«Våren 1976 bestemte Norges Skøyteforbund seg for å utgi en egen skøytebok med tanke på å imøtekomme interessen for resultater og statistikk hos de mange skøyteentusiaster i Norge. NSF har en utmerket statistikkgruppe i arbeid som satt inne med store mengder tall og materiale som man antok at mange i dette land ville ha interesse av.»

Slik begynte redaktør Børre Rognlien (senere skøytepresident og idrettspresident), forordet i Skøyteboka 1976/77. I to artikler skal vi mimre tilbake til to tiår med bøker spekket med statistikk, noteringsskjemaer og ikke minst flotte historiske tilbakeblikk mot et helt århundre av skøytesport. Så heng med!

De fem første utgavene.

Den første utgaven av Skøyteboka kom i etterkant av S’enes store gjennombrudd i EM 1976 på Bislett. Forsidebildet sier det meste om hvordan det gikk der! De påfølgende bildene sier også mye om datidens store løpere: Eric Heiden fikk to forsider som seg hør og bør, og Bjørg Eva Jensen var et selvsagt valg som første kvinne på forsiden i Skøyteboka 1980/81.

Innholdsmessig fant Skøyteboka sin form fra første stund, selv om noteringsskjemaer for NM, EM og VM riktignok først kom med fra andre utgave. Pris og størrelse på boka holdt seg også stabilt disse første fem årene.

Vi var nysgjerrige på å få vite mer om bakgrunnen for at Skøyteboka så verdens lys, og heldigvis er Arild Gjerde villig til å dele – fritt fra egen hukommelse:

«Under Hroar Elvenes sin presidentperiode oppnevnte styret i NSF et egen Statistikk- og rekordutvalg, som skulle bl.a. ha ansvaret for å utgi årsstatistikker, innstille på nye norske rekorder, samt å være Hurtigløpsseksjonen behjelpelig med uttak til NM senior og junior, for å nevne det viktigste.

På vårt forslag – med tanke på at Alt om Skøyter var ute av markedet – besluttet styret å gi ut en årlig skøytebok. Første året (1976) ble Børre Rognlien hyret inn som redaktør, mens vi øvrige fordelte oppgavene oss imellom. Hans Knudsen hadde ansvaret for det historiske, ellers bidro Magne Teigen, Per Gunnar Hermansen og jeg med statistiske bidrag og annet stoff.

Boka ble, etter en distribusjonsavtale med Narvesen, trykket i et opplag på 10 000 – som Narvesen mente var nødvendig for å dekke alle sine utsalgssteder. Vi solgte vel 2-3000 eksemplarer, men det ble underskudd.

Året etter forsøkte vi på nytt uten innleid redaktør, med undertegnede som redaktør (Jeg var reklamesjef i Cappelen den gangen). Jeg fikk en kamerat fra Cappelen til å utforme ny omslagsdesign, opplaget ble noe redusert, og vi satset også på bokhandlerne som distributører. Denne gangen gikk vi faktisk med et brukbart overskudd.»

Utgave 6-10.

De historiske tilbakeblikkene er noe av det som virkelig gjør Skøyteboka spesiell. I løpet av de tjue bøkene som kom ut fikk vi en grundig gjennomgang med resultater og oppsummeringer av hver eneste skøytesesong fra 1886 til 1977! 1886-sesongen fikk forresten sin omtale i Skøyteboka 1982/83.

Skøyteboka 1983/84 er den mest omfangsrike av dem alle: hele 300 sider inkludert noteringsskjemaer for NM, EM, VM og OL! Innholdet i denne boka spenner over et skikkelig bredt lerret – alt fra omfattende årsstatistikker for foregående sesong, via nasjonale mesterskapsresultater fra alle aktuelle kontinenter, til komplette oversikter over norgesrekordenes og verdensrekordenes utvikling. Alt dette og mye mer for den nette sum av kr 60!

Bilder fra Skøyteboka 1983/84. Noteringsskjemaene de første årene var lysegule.

 

I del 2 av denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan det gikk med Skøyteboka etter 1986!