5 %.

Hva er så forklaringen på dette? Den mest nærliggende forklaringen er vel at det gås langt færre løp på 10 000 m enn på 5000 m i dag, ikke minst hvis man sammenlikner med «gamle dager». Dette vil nødvendigvis påvirke sjansen for å senke rekordene.

Vi tror en like medvirkende faktor er at de siste årenes rekordbaner Salt Lake City / Calgary har vist seg veldig godt egnet for å sette rekorder på korte og mellom-lange distanser opp til 5000 m, mens surstoffmangel gjør dem noe mindre egnet på den lengste distansen.

Uansett: Takk til Trond Iversen for interessant statistikk, og her følger vår tolkning i form av en enkel oppslagstabell som du kan skrive ut og henge på kjøleskapet:

Bildene øverst: To verdensrekordholdere på 5000 meter: Boris Sjilkov (Creative Commons) / Ted-Jan Bloemen (nrk.no)