Innspill fra en over middels skøyteinteressert. Et publikumsperspektiv.

Norges forslag til endring av VM på skøyter har skapt et visst«opprør» blant skøytesupportere på sosiale medier. Det har imidlertid lett for å bli noe skyttergrav-aktig over disse diskusjonene – noe som ikke nødvendigvis bringer debatten framover, for å si det pent. I dag låner vi derfor øre til en av de som legger mer tankekraft i dette med utvikling og nytenkning enn de aller fleste.

Lenge før Norges Skøyteforbund (NSF) lanserte sitt forslag som vi har omtalt i denne artikkelen, tok skøytefuturist Kristian Eliassen kontakt med selveste visepresidenten i det internasjonale skøyteforbundet ISU – Tron Espeli.

Her følger Eliassens innspill i sin helhet!

«Har vært aktiv på forumet til NST, og også på schaatsforum.nl, i en årrekke. Små fora som ikke når opp i synlighet i særlig grad. Et tema jeg særlig er opptatt av er stevneinnhold og utformingen av den internasjonale terminlista. Hvorfor? Fordi skøyter er inne i en spennende omformings-/moderniseringsfase, men fortsatt har en vei å gå for å kunne ta opp kampen interessemessig med særlig andre vinteridretter.
I Norge har fokuset de seneste årene vært lagt på å skape bedre norske resultater. En suksesshistorie! Norge er imidlertid ikke alene i verden, og andre satsningsområder må uansett også prioriteres. Man nyter ennå i stor grad godt av populariteten skøyter hadde for noen tiår tilbake. Fanbasen blir stadig mer aldrende, og man kan ikke kun satse på bedre norske resultater for å fylle opp underifra. Flere av introduksjonene de seneste årene har vært en suksess: Lagtempo, lagsprint og også fellesstart kan karakteriseres som suksesser ut fra ett eller flere perspektiv. Også nostalgi-VM i Amsterdam, utformingen av EM 2017 og trolig da også et samlet sprint- og allround-VM med mere. Men likefullt er det et forbedringspotensiale totalt sett.

 

Fornyelse av allround
Den enden jeg vil begynne i heter allround. Jeg ville søkt å introdusere en modifisert variant i OL. 500-1500-5000 m (3000 m kvinner) i den rekkefølgen, men over tre påfølgende dager henholdsvis for hvert kjønn hvor man «kobler seg på» eksisterende enkeltdistanser. Sammenlagtaspektet er styrende for siste distanse (parsammensetning, parrekkefølge).

Et samlet sprint- og allround-VM er trolig fremtidens modell. Jeg ville dog endret rekkefølgen på distansene i allroundklassene slik at man får 500 og 1500 m på fredag, 5000 m (3000 m kvinner) på lørdag og 10 000 m (5000 m kvinner) på søndag. Utdeling av fullverdige medaljer også etter tre distanser.

(Heretter kalt den olympiske allroundtrekampen eller noe slikt).

 

Del sesongen i to

Et annet grep for bedret balanse mellom enkeltdistanser og sammenlagt ville ha vært å dele sesongen i to: Første halvdel enkeltdistanser med medfølgende kamp om nasjonskvoteplasser som i dag, men muligens omgjort til regionskvoteplasser isteden slik at OKT-suksessen kunne blitt reprodusert flere steder. Nordisk mesterskap?

Første halvdel av sesongen kulminerer så med distanse-VM forutgått av en generalprøve tillike med verdenscupfinalen på enkeltdistanser.

Andre halvdel starter med EM (sammenlagtvarianten), fortsetter med to kvalifiseringsstevner til allround- og sprint-VM, før andre halvdel kulminerer med nettopp sprint- og allround-VM. Jeg ville brukt fjorårets VM til å ta frem nasjonskvoter til hvert av de to kvalikstevnene, men supplert med startberettigelse for de 10 beste sammenlagt i Grand World Cup (aktuell stilling etter første halvdel av sesongen) i begge disse. Kombinasjonskonkurransene i verdenscupen bør ikke skrinlegges! Tvertimot bør sammenlagtaspektet være styrende på de avgjørende distansene i de to kvalikstevnene.

Kamp om personlige plasser til allround-/sprint-VM hvor hvert av stevnene tar frem halvparten til dette VM’et. Det siste (altså av to) er også siste stevne med betydning for Grand World Cup. Om man mener at dette blir en FOR rigid todeling av sesongen, så kunne en tanke kanskje være å ta med fellesstart på de to siste verdenscupstevnene også – at denne delcupen så å si holder det gående litt lenger (fellesstart teller i likhet med kombinasjonskonkurransene i Grand World Cup, men sistnevnte har ikke en egen delcup).

 

Fornyelse av fellesstart

Hvordan evaluerer man dagens fellesstart? Fra publikums side?
Jeg har foreslått en litt futuristisk variant som det også hadde vært morsomt å få en feedback på: Løpet er litt lenger enn dagens. Poeng-/eliminasjonsløp med tre poengspurter underveis, men hvor poengene erstattes med forrang til nummer en og to på hver mellomspurt når målgangen tilslutt opprinner. Separate eliminasjonsspurter strategisk plassert sikkerhets- og løpsdynamikkmessig tar jevnlig bort de to bakerste i startfeltet inntil man kun står tilbake med 8 løpere.

