I formiddag har jeg kost meg med VM 1982 fra Youtube.
Dette var det første verdensmesterskapet uten noen av S-ene. Året før ble det tredobbelt S. Den unge Falk-Larssen, som ble sølvvinner i EM, skulle sammen med de mer erfarne Oxholm, Kaarud og Tveter være våre håp.
Jeg så i alle fall deler av dette som seksåring, husker at mamma og jeg leste gjennom resultatlistene i avisen mandagen etter.
En av mine favorittløpere, Gaetan Boucher, vant 500 meter foran den senere verdensrekordholderen Nick Thometz. Etter Heiden og Woods var det skralt med amerikansk deltakelse i dette VM. Hjemmehåpene Van der Duim og Schalij knep favorittstempelet til tittelen etter å ha tatt de to neste plassene.
Sovjeterne stilte som vanlig med mange skumle outsidere. Alle 4 gjorde gode 5000-metere: blaffet Ratsjev, den senere lederen av Adelskalenderen Sjasjerin, mannen som senere samme år skulle få verdens beste tid, Pribytkov, men ikke minst Dmitrij Botsjkarev, som vant distansen klart.
Hverken Tveter eller Kaarud maktet å komme med på avslutningsdistansen. Dette var en kalddusj for bortskjemte nordmenn.
Det er nesten like moro å se de nederlandske klippene, skru av lyden, og kommentere og regne ut skjemaer selv. På 1500 meter fikk vi se kuriositeter som Antonio Gomez, som brukte over 2.40 uten fall, og Van Helden, som ble omtalt som «gamlefar» de siste fem-seks årene han gikk.
Van Der Duim vant 1500, og skaffet seg nok forsprang til å stå imot Botsjkarevs angrep på 10.000, der sovjeteren tok sin andre distanseseier, og ble nummer to sammenlagt. Falk-Larssen reddet litt av vår ære med bronse totalt, mens Oxholm fikk samme valør på distansen.
Mila ble avsluttet med at Kramer, som hadde falt på 500 og ble sist, ble heiet frem av et entusiastisk nederlandsk publikum, til tross for 38-runder og håpløst bak sin sovjetiske lagkamerat.
(skrevet av H. Haraldsen – «Forum for skøytehistorie»)
Bildet øverst: Hilbert van der Duim (Rob C. Croes / Anefo)