For noen uker siden så vi på hvem som hadde den største framgangen på kvinnesiden i sesongen som gikk. Nå kan vi presentere de 250 beste gjennom alle tider på distansene 500 – 1000 – 1500 – 3000 meter, altså «Mini adelskalender».
Det er langt flere løpere som kommer seg inn på denne adelskalenderen enn den «lille adelskalenderen» som inkluderer 5000-meteren, istedenfor 1000-meteren. I løpet av inneværende sesong så er det stort sett bare i NM at halvmila er gått i Norge. Totalt 19 løpere har gjennomført distansen, mot 61 jenter på 3000-meteren.
På denne «mini-adelskalenderen» er det ganske naturlig at vi finner Ida Njåtun på toppen – foran Hege Bøkko. Men fortsatt ligger Maren Haugli på tredjeplass, selv 12 år etter at hun satte sin siste personlige rekord. Vi ser også at søstrene Annette og Hedvig Bjelkevik ligger på femte- og sjetteplass, mer enn 10 år etter at de la opp.
Juniorjenta Ragne Wiklund har avansert fra 11. til 4. plass i vinter og ligger nå mindre enn ett tidspoeng bak Haugli, så her er det muligheter for «Topp 3» i løpet av neste sesong. Både Edel Therese Høiseth og Anette Tønsberg ligger fortsatt «Topp 10», nesten 20 år etter at de to la skøytene på hylla. Magisk – eller hvordan skal vi egentlig tolke det?
En ting er sikkert: juniorene våre er er stor fremgang, og vi har tro på at noen av dem vil utfordre jentene på de 10 øverste plassene, etter hvert. I vinter har Marte Bjerkreim Furnée (17) fra Asker SK rykket opp fra 64. til 33. plass. Enda større sprang har Arwen Szygenda (16) fra Sør-Fron IL gjort, hun har rykket opp fra 191. plass til en glimrende 36. plass. På plassen foran OL-vinner på 3000 meter i 1980, Bjørg Eva Jensen.
Alle løpere som har satt personlige rekorder i vinter er markert (boldet), og det skulle gi en grei oversikt over løpernes fremgang. God fornøyelse med studeringen. Husk, om få uker starter en ny sesong. Stå på jenter!!!
Klikk her for å se de 250 beste!
(skrevet av T. Teigen)
Bildet: Norges Skøyteforbund / Douwe Bijlsma
Hei. Og takk for en flott side med fantastisk flott skøytestoff.
Bare en bittelite rettelse til statistikken på mini-adelskalenderen for jenter; nr 158, løperen heter Ina Nakken (TT) ikke Ida:)
Takk for korrigering. Det vil bli rettet!
Er det lov å komme med et lite skråblikk?
Knapt noen utenfor den egne menigheten (skøytefamilien selv, samt den eldre supportergarde man gjenfinner på forum på skøytehistorie) vet hva Adelskalenderen er. Jeg ser helt klart at det kan være artig for utøvere, og andre involverte, men slike lister blir knapt nok nevnt i media – det nådde såvidt opp til overflaten under verdenscupen i Salt Lake City, men må oppmerksomhetsmessig pent stille bak i køen sammenliknet med rangeringer på enkeltdistanser. Det bør ikke være særlig kontroversielt å hevde det. Allerede fra forsesongen av opererer eksempelvis speedskatingresults og speedskatingnews med sesongvise rangeringer på enkeltdistanser. Kvalifiseringaspektet til diverse internasjonale mesterskap avhenger også i høy grad av prestasjoner på en enkeltdistanse eller til nød to osv. Blir en så god nok på (et flertall distanser) som inngår i firkamper, så vil man hevde seg sammenlagt. Fokuset på adelskalendre må være noe som henger igjen etter da allround var helt enerådende. At så få går 5000 i jenteklassen, og at også 10 000 i herreklassen er litt for spesielt interesserte, burde bety to ting: At det er eksklusivt, og gjevt å delta og hevde seg der, javel, men samtidig at allroundkonseptet internasjonalt mangler et format som favner litt bredere og involverer flere løpere, land og kontinenter i toppkampen. I gamle dager fikk man ærespremie om man kom med blant de 16 beste etter 3 distanser. I dag er allround en biaffære for mange løpere, som «shopper» muligheter der det er noe å hente. Typisk da betyr jo enkeltdistanser mest siden det er prestasjoner der som genererer støtte i de fleste land. Deretter kan man i Norge (særlig) og Nederland akke seg over dette, men man kan ikke forvente at alle verdens løpere stiller opp for å gjøre alt for å bli nummer 5 eller 6 i allround. Ofte er det jo ikke flere enn maks tre-fire som er med i sluttkampen. Er det ikke litt arrogant å forvente at hele verden skal stille opp i allround, og så til overmål bue på løpere som står av etter tre distanser? (skjer av og til.) Før husker jeg forøvrig et par tilfeller av at man (kommentatorene) skjelte på nasjoner som sendte sprintere som bare hadde