Norges Skøyteforbund (NSF) har om få dager sitt digitale Skøyteting 2021. Sakspapirene som er offentliggjort så langt er nesten til å gråte over.
Eller kanskje vi skal se motsatt på det: Agendaen for tingets hurtigløpsseksjon burde i det minste ha gode muligheter til bli en «lettlest»-slager i landets biblioteker og bokhandlere:
De to konkrete forslagene er utdypet i et eget dokument, men her forstår leseren fort at både forslagsstiller Falken og NSF har brukt harelabbmetoden og klipp-og-lim fra gamle tekster.
Og dett var dett! At det internasjonale skøyteforbundet ISU, godt hjulpet av korona-pandemien, er på god vei til å skyve VM allround og sprint ut i den absolutte kulde – engasjerer tilsynelatende ingen i Norges skøyteklubber og -kretser?! Ihvertfall finner vi intet spor av forslag knyttet til dette i det som er offentliggjort så langt.
Så langt har NSF vært påfallende lite aktive i kampen for å få allround fram i lyset, og det er kanskje ikke så rart, når presset nedenfra også ser ut til å være ikke-eksisterende.
Men kanskje jobber noen i kulissene for å få reversert skandalevedtakene fra 2018 og 2020? Ikke vet vi, men i motsatt fall: Her er oppfordringen til den som måtte føle seg kallet: Få de to klassiske verdensmesterskapene tilbake på terminlista – hver eneste sesong!
Norges Skøyteforbunds spesielle nettside: Skøytetinget 2021
Illustrasjonsbilde: skoyteforbundet.no
Dette dreier seg ikke bare om allround-VM hver eneste sesong. Savner visjoner. Et større fokus generelt på stevneinnhold, øvelser og formater. Herunder kvalifisering: Det blir færre og færre stevner i verdenscupen – en verdenscup som ikke har hovedsponsor. Pengene går isteden til nederlandske profflag, og interne uttaksstevner i Nederland er mer viktige enn verdenscupen for der får man profilert seg mest, og det er der billettene til representasjonsoppgaver deles ut. Samtidig er ikke stevnet hvor man bare kvalifiserer seg til verdenscupen så viktig. Todeler man sesongen hvor hver halvdel kulminerer med hvert sitt VM går ikke toget for hele sesongen hvis man skulle mislykkes med å komme med i første halvdel. Og med kommer man hvis man kvalifiserer seg til verdenscupen. Samtidig får sesongen en klar struktur, og man unngår følelsen av mesterskapsinflasjon. Slik det er nå satser man på velkjente EM-VM, men det hjelper for lite når få utenfor den innerste krets vet hvilken variant det allerede utvannede (!) alterneringssystemet gir fra gang til gang.
At alle på samme lag skal ha samme drakt i lagidretter skjønner vi, men er ikke nødvendig i en individuell idrett som skøyter. Kvalifiseringen til EM og VM kunne vært gjort spennende. I dag er det mest gøy å konkurrere minst mulig later det til, og da må du helst opp på nivået til van der Poel for at du skal få profilert deg. Noen som tror at svenskene hadde vært like opptatt av van der Poels bravader «off-season» om han ikke hadde vært gullvinner? Sølv er nederlag hvis du ikke er nederlandsk.
Ps: vi ser en liten spire til et slikt kvalifiseringssystem når det gjelder OL i Beijing. Får å få med tredjeløpere må man ha alle sine inne på poengkvalifiseringsplass. Men en slik kvalifisering må gjøres personlig for å kunne gi full uttelling. Eksempel: første halvdel av en sesong kulminerer med allround-VM. Denne første halvdelen har samtidig vært med på å ta frem nasjonskvoter i A til sesongens første verdenscupstevne på 1500m. La oss si at Nederland har sikret seg to plasser. Vanligvis har Nederland en kvote på 5 i verdenscupen. Det interne uttaksstevnet i FORKANT av verdenscupstevnene tar frem disse, og de to beste her får fortrinnet av å kunne stille i A i sesongens første enkeltdistanseløp på distansen. Verdenscupen gir så både en spennende intern, og ekstern kamp for å komme med på 1500 i VM. En slik todeling har hos meg også en tenkt bonuspremiering: man kjemper om kun to verdenscupkuler: sprint og allround. En verdenscup som kårer vinnere som har prestert både på enkeltdistanser og ulike sammenlagtvarianter.(Verdenscupfinalen kommer på tampen av sesongen og består av firkamper. Ikke de største og mest tradisjonelle)
Jo. Dette handler bare om allround-VM. Og sprint-VM.
Alt annet blir i denne sammenhengen unødvendige digresjoner. I ytringsfrihetens navn får kommentaren din stå, men den bommet altså på mål denne gangen.
Tja. Å trekke opp en litt større ramme i en kommentar enn for eller imot allround- og sprint-VM hver eneste sesong kan neppe kalles for et bomskudd. Særlig når rammen er nettopp rundt hvordan man lettete skal kunne rettferdiggjøre nettopp to VM. Din artikkel står allikevel på egne ben. Mitt svar var en kommentar.
Støtter helt ideen om todeling av sesongen med hvert sitt VM som kulminasjon.
Takk. Og så vet jeg at du ikke støtter min tanke om en trekamp innbakt i firkampen med litt endret distanserekkefølge etc. Det er imidlertid ikke helt avgjørende. F.eks. går det an å tenke seg en trekamp i OL koblet på enkeltdistansene, og avviklet over tre separate dager. Deretter kan man tenke seg de samme tre distanser (500,1500, 5000 menn/3000 kvinner) som en av kombinasjonene som teller i kvalifiseringen til allround mesterskapene osv.
Flere som er opptatt av temaet? Er alle såpass fornøyde med strukturen på årets distanse-VM med en avslutningsdag som til forveksling liknet avslutningsdagen under en allroundkonkurranse at alterneringsmodellen og tankegangen til ISU begynner å sette seg? Gull til både Norge og Sverige ble det jo også.
Jeg kan ikke helt bestemme meg for hva jeg mener.
Jeg var opprinnelig for alterneringsmodellen, men når det likevel blir distanse VM også når det er Allround (utenom OL år) så sliter jeg med å se at vi har endret noe i en positiv retning.
Det virker litt som en løsning som bare har skadet allround, uten da å styrke enkeltdistanse.