I del 1 av denne miniserien så vi på status for Norgescupen pr. 2020. Kort oppsummert: Et flertall av NC-rundene går i Hamar eller Stavanger, og det er også her de suverent største deltakertallene kommer. Er denne skjevheten uproblematisk, eller kan man gjøre noe med den? Dette skal vi prøve å svare på i del 2.
I ærlighetens navn kan vi vel slå fast med en gang at det neppe noen gang vil bli 100 % jevn deltakelse på de forskjellige banene, innendørs som utendørs. Men hvis man har et ønske om en mer jevn fordeling enn i dag, har vi faktisk en del konkrete forslag som burde kunne bidra til dette. Vi tror også at selve cupen som sådan vil kunne trekkes mer fram i lyset – som en helhetlig ramme rundt hver enkelt sesong – dersom noen av disse forslagene ble satt i verk.
1) Jakten på tider
Det er tidskrav i mange sammenhenger, både internasjonalt og nasjonalt. Kun sjelden er disse tidskravene tilpasset det faktum at banene har vidt forskjellig potensial når det gjelder å fremskaffe raske tider. Hvis Norges Skøyteforbund (NSF) vil bidra til å jevne ut deltakelsen i Norgescupen, må de i det minste gjøre noe med de nasjonale tidskravene. En alternativ måte å vurdere kvalitet på, altså uavhengig av hvilke baner løperen har oppnådd sine tider på, er vist i den nye Norgesrankingen.
2) Kvalifisering til verdenscup og mesterskap
Enkelte Norgescup-stevner gis spesiell status som kvalifiseringsstevner til internasjonale oppgaver. Slike stevner går uten unntak i Hamar eller Stavanger, og da blir det selvsagt straks mer attraktivt for de aller beste løperne å delta der.
Etter vår mening er det vanskelig å se at man ikke kunne ha gitt kvalifiseringsstatus til et NC-stevne i Kristiansund eller på Geithus. På den måten kunne man ha oppnådd et par fine bi-effekter i tillegg: De beste løperne ville få vist seg fram for et lokalt publikum, og det ville også kunne være til inspirasjon for de aktuelle arrangørene.
Motforestilling: Hva med ustabile utendørsforhold? Svar: Hvis man kan arrangere NM utendørs, kan man selvsagt også arrangere viktige NC-stevner der. Uttakskomiteen har alltid muligheten til å bruke skjønn i selve uttaket til de internasjonale oppgavene, dersom forholdene har påvirket resultatlista på en avgjørende måte.
3) Deltakeravgiften (A)
Den som vil melde seg som deltaker i Norgescupen på skøyter må betale kr 300 pr. distanse. De flittigste deltakerne betaler opp mot kr 10 000 pr. sesong, bare i deltakeravgift! Den summen som i dag hentes inn i deltakeravgift (antakelig rundt kr 500 000 pr. sesong) kunne ha kommet inn på en annen måte, nemlig ved at man i utgangspunktet betalte for å delta i alle stevner, og bare fikk en mindre rabatt dersom man ikke deltok i alle. På den måten kunne de mest lojale deltakerne spare flere tusen kroner i løpet av en sesong, mens «drop-in»-løperne måtte ut med mer enn i dag. Se eksempel på hvordan deltakeravgiften kan differensieres.
4) Deltakeravgiften (B)
Løpere fra f.eks. Trøndelag som vil delta i Vikingskipet må ut med flere tusenlapper pr. helg, jf. eksempel i del 1 av denne artikkelen. Lokale løpere fra Hamar og omegn slipper langt billigere unna med dagens ordning. En forholdsvis enkel måte å jevne ut kostnadene på, ville være å differensiere avgiften etter avstand fra løperens hjemsted til det enkelte stevnet. Ikke minst løpere fra Nord-Norge ville på denne måten få mye bedre forutsetninger enn i dag.
5) Poengsystemet
I Norgescupen deles det ut poeng pr. distanse, men likevel slik at det kåres sammenlagtvinnere på klassenivå. Det kåres altså ingen distansevinner gjennom sesongen, slik som i verdenscupen. I og med at distanseoppsettet særlig på kvinnesiden er nokså dominert av sprintdistanser, er det et spørsmål hvor rettferdig dette er.
