VM på Valle Hovin i 1989.
Mesterskapet skulle bli avskjeden med Bislett stadion, men ble pga. været(?) flyttet til Valle Hovin. Jeg kan ikke huske å ha sett dette noen gang. Jeg var 13 år, og hadde antagelig et ungdomsopprør, da dataspill og smugrøyking stod mer i høysetet. Jeg har ingen annen forklaring, Valle Hovin ligger også rett ved der jeg vokste opp. Heldigvis har jeg kunnet se det nå!
Dette var forøvrig Hans Majestet Kong Olav V´s siste overværelse av et mesterskap. 500-meteren ble, til mye buing, vunnet av den upopulære og datidens dopingmistenkte Guljajev. Norsk skøytesport var i en bølgedal, vi stilte bare med de to K-ene, Koss og Karlstad, og disse hevdet seg selvsagt ikke på den korteste distansen.
Regjernede OL-vinner Guljajev fortsatte å vise seg negativt på 5000 meter, og la seg til dette merkelige løpsopplegget som sovjeterene ofte hadde på slutten av 80-tallet, ved å sprekke fullstendig halvveis. Parkameraten var forøvrig en da helt anonym, men den fremtidige verdensrekordholder på 1000 meter, Kevin Scott.
Leo Visser seilte opp som den nye skøytekongen med en overbevisende distanseseier, mens norske TV-seere gikk glipp av første delen av nykommeren Bart Veldkamps sensjonelle løp, da han bare tre runder før mål lå an til å slå Visser. I stedet havnet han ett hundredel foran Karlstad, og knep sølvet.
En pussighet ved mesterskapet var grekeren Loukas Patsoulas. Løpet ligger på Youtube med nederlandske kommentarer, og nå har jeg lært meg såpass godt nederlandsk at jeg skjønte at sluttiden hans på 10.15 er den dårligste noensinne i VM-sammenheng. Likevel jublet grekeren som en landsbyidiot selv om han ble tatt igjen med tre runder. Han ble diskvalifisert fra resten av mesterskapet.
På 1500 meter skulle skøyte-Norge få en forsiktig opptur. Karlstad, som av Bjørnsen fikk ros i nesten hvert eneste løp for at «han hadde rask åpning til en så treg mann å være», knuste jyplingen Veldkamp i første par. Tiden skulle for alvor bli satt på prøve i neste par, der de to tidligere års mestere og tidligere verdensrekordholdere på distansen, var ventet å parkere nordmannens tid fullstendig.
Til publikums store overraskelse slet de seg formålsløst ut, og Guljajev leverte utmeldingssøknad fra 10.000 meter, han var nå ubarmhjertig ute av de åtte beste. Johann Olav Koss smalt til med et flott løpsopplegg, og bak suverene Visser ble det distansesølv etter å stått imot angrep fra kanoner som Aoyanagi, Adeberg, Snetkov og Garajev.
På 10 000 m fortsatte lyspunktene for Norge. Karlstad slo Kemkers i en svært spennende duell, og selv om ingen kunne gjøre noe med Visser sammenlagt, ble det en tidelstrid mot tiden til Karlstad i siste par, der Geir trakk det lengste strået. I samme par greide ikke unge Veldkamp å matche vårt fremtidshåp Koss sammenlagt.
10 000-seier og sammenlagtbronse til Karstad varmet godt etter nedturen i Calgary.
(skrevet av H. Haraldsen, tidligere publisert på «Forum for skøytehistorie»)
Øverst: Faksimile fra Arbeiderbladet 13.02.1989. Les avisa her.
P.s. Neida. Loukas Patsoulas har ikke tidenes tregeste 5000 m. i VM. Tider over ti minutter var nokså vanlig helt fram til første verdenskrig.
Utrolig artig påminnelse! Som om det skulle vært for et par år siden. Noen som vet om Veldkamp har flyttet fra Alta? Der skal de visst legge ned banen. Ja her oppe er vi langt i fra verdige baneforhold. Tromsdalen ble reddet på overtid. I Narvik har vi en naturisbane på 250 m. På 80-tallet var det helt andre forhold. Narvik skøyteklubb hadde løpere som yppet seg mot selveste Geir Karlstad. Etter Ørjan Eilivsen (toppløper junior på tidlig 90tall) har vi kun en veteran (Ragnvald Næss) i toppskiktet. Etter VM i sprint da kunstisbanen i Tromsø var ny har vi ikke hatt mesterskap å mimre om herfra. Men la oss fortsette å dele supre minner. Flott!
Det har nok vært dårligere 5000 m -tider enn Patsoulas i VM også etter krigen, ofte da med dårlige forhold. Men i Østersund 1957 da Kuppern tok sitt første VM var det nok bra forhold på 5000 m. Spanjolen Ramon Franquesa deltok her, det var vel eneste gang han deltok i et skøytestevne, han gikk 5000 m på 10.39.2
Ta det med ei klype salt. Men jeg tror at Franquesa bodde i Trondheim noen år, han var tilknytta teknisk avdeling i Arbeider-Avisa. Veldig rart om han ikke deltok litt lokalt i denne perioden, med inntegninger fra Trondheim stadion. Dette vet andre mere om, men spørs om de leser her!
For å rette opp overstående avsporing: VM i 1988 (Medeo) var et alle tiders mesterskap for Nord-Amerika (pl. 1-3-5-12). Det betød fyldige kvoter til VM 1989, både for USA og Canada. Men bortsett fra god innsats fra tittelforsvarer Flaim, så var amerikanerne skuffende svake. Det er det jeg husker best fra Valle H, i tillegg til at Koss slo Kemkers klart i samløp på 1500m. -Og Karlstad sin topp 3- plassering, første norske pallplass sammenlagt siden 1983.
Folk ropte forøvrig Koss-Koss-Koss. Noen tilreisende fra Dalane sto foran oss på tribunen, og de sa at det var akkurat som heima. Det var det dei ropte når dei skulle lokka på kydna!
Hvis framtiden er innendørs ( og det er den vel. I Stavanger ble mang en skøyteegg ødelagt av sand fra innfartsveien) så må vi bygge inn en bane i Oslo. Valle Hovin eller Frogner. Men på 60 og 70 tallet med litt bedre klimatiske forhold opplevde jeg nyttårsløp med Kuppern og Bettong i 20 minusgrader for fullstappet Bislett. Har Valle Hovin det potensiale eller er Frogners tradisjoner for glemt? Kanskje er tiden inne for Valle og arven ettet Kuppern. I 1989 uteble massene og stadion ble kalt Kalde Motvind. Det er visst en lang vei å gå.