til formål å hevde seg på 500. Med jevne mellomrom ser en forslag komme opp som går på at man burde overgå til liten firkamp for menn og minifirkamp for kvinner. Naturlig at det kommer opp, men det er samtidig ikke noe rart at slikt er vanskelig å svelge for den som er interessert i skøyter. Herreklassen ville jo mistet noe vesentlig om man gikk glipp av den avsluttende mannjevningen på 10 000. Enkeltdistansene i en allroundturnering betyr ikke like mye som før – symbolisert ved at man nå kun får utdelt blomster og ikke metall. En skal ikke lenger tilbake enn til da Karlstad og Søndrål holdt på for å se at ting er i stadig utvikling. I takt med færre par på siste distanse forekommer det meg derfor mer, og mer naturlig med æresbevisninger – med full medaljeutdeling – også etter tre distanser, og at man (bortsett fra i OL-år) løser opp den rigide distanserekkefølgen – og kravet om to distanser over to påfølgende dager. Dessuten er det tegn i tiden på at et super-VM (alle tre VM i ett) kan være i emningen. Jeg har vel aldri fått noen «treningsfaglig respons» på mitt forslag om en trekamp innbakt i firkampen. For mange allroundere er det ikke noe problem: Det er fullt mulig å optimalisere sjansene sine både på 1500 og 5000 (les: typer som SLP, Roest osv.), mens hvordan ville eksempelvis en 500-1500-5000 sekvens vært for typer som Nuis? Ville han tapt noe på prestasjonene på de korte ved å gå 5000/måttet endre treningsprogram ved å forsøke å holde unna på en 5000? Uansett ville en slik øvelse fått gjennomslagskraft om den fikk olympisk drahjelp. Utopisk? Jeg synes tanken er morsom. Alle har jo forstått at (særlig separate) firkamper i OL er en død kampsak. Noe annet ville det vært om man koblet allround på de tre nevnte distanser (3000 istedenfor 5000 for kvinner), i nevnte rekkefølge? Om IOC ikke vil ha doble medaljesett under tredje og siste distanse, så er det en tanke rett og slett å bytte ut 5000, menn og 3000, kvinner til fordel for trekamp.
Jeg nevnte Super-VM: Av det lille som har sivet ut fra diskusjonene blant medlemsland i hurtigløpsdelen i forkant av VM i Inzell, så kan det virke som det er stemning for å samle både allround- sprint- og distanse-VM etterhvert. En krevende øvelse. Noen vil si umulig, men det siste vil jeg forbeholde til å gjelde om man holder fast ved to distanser over to påfølgende dager i allround/firkampene, samtidig som distansene altså også skal være medaljeøvelser på enkeltdistanser. Mediamessig ville det ihvertfall ha vært en fordel å samle alle tre i ett – men man må isåfall ikke komprimere for mye. 4-6 dager høres for kort ut av flere grunner.
På forum for skøytehistorie er det nå et «opptelling» i medlemsmassen om alder, og preferanser hvor man særlig spør seg om adelskalendre kun er stoff for den eldre garde. Adelskalendre er nå så, men det som generelt burde bekymre er at skøyter ikke ser ut til å appellere til den yngre garde. Der har skøytenorge en skikkelig utfordring.
Jeg kan og skal ikke kommentere alt dette nå, bare først presisere at SpeedskatingNews har både rankingslister på allround (og sprint) og «Adelskalender» pr. sesong. Så at de prioriterer enkeltdistanser foran allround blir vel feil.
Ellers har jeg det privilegiet å se hvilke artikler som fenger mest her på disse sidene (alderen på leserne vet jeg ikke noe om, men folk må jo tross alt få lov til å ha den alderen de har). I 2019 så langt er statistikken som følger:
(1) Adelskalenderen: Pedersen har overtatt tronen
(2) Ragne Wiklund verdensmester på 3000 meter
(3) Oppdatert Adelskalender etter 2018-sesongen (!)
(4) Ikke noe allround-VM i 2021
(5) 28 løpere i framgang på adelskalenderen
Allerede etter få timer har over 300 vært inne og sett på dagens artikkel om mini adelskalender for kvinner. Dette er nesten like mye som en «vanlig» artikkel oppnår i hele sin levetid.
Helt fint at finnes en menighet for slikt, som umiddelbart finner det de er ute etter. Fjerner ikke inntrykket av noe perifert, og rart som folk flest ikke har noe forhold til, eller vet hva er. Hvis jeg skal nevne noe helt annet til sammenlikning , så pratet jeg i går med det som på nynorsk kalles en influencer. Nærmet seg visstnok 100 000 følgere på Instagram. Så blir det slike fenomen nasjonen kommer til å samles om i fremtiden til erstatning for kulturbyggende fellesskapsopplevelser som vinteridrett? Nasjon er forresten et gammeldags begrep, men la nå det ligge. Verden har blitt rar.