Kanskje Norgescupen ville ha blitt mer enn et «drop-in»-tilbud for brorparten av løperne dersom man kåret sammenlagtvinnere pr. distanse, eller for henholdsvis sprint og mellom-/lange distanser. I tilfelle kunne man også ha vurdert en ny og duellpreget måte å kåre vinneren på, f.eks. som i dette eksemplet laget med faktiske tider fra 500 m for kvinner i siste sesong.
Se også pkt. 7 om premiering.
6) Terminlista
De siste sesongene har Norgescupen bestått av åtte stevner inkl. finalen. Er dette antallet ideelt, eller kan man tenke seg at det hadde vært mer overkommelig for flere å delta i alle stevnet dersom tallet ble redusert til seks eller sju?
Alternativt kan man tenke seg at antallet stevner holdes på samme nivå, eller til og med enda høyere, men med en begrensning på antall tellende stevner. F.eks. slik:
* Hamar: tre stevner, maks to teller i sammendraget
* Stavanger: tre stevner, maks to teller i sammendraget
* Andre baner: fire stevner, maks to teller i sammendraget
7) Premieringen
Av deltakeravgiften på kr 300 pr. distanse holdes kr 25 tilbake, øremerket til premieringen til de beste sammenlagt ved sesongens slutt. Summen av sammenlagtpremier for siste sesong burde etter dette bli ca. kr 120 000 (våre beregninger).
I tillegg deles det ut omtrent like mye (fortsatt etter våre beregninger) i premier til de beste i hver enkel distanse i hvert enkelt stevne. Dersom man ønsker å stimulere til å slutte opp om selve cupen, mer enn om enkelte distanser og enkelte stevner, ville det naturlige trekket være å fordele premiepengene annerledes: mer til sammenlagtpotten, mindre til enkeltpottene. En variant av denne tenkningen er gitt i del 1 – nemlig at det lages en storslagen finale med premier til de som har deltatt lojalt gjennom sesongen.
Det hadde vært morsomt om et forslag eller to herfra hadde blitt vurdert av rette vedkommende i skøyteforbundet – kanskje allerede foran sesongen 2020/21!
Bildet: Furumo kunstisbane, Geithus (gil.skoyter.net)
Noen betraktninger fra en løpers ståsted: Skøyter er på lik linje med friidrett løping, en idrett som i hovedsak handler om å jakte forbedring av tider. Det er det vi først og fremst måles på. Selv prioriterer jeg konkurransesesongen først og fremst ut ifra muligheter til å gå på raskest mulig is. Nå skal det sies at det stort sett er i Stavanger, og bare unntaksvis at vi faktisk får skikkelig rask is i Vikingskipet, slik det har vært de siste sesongene. Ellers reiser man utenlands (Inzell, Heerenveen, Calgary for å sette rekorder). Samtidig er det moro å gå ute på gode forhold. Selv trener jeg nesten utelukkende utendørs, og det funker stort sett greit – selv om man jo misunner de som kan trene inne på stabilt, gode forhold – hvor kvaliteten på øktene jevnt over blir bedre. Men for konkurranser, er sjansen for ujevne og dårlige forhold alltid tilstede utendørs. Derfor er det lett å prioritere NCer og andre konkurranser som går inne, det sier seg egentlig selv. For å få økt deltakelse på NCer ute, og i feks Bjugn/Kristiansund – må det nok stimuleres til på et vis. Som du er inne på kan man kanskje se på uttakstider, feks? «Innetider» i Stavanger vs Bjugn kan jo ikke sammenliknes. Økt premiering/poeng ute har vel blitt forsøkt, usikker på effekten. Min erfaring er uansett at langt de fleste løpere (for uten forbundsgrupper som er på WC) prioriterer NC høyt, men av ulike grunner vil jo aldri alle få med seg alt. Men at vi setter de NCene som går på raske og jevne forhold høyest, er i mine øyne helt logisk.
