Etter ti utgivelser kom det ingen bok foran 1987-sesongen. Heldigvis var boka tilbake igjen året etter, riktignok i en betraktelig tynnere utgave enn tidligere, og der det kun var plass til noteringsskjemaer for OL i Calgary. Passende nok, ettersom dette jo for øvrig også var året da vi ikke fikk se «skandale-VM» i Almaty på norsk TV.
Utgave 11-15. Geir Karlstad var med på tre av disse omslagene.
1989-sesongen ble også uten Skøytebok. Vi lar Arild Gjerde forklare:
«I 1987/88 ble boka utgitt i samarbeid med sponsorselskapet Markedshuset A/S. I 1989/90 fikk vi til et samarbeid med Cappelen om utgivelsen, og økonomien kom under bedre kontroll. Men det var ingen gullgruve, og ingen av våre samarbeidspartnere ville bli med videre.»
Skøyteboka 1989/90 var enda tynnere enn den foregående. I løpet av seks år hadde boka faktisk mistet 2/3 av sin tykkelse, og det meste av stoffet ble dermed kuttet inn til beinet i forhold til tidligere utgaver.
Edel Therese Høiseth prydet forsiden etter VM-sølv i 1996.
Etter noen magre årganger, målt i antall sider, tok Skøyteboka seg opp til gamle høyder på slutten av sin levetid. Dette ga seg først og fremst uttrykk i fyldigere historiske tilbakeblikk. Den som vil gjenoppleve den klassiske 1968-sesongen har gode muligheter i Skøyteboka 1996/97! De statistiske godbitene som preget de første årgangene, for eksempel resultater fra nasjonale mesterskap fra rundt i verden, og årsbestelister på de forskjellige distansene, kom derimot aldri tilbake.
Arild Gjerde: «Vi valgte å utgi boka videre til 20. utgave kom i 1997, men da ble det slutt. Vi hadde da klart å kjøre gjennom hele skøytehistorien (de siste årene med Tron Espeli som historisk skribent), men økonomien gikk stadig i minus, og vi syntes ikke det var noen vits i å fortsette vårt gratisarbeid, når det ikke ga noen inntekter til NSF i det hele tatt. Alt arbeid med Skøyteboka var gratisarbeid.»
Skøyteboka 1997/98 ble altså den siste i rekka. Ifølge Arild Gjerde ville det nok være mulig å gi ut boka med dagens informasjonsteknologi, da opplagsstørrelsen kan justeres etter markedsbehovet:
«Men noen økonomisk gullgruve vil det nok ikke kunne bli. Det som måtte bli av penger, synes jeg vi skal overlate til Lars Finsen.»
Skøyteboka til salgs?
Har du etter dette lyst på ei bok eller to? I skrivende stund er boka for 1980/81 til salgs på qxl.no for kr 75. På Finn.no finner du boka for 1987/88 til kun kr 30. Norges Skøyteforbund har ingenting å tilby: Ifølge sportssjef Lasse Sætre har de kun tatt vare på et eksemplar av hver bok til eget arkiv.
Sier ja takk til litt penger, ja, hvis det skulle være litt til overs 😀 Men jeg jobber med å få litt orden i finansene foran neste sesong.
Fin oversikt! Satte særlig pris på oppstillinga som viser i hvilke utgaver de forskjellige «historiske oversikter» står.
Sjokk 1: Da jeg oppdaga at Skøyteboka var blitt degradert til loftet.
Sjokk 2: Da jeg oppdaga at jeg bare hadde 18 utgaver (- 1991/92, 1995/96). Ikke til å fatte.
Derimot fant jeg tre nærmest strøkne dubletter av 1992/93 (Karlstad).
Så hvis noen «savner» utgaven, og det er i orden å bruke dette som lufteplass, så bare gi et vink! (Navn, adresse).
Apropos: På nevnte loft har jeg en god del skøytebøker/dubletter. Så hvis noen kjører forbi her jeg bor (postnr 7052) så er det bare å ta kontakt hvis det høres interessant eller spennende ut. Det skal ikke koste noe!
Personlig meddelelse: På kanten intimt, men de to savna årgangene er kommet til rette!
Bravo!