En sitter så tilbake med et varierende antall løpere blant disse 8 som har forrang foran de som ikke har prestert på en mellomspurt. Førstnevnte gruppe skilles fra de øvrige visuelt ved at et grønt lys tennes enten på hjelm og/eller armbånd underveis når man kommer blant de to beste på en av mellomspurtene. På samme måte benytter man seg av røde led-lys ved eliminasjonsspurtene. (For å komplettere, så er det vel mulig å tenke seg gule lys ved advarsler osv.).

Eneste måten å erverve seg forrang bortsett fra «poeng»-spurtene, ser jeg for meg å være hvis man tar igjen det dommerne definerer som hovedfeltet med en runde. Et fellesstartløp hvor alle av de siste 8 går like mange runder før man er i mål, og hvor det skal være mulig å følge med selv om førstemann i mål ikke nødvendigvis er vinneren. (Lettere å følge med på enn maratonløp med «afsprinten»).

Ulike taktiske scenarier vil inntre. De som ikke har blitt begunstiget med et grønt lys underveis sloss om plasseringene etter disse, med det unntaket at jeg ser for meg dette som en lagkonkurranse med to på hvert lag: Jeg tenker meg at lagkameraten oppnår eventuell medalje av samme valør som kompisen om den dårligste av de to gjenstår når det – la oss si – kun er tolv løpere igjen underveis. Naturligvis mulig å delta også med bare en løper for enkelte nasjoner.
Er det rom for en fellesstartøvelse mer enn det man har i dag, eller bør dagens variant justeres?

 

Sprint-cup

Lagsprint har kommet for å bli – også på det olympiske programmet vil jeg tro. Artig øvelse! (Den olympiske lagtempo-varianten ville jeg imidlertid ha flikket på, men det tar jeg ikke akkurat nå for at dette innspillet ikke skal ese ut).

Supersprintere har i dag ikke annet å satse på i OL enn 500 m. I tillegg til en eventuell førsteetappe på lagsprint funderer jeg på noe annet. 100 m er forsøkt gjeninnført nasjonalt. Erfaringene tilsier at litt flere elementer må til om 100 m skal appellere. Mitt forslag: Heat på 100 m (elektronisk startprosedyre slik at feilstarter ikke blir vurdert etter manuelt skjønn) tar frem 8 løpere.

Kvart-, semi-, og medaljefinaler over 500 m hvor splitten etter 100 m vektes tungt: Det du ligger bak etter 100 m må du ha tatt igjen det dobbelte av ved målgang.»

(skrevet av K. Eliassen – les fotnote her)

 

Satellite.jpg

Tron Espeli (forskningsradet.no)

Positiv tilbakemelding fra Espeli

I et foreløpig svar sier Tron Espeli at flere av Eliassens ideer «har vært tenkt på å og diskutert også i ISU-kretser, og er ikke nødvendigvis ‘parkert’ selv om de ikke har vært gjennomført.»

 

Les også: K. Eliassen: Om Facebook, skøyter og litt til

 

Synspunkter? Bruk kommentarfeltet nedenfor. Det går også an å skrive sitt eget innlegg!

 

Bildet øverst: Norske supportere, VM Amsterdam 2018 (foto: Reidar Langkjær)

3 kommentarer om “Innspill fra en over middels skøyteinteressert. Et publikumsperspektiv.

  1. Stiller meg stort sett avvisende, men er enig i at vi bør dele sesongen i to med en sammenlagtdel og en enkeltdistansedel som kulminerer med hvert sitt mesterskap. Kvalifiseringa til VM allround og sprint bør være etter VM enkeltdistanser, ikke før som i dag.

    Liker

  2. Synes dette er eit dårleg forslag. Kan ikkje forstå kva som er gale med dagens sammenlagt vm-allround og sprint, og distanse-vm. Det vert no berre to meisterskap. Men ein burde fjerna fellesstart, det er gørr kjedeleg. Så må ein ha minst 12 løparar på 10000meter i allround vm, for lite med dagen 8 løparar. I world-cupen burde det vore fleire 10000 metere, annakvart løp i langdistanse-cupen burde vore 10000 m. I Noreg bør dei gå fleire 10000 m, slik at me kan få fleire løpare som står distansen heilt inn. Skulle hatt fleire Gauslaa-typer her i landet, har vel no fullført 112 10000meterløp.

    Liker

  3. Hei,
    Innspillet er ikke ment som et angrep på 10 000. En innbakt trekamp vil i tillegg til ny, spennende egenverdi kunne fungere som en invitasjon, og bro over til 10 000. En invitasjon deltakerne imidlertid står fritt til å akseptere uten å bli møtt med buing om man avstår å bli med over! En ønskelig bonus ved innføring av fellesstart er et styrket konkurransetilbud for langdistansespesialister som igjen vil kunne øke underholdningsverdien når «markedet tillater» at 10 000 står på programmet. Belastnings- , og dermed plassmessig, krever som kjent ikke fellesstart like mye som en titusen.
    Som prinsipp kan man ønske seg både flere 10 000-metere i verdenscupen og (separat) stor firkamp i OL. Jeg synes det er mer interessant å lete etter mer pragmatiske løsninger som ikke er fullt så tilbakeskuende .
    Bedre struktur på terminlista og balanse mellom enkeltdistanser og sammenlagt/allround er to av ledetrådene man burde følge for å styrke skøytesportens stilling som underholdning.
    mvh
    Kristian

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s