Takk for nyttig kommentar. Det finnes mange slags rekorder: lavlands, lavlands inne, ute, lavlands ute…
Men først og fremst tror jeg dette handler litt om holdninger, og også om hva «de andre» mener og gjør. Det skapes litt negative spiraler, men det er også mulig å skape positive spiraler. Hvis man kunne gjøre selve cupen – og dermed enkeltstevnene også – mer attraktiv, tror jeg konkurransene hadde blitt mer interessante å delta i, uansett hva vinnertiden er. Og så hadde det gjort seg med litt mer stabile vintre!
Siden det er internasjonale tidskrav for representasjonsoppgaver, synes jeg også av den grunn at det ikke det er så rart at de raskeste banene prioriteres (Vikingskipet/Stavanger). Er ikke norgescupen i seg selv mest et tilbud for de som faller litt mellom to stoler? Trenger de nest-beste et enda bedre tilbud? Bør norgescupen bli et større mål for nasjonale toppløpere – isåfall hvorfor? I dag har ulike norgescupstevner status som kvalifiseringsgrunnlag for ulike representasjonsoppgaver. Uttakene er oftest skjønnsmessige, og genererer (uansett) ikke veldig stor offentlig interesse. NC er for langt nede i «pyramiden». Men for all del: Bruk også Bjugn og Kristiansund som uttaksstevner.
Jeg ville satt inn støtet et litt annet sted: Verdenscupen. På senior-, junior- og også på neo senior-nivå har man jo verdenscup, men det burde ikke koste så mye å se over konseptet. Hvorfor akseptere at verdenscupstevnene er pengesluk som ikke tiltrekker seg nok interesse fra arrangører, sponsorer og media? (Som kjent har vi også hatt Europacup nylig, men den ideen viste seg å være prematur eller enda verre: Mer interessant å ligge i Inzell og trene og forberede seg til større oppgaver på rask is og/eller jakte kvalifiseringstider til verdenscupen enn å dra til Kristiansund).
Flere grep kan gjøres for å oppgradere verdenscupen. Jeg ville f.eks. kuttet ut det abstrakte mellomleddet fastsetting av nasjonskvoter til mesterskap, og heller gått for personlige plasser og holde kvalifisering på tid utenfor på det området. Tanken forutsetter en todeling av sesongen hvor hver halvdel kulminerer med hvert sitt VM osv. Verdenscupen befinner seg ikke høyt nok opp i «pyramiden» interessemessig til at den er et stort nok mål i seg selv. Grep kan gjøres. Siden vi nå får distanse-VM hver eneste sesong – og også EM-enkeltdistanser/4CC (?) annenhver sesong er det smør på flesk å kåre sammenlagtvinnere i hver øvelse. Hadde holdt med to kategorier for hvert kjønn: allround og sprint. Det går an å se for seg en verdenscupfinale hver sesong uten at stevnet blir «sennep etter måltidet» som nederlenderne sier. De to siste sesongene har sett en viss forbedring: Salt Lake City i egenskap av verdens raskeste bane, og Heerenveen i egenskap av å være skøytesportens Mekka. Verdenscupen trenger imidlertid fortsatt en oppgradering.
Denne kommentaren var egentlig så irrelevant at jeg kunne ha slettet den. Bruk andre kanaler for å diskutere endringer i verdenscupen.
Vel. Verdenscupen er storebror til norgescupen, så ikke irrelevant å trekke litt inn selv om temaet er NC. Ment som et lite sideblikk. Ikke min intensjon å avspore.
Man har litt av den samme problematikken i verdenscupen: skal toppløpere kaste lys over enkeltstevner, eller skal man søke å gi sammenlagtstillingen stor betydning? Skal mestre kåres i klasser eller enkeltøvelser osv.
Mange i skøytenorge har klubber som betaler deltakeravgiften (det gjør i hvert fall de to klubbene jeg har vært medlem i). På den bakgrunn kan man overveie om endringer i deltakerbetaling kommer til å gjøre en stor forskjell.
Grunnen til at jeg ikke har deltatt på flere NC-løp er mer at det er for dyrt å dra til Bjugn, Kristiansand eller Bergen for for lite utbytte. Hvis man bare vil ha konkurranse, så kan det klares mer eller mindre lokalt, så NC-løp for min del er en sjanse for å måle meg selv mot meg selv på tilnærmet like forhold. Den sjansen har jeg ikke i Bjugn eller på Geithus, hvor vær spiller mer inn.
