Morn.
En liten metakommentar:

Jeg mener at skøyteinteressen blir LAVERE av å stole for mye på Facebook som interessevekker.

Noen lar seg blende av at Forum for skøytehistorie har en 4-5000 følgere. Alt er jo relativt som kjent. Tallet gir et halvfullt Vikingskip – men et fullt Sørmarka. Så har en Forum for skøytefremtiden – da faller tallet dramatisk til en ca. 1500 følgere. Temmelig betenkelig!

Litt snodig moderering og en beskrivelse som ikke er inkluderende og fremtidsrettet nok får nok ta noe av skylda, men når 60-åringer lærer seg å komme seg på Facebook (en plattform som de yngre har forlatt i stor grad for lengst), hvorfor er de da ikke også opptatt av nåtid og fremtid i litt større grad? Ingenting feil med å mimre, men det blir litt som å kun være opptatt av historie og ikke samfunnsfag.

Nei, skøyteinteressen er i stor grad et produkt av posisjonen skøyter hadde i samfunnet for noen tiår tilbake, dessverre.
For å få en ny boost både nasjonalt, og internasjonalt hvor man også når nye målgrupper, kan man ikke kun stole på at enere fra de enkelte land fikser biffen. Man må også kontinuerlig involvere seg levende i å forbedre underholdningsproduktet. Da Sverige hadde Tomas Gustafson husker jeg at man resignerte litt der borte siden suksessen ikke ga et utall nye håpefulle som strømmet til banene.

I dag er skøyter en mikroidrett i vårt naboland. Skøytesporten har forandret seg en hel del siden Gustafsons tid, men at noe oppfattes som kult avhenger ofte av at man evner å trykke på de rette knappene. Deretter kan det faktisk ta av. Hadde skøyter lyktes med sin modernisering, så hadde jo idretten vært mye høyere opp på popularitetslistene internasjonalt blant vinteridrettene nå.

La oss igjen bruke Sverige som eksempel: Hvorfor ble skiskyting plutselig så pop? Skiskyting lyktes med å forbedre sitt produkt. Skøyter på sin side er midt inne i en endringsfase, så det er viktig å ikke lene seg tilbake og si seg fornøyd nå uten justeringer og korrigeringer.

skiskyting i Østersund (www2.visitostersund.se)

Så kan man mene at jeg utviser stor tiltro til egne tanker om hvordan skøytesporten skal se ut i fremtiden. Nja sier jeg da, jeg mener vel heller at skøytefolket utviser en for stor tiltro til seg selv (og historien) istedenfor å la seg inspirere av innspill utenfra.

 

Allround
Det skorter dessuten også på endringsviljen mange ganger. En kan gjerne bruke et av trumfkortene, allround, som eksempel. Det siste tiåret har sett en klar dominans fra en løper på herresiden. I folkebevisstheten – og også nesten reelt sett – har Bøkko vært nummer to hver gang. Det er for få som skjeler til hvilket sløseri det har vært å ikke satse på en allroundvariant som involverer flere løpere fra flere verdensdeler i sluttstriden. Det burde vært gjort parallelt mener jeg.

En kan ikke «forhindre» at Nederland uansett vil være med i toppen, men en inviterer flere. Klassisk allround vil bestå etter min modell. Kanskje er det dessuten ønskelig at bredden ikke blir FOR stor nasjonsmessig akkurat her: Konseptet er avhengig at Norge med sine tradisjoner er med i matchen. Derfor er det akseptert i fremtiden at typer som Juskov, Hansen, «junior-1500m-Kim» og Reyon Kay står av før 10 000.

Fellesstart
Norge bør gå i bresjen for å forbedre produktet skøyter. Da mener jeg NORGE. Få Norge med på laget. I dag stoler man for mye på egen evner. Man lener seg også litt for mye på Nederland. Fellesstart og 100m er to eksempler på det.

Fellestart oppsto i Nederland som et tilbud til «langløpere» uten tilgang til naturis. Derfor går man i samlet flokk i ring på kunstisbaner når man ikke går på innsjøer utenlands eller på kanalene når de en sjelden gang fryser til.

Som underholdning har idretten alltid vært sekundær holdt opp mot hurtigløpsidretten som vi kjenner den. Derfor bør det være mulig å komme med innspill utenfra når det gjelder utformingen av fellesstartvarianten som ISU har innført i hurtigløpssammenheng. Det er et underholdningsmessig forbedringspotensial hos dagens variant.

Når det gjelder lagtempo og lagsprint har man hentet inspirasjon utenfra, og her har man lyktes bedre. Gjør det samme med fellestart. Her kan inspirasjon fra inline være en av nøklene.

Supersprint
Skøyter har utprøvd 100 m i flere varianter i verdenscupen. Norge vil re-introdusere 100 m; dessverre sålangt uten å tilføre vesentlige, nye momenter for å bedre underholdningsverdien. Det blir fort monotont og for mange pauser når man kun varierer over det samme, utprøvde temaet uten å åpne verktøysekken litt mer.

Lenke: Eliassens utkast til olympisk konkurranseprogram, inkl. allround, 100 m og ny fellesstart-variant!

«Kortebaan» i Nederland har lange tradisjoner. Rett fram i 160 m hvor man kunne holde på i evigheter for å kåre en vinner, og hvor vinneren tilslutt kunne stikke av med en bondegård i premie. En proffidrett for bønder og arbeidere i Friesland som ikke hadde tid til å trene. Man mener at en av linjene som førte til rundbanen og idretten som vi kjenner den oppsto som en reaksjon fra studenter og mer bemidlede amatører. I lang tid fikk ikke utøvere som hadde deltatt i «kortebaan»- konkurranser lov til å delta i vanlige konkurranser.
160 m får man ikke til på vanlige, moderne baner, så det er vel en av grunnene til at man har begynt med 100 m isteden.
Igjen: Let fordomsfritt (!) etter en mest mulig underholdende variant om man skal bruke 100m. Jeg mener at jeg er inne på noe i mitt forslag i den anledning.

(skrevet av K. Eliassen)

 

Synspunkter? Bruk kommentarfeltet nedenfor!

 

P.S. K. Eliassen lever som han lærer. På dynamisk vis utvikler han sine tanker og ideer fortløpende, og det meste blir offentliggjort via debattforumet til Norway Supporter Team.