Jeg kan også skryte på meg å ha skulket skolen for å se skøyter en gang. I 1992 holdt jeg meg hjemme for å se 10 000 – meteren i OL.
Dvs. teknisk sett var det ikke skulk, jeg tok en såkalt studiedag. Men hensikten var å se milløpet, selv om jeg nok pliktskyldig gjorde noen ekstra lekser den dagen. Mamma var helt i mot det, og mente at alle ville skjønne hvorfor jeg har borte. Jeg tviler vel egentlig på om skøyteløp hadde den samme statusen blant resten av mine hormonelle skolekamerater.
Til da hadde det vært et flott OL sett med norske øyne. Geir Karlstad fikk et svært velfortjent gull på 5000 meter. På 1500 meter hadde Leo Visser gått et av sine livs løp og lå an til gull, før først Koss og så Ådne Søndrål snek seg under tiden hans. Jeg fikk intrykk av at alle var glade for at gullet gikk til Koss i stedet for unggutten Søndrål, eller var det bare pappa som ga sterke uttrykk for hvor han hadde sine sympatier?
På den tiden gikk det både tsjekkere og mongolere på tieren, og ikke minst ble det vist på TV! Koss gikk i et tidlig par mot australieneren Phillip Tahmindjis, som rundt halvveis i løpet ble tatt igjen med en runde. Deretter hadde han et uhell, og ble raskt forbiløpt med enda en. Da begynte dramaet. De to utøverene begynte nå å gå i samme bane, noe som opplagt var feil. Var det Koss som hadde dummet seg ut? Jeg mener at Ard Schenk og de andre i studioet ikke var sikre før et stykke etter løpet var slutt. Den gulkledde ble nesten passert med tre runder, og da han hadde fullført sine 25, var stakkaren så forvirret at treneren måtte stoppe ham i å fortsette enda lenger.
Snetkov var siste skudd på stammen av spennende, litt anonyme sovjetrussere. På 5000 dro han fra makkeren Karlstad i starten, men sprakk og ble slått med nesten et halvt minutt. På 10000 hadde han en av de jevneste duellene i løpet med Shirahata som da bare hadde startet sin flotte karriere.
Snetkov tok forøvrig en Falk-Larssen i junior-VM i 1986 og vant med tre distanseseiere, mot Garajev som hadde bedre poengsum. I EM 1989 gikk Snetkov og Garajev i par på 1500 blant de som ikke hadde kvalifisert seg til 10 000. De gikk faktisk inn på akkurat samme tid, delt bestetid, men var det Garajev som trakk det lengste strået og karret seg inn blant de 8 sammenlagt, mens Snetkov var ferdig. Det gjør trolig Snetkov til den eneste (?) løperen som vinner 1500, men som ikke er kvalifisert til 10 000 i et internasjonalt mesterskap.
Kommentatorene var tidlig ute med å utrope Koss til vinner. Karlstad havnet seks sekunder bak, og heller ikke maratonløperen Vunderink, som fikk OL-plassen før Visser og Zandstra, klarte å nå helt opp. Imidlertid kom en ung Veldkamp mot slutten og knep tittelen. Dette skulle bli en stor løpers eneste OL-gull på fem leker.
(Teksten er skrevet av H. Haraldsen og hentet fra «Forum for Skøytehistorie»)
Bildet fra Skøyteboka 1992/93 er tatt av Laila Andresen og viser det norske laget på 5000 m: trener Hans T. Kristiansen, reserve Steinar Johansen, Atle Vårvik, Johann Koss og Geir Karlstad.
Flott artikkel, men jeg tillater meg å påpeke at det ikke var Ard Schenk som var i NRKs studio i Oslo, men Kees Verkerk. Jeg husker han mente det norske opplegget i forkant av OL hadde vært mer fornuftig enn nederlendernes, blant annet fordi nordmennene stort sett hadde holdt seg på Savalen under oppkjøringen til OL, mens nederlenderne hadde vært i Inzell. Her var det i følge Verkerk så mye annet å konsentrere seg om enn skøyteløping, slik at det var lett å miste fokus. På dette tidspunktet hadde jeg ennå ikke vært i Inzell, men da jeg kom dit første gang i 2004, må jeg innrømme at jeg lurte alvorlig på hva i all verden Verkerk hadde snakket om. Verkerk var også ganske oppgitt over at man slapp til «turisten» Philip Tahmindjis i samme par som Koss. Det Verkerk antakelig ikke visste, og trolig heller ikke så mange andre, var at nevnte Tahmindjis slo Koss på samtlige fire distanser i junior VM 1986. Dette mesterskapet ble, som behøring omtalt i artikkelen, vunnet med grunnlag i tredistanseseierregelen av Snetkov, Karlstads parkamerat på 5000. De to protagonistene fra 4. par på 10000 i Albertville, Tahmindjis og Koss, måtte da nøye seg med langt mer anonyme plaseringer som hhv. nr. 12 og 14 etter distanseplasseringene 15-14-15-11 og 17-16-18-15). Når det gjelder parssammensetningen i Albertville gikk for øvrig Koss/Tahmindjis etter både Vunderink (2. par) og Karlstad (3. par), men foran Veldkamp (5. par). Selv kan jeg ellers verken skryte på meg å ha skulket skolen eller benyttet fritimer på vidergående for å få meg med dette dramaet, men jeg tok en feriedag. Derimot er jeg nå gammel nok til å innrømme at jeg skulket skolen i 1976 for å se Stensen vinne 5000 og Storholt vinne 1500…
Tusen takk for opplysende kommentar!