Hadde ikke jeg bodd relativt nær Hamar, så hadde jeg heller spart opp og reist til Stavanger fordi Hamar har så «dårlige» forhold.
Som trener har jeg hatt en løper som satset på NC sammendraget, og etter den sesongen var alle enige om at det skulle ikke skje igjen. Det ble for mange helger på løp og for lite tid til trening, når representasjonsoppgaver også kom inn i bildet.
Det er tydelig at de aktive er veldig opptatt av tider og lite opptatt av å konkurrere mot hverandre nasjonalt. Etter min mening er det veldig synd, spesielt nå foran en sesong som vi ikke vet hvordan blir. Vi må vel regne med at det kan bli minimalt med internasjonale løp før årsskiftet. Jeg tror derfor at det nå må tenkes mer nasjonalt foran neste sesong. Vi ser at skifolket begynner å forberede seg på en slik situasjon. Derfor bør vi kanskje tenke mer hvordan vi kan gjøre sesongen best mulig uten særlig mye reising utenlands. Håper NSF med sportssjef Lasse Sætre i spissen tenker alternative løsninger i disse dager. Iallfall bør en vel vurdere å arrangere det avlyste NM-et før nyttår som NM 2020 og eventuelt et nytt NM etter nyttår for 2021. Jeg tror løpernes og trenernes holdninger er helt avgjørende. I denne settingen vil en attraktiv Norges Cup kunne virke motiverende. Hvordan det skal kunne gjøres uten en vesentlig sum penger som lokkemiddel overlater jeg til andre kloke hoder å finne ut av.
Det eneste som kunne fått opp en generell interesse for Norgescupen, tror jeg måtte være litt betting. Viasat og andre aktører som sender fra London omgår det ganske uthulede norske spillmonopolet ved å reklamere for utenlandske spillselskap. Ved hjelp av sponsormidler fra slike aktører kan de utkonkurrere andre når det gjelder kjøp av sportsrettigheter.
Kulturministeren foreslo nylig et forbud, men foreløpig ser jeg fortsatt reklame for Unibet, Rune Brathseth i Viasat-studioet osv. TV-2 satser på færøysk fotball kommende sesong, så i min verden kunne likegodt Viasat kontret med sendinger fra nasjonale skøyteløp i betingens tegn. Ser for meg en «tippekupong» for hver distanse: tipp vinneren i hvert eneste par pluss topp-1, 2 og 3 på hver distanse. Parsammensetning som gir flest mulig jevne par. Døp om cupen til Viasat Corona-cup med Viasat som sponsor. Doner en viss del av omsetningen til Korona-relaterte, veldedige formål. Om eksperimentet blir vellykket, står verdenscupen klar til å overta når verden vender tilbake til normalen. Verdenscupen mangler som kjent en sponsor.
Festlig forslag som muligens er spøkefullt ment. Hvis NSF skulle gå i kompaniskap med noe spillselskap, så måtte det vel bli Norsk Tipping. De har også mye rart på sin «Langodds»-kupong, så forslaget er faktisk ikke helt meningsløst sånn sett.
Det kan du selvfølgelig innvende, men hvis man ser for seg at en «tredjepart» står for stevnene, så får man en litt liknende parallell til da KNSB godkjente Icederby-planene under forutsetning av at sikkerheten ble ivaretatt osv.
Langoddsen, og oddsen i det hele tatt er en litt daff og bortgjemt affære. Her ser jeg for meg tippingen som en integrert, og frontet del av underholdningskonseptet par for for. Morsomme tanker trenger ikke å være useriøse.
Absolutt ikke. Men jeg tenkte mer på dette med at NSF som all annen idrett vel er forhindret fra å ha andre samarbeidspartnere på dette feltet enn Norsk Tipping.
Får ikke gitt «like» på din kommentar. Tenker meg altså at NSF samarbeider med Viasat. Vet ikke hva det står i kontrakten mellom ISU og Viasat, og er heller ikke jurist.