Jeg er for ung til å opplevd S-ene, men har heldigvis mulighet til å i alle fall oppleve enkelte av mesterskapene på Youtube. EM i 1979 intet unntak.

500-meteren var jo en begredelig opplevelse når man ser på antall tjuvstarter. Knapt ett eneste par klarte å starte på vanlig vis, jeg telte også fire tjuvstarter på to par. I tillegg var ikke kommentatorene på plass, så Bjørn Tveter og en annen måtte ta seg av de første parene. Ikke vondt ment – synes de gjorde en ærlig og god jobb.

S-en fremfor noen, Storholt, vant 500 meter. En av de som ble fremhevet var junioren Wim Pol, som kanskje ville bli den nye Ard Schenk. Vel, vi så jo hvordan det gikk. All ære til Pol, men dette var det eneste mesterskapet han deltok i.

5000-meteren er for øvrig det tregeste skøyteløp jeg har opplevd: 40-runder og løpere som så vidt krøp seg under 8 minutter, og likevel var blant de 16.

Vi fikk likevel se Bjørnsen på sitt beste. Storholt ledet på godt over 7.30, da Piet Kleine gikk i siste par i seedet gruppe. Vi måtte ikke la oss lure av at Kleine hadde dårligste passering av samtlige løpere etter 200 meter og lot parkameraten lede. Han var både OL-mester og verdensmester, og var som en datidens Northug, gikk bak de første rundene og koset seg, så på publikum, var på hjemmebane, kanskje tok seg en matbit underveis?

Hjelpe meg så spennende Bjørnsen gjorde det, Kleine hadde gode runder fra ca. 1 000 til 4 200 m, men så smalt det. Tredjeplass for hjemmefavoritten.

Var også artig å se hvor lite de var opptatt av formaliteter, Stenshjemmet tusler nonchalant ut til Storholt når han går for å sekundere ham, bryr seg lite om at parkameraten straks kommer i indre bane.

Parkameraten var forøvrig Belov, denne halvmystiske sovjetrusseren som var førstemann på adelskalenderen da. Og hvorfor i all verden har han falt ut herfra, det mangler en åttendeplass? Han ble nr. 8.

 

Det gikk også knapt et mesterskap uten at østtyskerne ble kommentert. «De går fort når ingen ser», sa Bjørnsen, da Uwe Sauerteig, med en pers på 1.57 på 1500 fra Alma-Ata, sprakk som en godt oppblåst ballong på 5000. I tillegg kommenterte også Bjørnsen tilskuerne som satt innlemmet i glassvegger og fikk middag servert, at dette var nesten som år 2000. Haha! Om 8 år kommenterer du verdensmesterskapet innendørs, Bjørnsen!

Bjørnsens kommentatorferdigheter viser seg også i Øyvind Tveters kamp mot Wim Pol, hvor Pol vinner et særdeles spennende samløp mens Bjørn Tveter følger med i et hjørne på skjermen (dette må være forholdsvis revolusjonerende sending?).

 

(bilde fra Skøyteboka 1979/80)

Rolf Falk-Larssen har fått mye tyn for sin 10.000-meter i VM 1983, da han allerede hadde vunnet tre distanser, og blitt mester.

I europamesterskapet i 1979 vant Jan Egil Storholt, i likhet med Falken, de første distansene, og trengte bare å fullføre den siste.

Jeg er ingen tilhenger av all kritikken Falk-Larssen fikk for sitt milløp. Men Storholts 10 000 m er jo åpenbart en transportetappe til mesterskapet. Han koser seg på 39-runder, får endel piping fra det nederlandske publikummet, og setter opp farten en god del. Dette er en langt mer åpenbar rolig avsluttende distanse, og også mye kraftigere reaksjon fra publikum.

Jeg skjønner jo selvsagt at dette var i Nederland og ikke kan sammenlignes med Bislett, men hvorfor har ikke Storholts prestasjon her blitt like kritisert som Falkens?

For all del: Kudos til samtlige norske løpere! Som Bjørnsen sa det: Kravet til en representasjonsløper for Norge er å komme med på 10 000.

(teksten er skrevet av H. Haraldsen og hentet fra «Forum for Skøytehistorie» i 2016)

Bildet øverst: Jan Egil Storholt og Hilbert van der Duim, foto Koen Suy (gahetna.nl)

 

Komplette resultater fra EM 1979: Speedskating Stats

(som vi ser ble ikke Belov nr. 8, men nr. 10. SpeedskatingNews har altså flyttet Lobanov ned til 10.plass, og fjernet Belov!)

Se mesterskapet fra start (Youtube)

NB! Del 9 er et unikt intervju med Bjørnsen, Storholt og Stenshjemmet.