Fri som falken – ny bok om Sverre Farstad

De første årene etter krigen var tre gutter fra Trondheim – «Falken-trioen» – med og erobret edelt metall for Norge. OL-mester og europamester, men også journalist og politiker Sverre Farstad (1920-78) er nå portrettert i en ny bok.

Boka har fått et stort oppslag i Klassekampen, og det skyldes nok først og fremst at Falken-miljøet som vokste fram fra 1920-tallet besto av arbeiderungdom av den radikale sorten. Sverre Farstad var faktisk bystyrerepresentant for Norges Kommunistiske Parti (NKP), samtidig som han vant sitt OL-gull på 1500 m i St. Moritz! Etterhvert ble han også sportsjournalist i Arbeiderbladet i Oslo, og dermed en del av idrettsmiljøet lenge etter at egen karriere ebbet ut. Hans egen idrettskarriere var for øvrig temmelig allsidig den også.

Vi har ikke lest boka, men vi forstår at den også har rikelig med informasjon om resten av trioen: Hjalmar «Hjallis» Andersen og Henry Wahl. Sistnevnte var 25 år allerede da krigen brøt ut, men rakk å få med seg et par internasjonale medaljer da den var slutt.

Det er Hasse Farstad, sønn av Sverre og ildsjel for skøytesporten bl.a. via OSK, som har skrevet boka «Fri som falken», og den kan kjøpes via nettsiden giutbok.no.

I entusiasmens navn inkluderer prisen støtte til Falken, Morgendagens skøyte-ess eller Norway Supporter Team – fritt valg!

 

Lenker:

Farstad-filene, nettside tilegnet Sverre Farstad

Klassekampen 10.11.2020: «Det radikale skøyteesset», delt via Sør-Trøndelag skøytekrets

 

FAKTA – SVERRE FARSTAD

Født 08.02.1920, død 27.03.1978

Personlige rekorder:
41,80
1.29,70
2.13,90
8.15,40
17.39,70

NM: nr. 2 1949
EM: nr. 1 1949, nr. 3 1947
VM: nr. 2 1947
OL: nr. 1 1500 m 1948
Verdensrekord: stor firkamp (1949)

 

«Fri som falken» – baksidetekst

5 kommentarer om “Fri som falken – ny bok om Sverre Farstad

  1. Hyggelig med omtale på Norges fremste skøytenettsted. Jeg tror at hovedbildet på 15-46-6 skriver seg fra samlingen på Geilo i 1955, hvor Sverre Farstad forlot jobben som forbundsinstruktør i sinne. Dette, og annet rundt NSFs håndtering av forbundstreneroppgaven fram til Stein Johnson endelig ble ansatt i 1962, er omtalt i boka «Fri som falken». Bildet 15-46-6 bruker er helt supert, og stemningen er åpenbart på topp.

  2. Gler meg til boka!

    Interessant det du antyder om 15.46.6- fotoet. Jeg synes det har vært litt ubestemmelig, særlig tidfesting. Har alltid gått ut ifra at Sverre er nr. 3 fra venstre. Ellers er det noen fra litt yngre generasjon, men også andre oldtimere. Har hatt mistanke om at det er Hans Engnestangen, som på litt gammelmannsvis ikke krøker seg så mye som de yngre (ser ikke bildet nå, så kan ikke telle opp). Så gjenkjenner jeg Roald Aas, tror jeg. En oppklaringsrunde med identifikasjon hadde vært interessant!

    HVIS det med Engnestangen er rett, så kan ikke Sverre F ha vært så langsint som Odd Lundberg!

  3. Begir meg ut på en gjetning om hvem supergutta på bildet er: Fra v. Finn Hodt, Harry Haraldsen (trener), Sverre Farstad (trener), Knut Tangen, neste starter links – men det er neppe Knut Johannesen, Hroar Elvenes, Alv Gjestvang, Sigmund Søfteland, Jan Kristiansen, Roald Aas, Sverre Haugli, Wiggo K. Hansen (?). Hjallis var fraværende. Tror ikke Hans Engnestangen er på bildet, men han var instruktør på samlingen, sammen med Harry, Sverre og Aage Johansen (som også var leder for hurtigløpskomiteen) – som kanskje tok bildet? Men Thorleiv T og Brynjar Haarberg har sikkert fasiten.

  4. Jeg hadde et par halvkvalifiserte alternativer til de to til venstre for Sverre, men kommer ikke på hvem, akkurat nå. Hodt? Det stemmer kanskje at han var temmelig høyreist.
    Gjestvang sentralt, det gir mening. Men siden du sier at Engnestangen v a r i kulissene under dette treffet på Geilo, så satser jeg en femtilapp (finnes de?) på at det er han, fjerde fra høyre.

    Apropos Engnestangen: Falken-trioen nå. Men Hadelandstrioen
    s k r i k e r også etter å få skrevet historia si. Bare HE- fra arbeideridrett til NS. Arne Treholt har hatt han som skøyteinstruktør! Og historiene rundt Staksrud sin tragiske utgang er like gåtefulle som Orderud- saken omtrent. For ikke å ha nevnt Ballangrud. Altså, den historia kan ikke være alt for tung å skrive. Men det haster nok litt, før publikum forsvinner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *