Ikke noe allround-VM i 2021

Som ventet (eller fryktet?) har ISU besluttet at den historiske tradisjonen med årlig kåring av verdensmester på skøyter skal få et brudd i 2021-sesongen. Ved VM i Beijing (!) skal det kun kåres verdensmestere på enkeltdistanser.

Dette ble besluttet ved styremøtet i det internasjonale skøyteforbundet ISU, avholdt i Tokyo forrige helg.

VM 2020 på Hamar blir dermed det siste i en rekke som har gått siden 1893 for menn, og 1936 for kvinner – tidligere kun avbrutt av to verdenskriger.

VM 2022 skal bli et samlet verdensmesterskap over fire dager, med kåring av verdensmestere i sprint og allround. Som en kuriositet kan for øvrig nevnes at det ved mesterskapet i 2022 også skal kåres en verdensmester i lagsprint. Dette mesterskapet er foreløpig ikke tildelt en arrangør.

Ifølge kunngjøringen fra ISU skal det videre foregå en prosess som involverer medlemslandene og «andre interessenter,» med tanke på hvordan verdensmesterskapet skal se ut etter 2022.

Denne prosessen vil omfatte ISU-mesterskapene (inkl. EM), verdenscupen og den øvrige terminlista, og vi må vel anta at ISU-kongressen 2022 – som av alle steder skal foregå i Las Vegas – blir viktig i så måte: Vil verdens hurtigløpsnasjoner slå seg til ro med en toårs syklus for både EM og VM?

Les kunngjøringen fra ISU i sin helhet her.


OK hvis allround-VM fases ut til fordel for enkeltdistanser? Bruk kommentarfeltet under.

10 kommentarer om “Ikke noe allround-VM i 2021

  1. Det er kanskje på tide å begynne å arrangere et alternativt VM? Et VM der flere enn 8 løpere får gå avsluttende distanse, og der flere enn 24 løpere får stille til start? I og med at ISU ikke arrangerer VM, er det jo nå fullt mulig for andre å arrangere VM annet hvert år uten å komme i konflikt med ISU. Ved å kalle stevnet «Allround VM 2021», vil det jo klart markere en avstand til ISUs mesterskap, som nettopp ikke er i allround. Så kan historien og framtida få avgjøre om hadde noen hensikt eller ikke. Det er tragikomisk at den eneste idretten som kan skilte med en adelskalender,der det er mulig å foreta en sammenlikning av utøvernes evne til å gå raskt på flere distanser, nå skal skrinlegge nettopp denne denne dimensjonen ved idretten, denne konkurransetypen, og det spenningsmomentet som ligger i akkurat dette. Det er nettopp dette som i alle år har gitt skøytesporten en ekstra dimensjon, og som er fullstendig fraværende i dagens world cup. Det er insisteringa på gjennomføringa av wc sesong etter sesong som har kjørt skøytesporten ut på sidelinja publikumsmessig – spenningen (over to dager) har fullstendig forsvunnet. Dette er moderne idretts forsøk på å kurere kolera med pest. Mens idretter som golf og tennis – for ikke å nevne sykkel – ufortrødent har gjennomført turneringer som varer i dagevis uten å tape terreng, har skøytesportens ledere av en eller annen grunn fått seg til å tro at en to dagers turnering med mange deltakere er noe som skader idretten, noe som ikke har publikumstekke. I en tid da både ski (tour de ski) og hoppsporten (hoppuka, raw air) kjører på med sammenlagtøvelser, begår altså skøytesportens ledere en form for harakiri på vegne av idretten de egentlig skulle ha forvaltet til løpernes og publikums beste. Jeg antar at det er stor motstand mot dette i Nederland også. Om en får stablet på beina noen derfra og herfra, bør det være mulig å arrangere et uoffisielt allround-VM 2021!

  2. Ikkje uventa, men veldig trist. Få vekk desse ISU-pampane.
    Heilt enig med Morlille, arranger VM-allround med 16-løparar på
    10000m. Sven Kramer hadde lika det. Kvar nasjon kan stilla med
    ein løpar, men maks 3 eller 4 løparar.

  3. Mens skiskyting har sin store spenning i hvem som treffer blink på siste stående er skøytesportens spenning kampen om poeng sammenlagt. Til og med slalåm og hopp har disse spenningsmomentene. Og det er også fascinasjonen i alle lagidrettserier.

  4. Skandale!!!
    Dog ikke uventet. ISU er ikke akkurat synonymt med fornuft og klokskap….
    Kramer må bare videreføre og gjennomføre sin plan om alternativt VM allround når man svikter så kapitalt i ISU!

  5. Der kom det!
    Spontan førstereaksjon: Det eneste overraskende her er den lille pussigheten at lagsprint kobles mot firkampene, og den mye viktigere at «stakeholders» kan være en maktfaktor i forkant av 2020. Supportere er jo «interessenter», så min oppfordring er at man fremsnakker idretten, og ikke henfaller til grinebiteri.
    Ulvang uttalte nylig at den moderne langrennsidretten stort sett har funnet sin form. Skiskyting uttrykker at man nå er i nærheten av noe av det samme – med en mulig korrigering hva gjelder dette med mixed-stafett siden det nå er litt dobbelt opp.
    Min klare oppfordring til supportere er å se på dette som en spennende tid hvor 2021 og 2022 blir en overgangsfase, og hvor man kan gjøre sin stemme hørt.

  6. Fellesnevneren for VM-programmet i 2022 blir øvelser, og konkurranseformer som IKKE står på OL-programmet. Neste skritt nå kan fort bli et årlig VM hvor alt skal med – en syntese. (se ARD-artikkelen). Man hekter sammenlagtkonkurransene på enkeltdistanser. Hvordan dette gjøres i praksis blir avgjørende på mange måter. (Men VM-2020 og 2022 kan komme til å danne en egen mal for hvordan VM blir seende ut i OL-år som ikke ser noen slik syntese. Ihvertfall ikke en ( altså OL) hvor alt får innpass). Kongressen i 2020 blir viktig. Hvordan skal syntesen utformes? Hvordan skal verdenscupen kunne oppgraderes/få økt oppmerksomhet og status? Hvordan innpasse EM og 4CC i helhetsmodellen, og med hvilket innhold?
    https://15-46-6.net/forums/topic/mesterskapssoknader-2020-21-og-2021-22/

  7. Jeg vil i hvert fall advare sterkt mot å legge noen som helst av konkurranser utenfor og i konflikt med ISU-formatet. Det vil bare føre til oppstykking og være meget ødeleggende for sporten. Vi husker tilbake til proffligaen i 73/74. Det skapte store sår. selv om vi da hadde vi et mye breiere rekrutteringsgrunnlag i Norge.

    Utfordringene må tas innad i ISU og via det norske skøyteforbundet. Løsningene må både ta hensyn til tradisjon og hva de nyere skøytenasjonene opplever som viktig. For egen del anser jeg massestart som uinteressant, men dersom det er et ‘behov’ til stede, går det helt greit så lenge vi får ivaretatt de klassiske distansene på skøyter.
    Sammenlagt VM hvert 2. år er trolig til å leve med når vi får distanse-VM, sprint og distanse EM som alternativer. Det har blitt noe inflatorisk på konkurransesiden de siste årene. Men 2-dagers formatet sammenlagt er viktig å ivareta – 3 eller 4 dager gir ikke samme trøkket i konkurransen, etter min ærlige oppfatning.

  8. Nå er det jo litt andre forutsetninger i 2019 enn i 1974! Det omtalte «Icederby» ble først nektet av ISU, men Tuitert og Kerstholt fikk så medhold i Europakommisjonen, og ISU har innrettet seg etter ikke å kunne nekte løpere å delta i «konkurrerende» arrangement. Skjønt konkurrerende: Snarere blir dette nå et arrangement føyd inn under ens egen paraply! Det nederlandske skøyteforbundet stiller seg positive til det kommersielle, sør-koreanske initiativet. Så får vi se om Icederby vil kunne se dagens lys denne gangen. (Det skulle vært arrangert i 2017 også). Et kvalifiseringsstevne er nå tenkt avholdt i Thialf allerede i september. Deretter selve konkurransen ved sesongslutt i 2019/2020. Jeg er ingen jurist, men slik jeg leser det, vil dagens nye bilde også kunne innebære at Kramers ønske om et kommersielt allround-VM lettere vil kunne se dagens lys. Det vil vel neppe kunne kalles ISU World Championships, men ISU vil ikke kunne nekte sine løpere å delta. Enig med Thorvik i at et slikt VM «halvveis på utsiden» nok vil være uheldig. En står i fare for å ende opp med et salig konglomerat av VM, EM, «semi-offisielle» EM og VM, Icederby, Zilveren Bal etc. Slik jeg har kommet til å se på det, bør ISU og medlemslandene nå legge hodene i bløt for å bygge opp under konseptene EM/4CC og VM. Man har valgt en litt risikabel vei ved innføre alterneringsmodeller som åpner opp for konkurrerende arrangement. Slik jeg ser det, bør ISU/medlemmene derfor nå enten gå for en todelingsmodell innenfor hver sesong, eller en syntese av alle tre VM avviklet over en semilang periode, og i tre av fire år i en fireårssyklus. Da blir det viktig hvordan en slik syntese utformes. Innspill som at allround bør avvikles kun over to dager blir litt farlig i en slik situasjon: Allround kan ende opp med å bli nedprioritert og faset ut. Hadde jeg sittet i ISU sitt styre, ville jeg ikke lyttet fullt så mye til «forum for skøytehistorie- segmentet. Fremtiden, og dermed også tribunene, tilhører ungdommen, men Amsterdam viste samtidig at tradisjonalister burde få viljen sin hvert fjerde år. Ens alder skal ikke brukes mot noen, men jeg etterspør moderne tradisjonalister. Unge og gamle. Utfordringen ved en syntese blir å komme opp med et konsept som appellerer til løpere, publikum og media i en slik grad at konkurrerende EM- og VM ikke vil lykkes. Mer showpregede konsepter blir deretter noe annet som i beste fall tilfører både penger og interesse.

  9. Jussen er som Eliassen skriver, ordnet slik at Ice Derby får støtte av Europakommisjonen som argumenterer ut fra EUs konkurranselovgivning om forbud mot monopolisering av økonomiske aktiviteter. Dermed måtte ISU trekke tilbake sine alvorlige sanksjoner, inkl svartelisting av deltakere. Juridisk har ISU dermed færre virkemidler til å slå ned på konkurrerende virksomheter med enn de hadde overfor Proffligaen.

    Spørsmålet er imidlertid om en liten sport som Hurtigløp på skøyter tåler særlige rivninger mellom ulike arrangements-organisasjoner. Forskjellige VM og konkurrerende titler – jeg tror det vil føre til stagnasjon. En felles paraply for alle viktige arrangementer gir stabilitet og oversiktlige forhold.

    Sammenlagt mesterskap over mer enn 2 dager, har jeg liten tro på ut fra psykologi og historie. 2-dagers konseptet er det som skaper trøkk og interesse ut fra min ærlige oppfatning. Erfaringene med 3 dager var lite tilfredsstillende.

  10. Jeg tror heller ikke at det er lurt at konkurrerende VM-arrangement ser dagens lys. Stadig vekk vil jeg derfor holde fram to alternativ: en todeling av sesongen som kulminerer med hvert sitt VM, eller et «stor-VM» – en syntese. Terminlista for neste sesong er klar, og der finner en som vanlig en pause midt på vinteren . Hvis det er slik at man brenner mer og mer krutt utover i den første verdenscupbolken, så er det vel en tanke å legge EM/4CC strategisk i denne innenfor en syntesemodell, og å gjøre verdenscupbolken i del 2 mindre krevende? En syntesemodell slik jeg ser denne, vil muligens føre til et ønske om et allroundstevne på gamlemåten – «allround classics», men helt fin tanke det som supplement,så lenge slike stevner kunne generert interesse og penger.
    Det er mange faktorer som bestemmer hva som skaper trøkk og spenning i et stevne. Erfaringene fra allroundkonkurranser spredd over tre dager baserer seg på en konvensjonell sammenslåing mellom allround for kvinner, og allround for menn. Det har helt klart blitt et mer fyldig og mer helhetlig program med sprinterne i tillegg. Så er spørsmålet hvordan man spiller ut disse gamle kortene,og om man skal ta med noen nye i tillegg for å skape trøkk og spenning. Jeg ser altså for meg utdeling av medaljer etter tre distanser i allround som jokere.

Legg igjen en kommentar til Kristian Eliassen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *