Tjue sesonger inn på 2000-tallet går det fint an å se litt med fugleperspektiv på de store linjene. Så hvorfor ikke gjøre akkurat det?

Ved hjelp av statistisk analyse av de hundrevis av verdenscupløpene fra sesongen 1999/2000 og utover har vi beregnet oss fram til følgende gjennomsnittlige forbedring av resultatene i løpet av denne perioden:

Tallene i parentes viser antall konkurranser som analysen bygger på. For 10 000 m menn viser stjernen bak beregnet forbedring at det ikke kan påvises noen positiv forbedring fra 2000 til 2019, eller for å si det på annen måte: det beregnede tallet kan til en viss grad skyldes tilfeldige variasjoner. Grunnen til dette er at det er store variasjoner i tidene, og antall tider er forholdsvis få.

For 5000 m kvinner er faktisk beregnet endring negativ – dvs. det går saktere i 2019 enn i 2000! Men heller ikke denne endringen er signifikant, for all del…
For de øvrige distansene er det ingen tvil om at det foreligger en reell forbedring av resultatnivået, og den mest tydelige forbedringen gjelder som vi ser sprintdistansene for kvinner.

Så er det på tide å ile til med en presisering: Denne statistikken er laget på inspirasjon av statistiker Evert Stenlund og hans «Millennium trends» – en gjennomgang av årsbestetider i verden gjennom samme periode. Den som vil studere Stenlunds artikkel kan klikke her.

Hva betyr høydeforskjellen?
I beregningene ovenfor har vi tatt hensyn til at løpene går på forskjellige baner, hvilket i seg selv påvirker tidene. Følgende tabell viser hvordan tider oppnådd på verdens raskeste bane i Salt Lake City (1423 moh) avviker fra en gitt bane ved havets overflate (0 moh).

Stjernen bak beregnet forskjell for 10 000 m betyr igjen at denne forskjellen faktisk ikke er såkalt statistisk signifikant; resultatene er for få og varierer for mye i perioden.

For alle de andre distansene kan tabellen gi oss noen greie tommelfingerregler som kan være greie å ha i bakhodet dersom man skal sammenlikne tider fra de raskeste banene med mer «normale» baner. Grovt sett snakker vi om et tidspoeng, eller helst litt mer, i forskjell.

Dette er jo også en faktor som det internasjonale skøyteforbundet ISU til en viss grad tar hensyn til, for eksempel når de skal fastsette krav til oppnådde tider for å få delta i verdenscup.

Men for å si det rett ut: ISU er langt fra å kompensere fullt ut for den fordelen som vi har beregnet ovenfor, og det gjelder alle distanser.

Interessert i å gå mer i dybden når det gjelder denne statistikken? Se vårt diskusjonsforum for grafiske fremstillinger og analyser for alle distanser.