I dag kom nyheten om at Hamar får både allround- og sprint-VM i 2020. Dermed blir det skrevet skøytehistorie på norsk is om knapt tre år!

Hele seks nasjoner hadde søkt om å arrangere VM i både sprint og allround i 2020. Det lå dermed vel til rette for en historisk avgjørelse da mesterskapene skulle tildeles av styret i det internasjonale skøyteforbundet ISU denne helga. Så ble det altså fullt hus for Hamar, som senest hadde VM (allround) så sent som for tre måneder siden.

 

ISUs avgjørelser om mesterskap i 2020

 

En ny æra for VM på skøyter?

Det nederlandske nettstedet Schaatsen.nl meldte for noen dager siden at det «kombinerte» VM nå er innført permanent fra og med 2020. Det er imidlertid ingenting i ISUs konkurranseregler som indikerer dette, og det er vel i så fall ISU-kongressen som må gjøre et vedtak først.

Kanskje kommer det et slikt vedtak på neste kongress i 2018, og på sett og vis er det vel også en naturlig følge av endringene av EM som vi fikk oppleve sist vinter. EM arrangeres nå som kjent annethvert år med henholdsvis sprint og allround (oddetallsår) og enkeltdistanser (partallsår).

I 2020, og kanskje også påfølgende år, blir det dermed én EM-helg og to VM-helger (eller eventuelt én VM-helg i OL-år.

 

…og en ny æra for verdenscupen?

En kommentar som jeg leste til ISUs vedtak var følgende:

 (fra Twitter)

Verdenscupen på skøyter utviklet seg til å bli noe av et «problembarn» helt siden starten i 1985. De første sesongene var det adskilte stevner for kvinner og menn, og sprinterne og allrounderne var også sjelden på samme baner. Kravene til arrangørbanene var ikke all verden, og dermed fikk vi f.eks. i 1988-sesongen løp i Vest-Berlin, Heerenveen, Assen, Øst-Berlin, Baselga, Innsbruck, Davos (to helger på rad), Lake Placid, Hamar, Helsingfors, Østersund (!), Skien og Larvik før finalen i Inzell.

Dette var altså i løpet av én og samme sesong.

Problem nr. 1: Etter hvert som kravene til arrangørene har blitt langt strengere, har det også blitt langt mer strømlinjeformede stevner, og antallet VC-helger er nå nede i seks pr. sesong. Til gjengjeld er disse så spekket med konkurranser at det kanskje blir i overkant å fordøye for de fleste? At vi står igjen med de mest sterile, upersonlige banene er noe de fleste har fått med seg etterhvert.

Visstnok er det å ta på seg en verdenscup stort sett et sikkert tapsprosjekt, pga. alle utgiftene som arrangørene tar på seg. Mens ISU selv velter seg i penger. Forstå det, den som kan.

Problem nr. 2: Mens VM på skøyter (det «ordentlige» – altså ikke distanse-VM) er allroundernes eller sprinternes boltreplass, har verdenscupen stort sett vært distansespesialistenes ditto. Selv innføringen av sammenlagt verdenscup for noen år siden har ikke kunnet endre på dette, fordi denne cupen ikke promoteres tilstrekkelig til at publikum får noe forhold til den.

Etter innføring av kvalifisering til VM allround og sprint i spesielle verdenscup-stevner, hadde ISU en gyllen sjanse til å gi nettopp disse stevnene en annen vinkling enn de ordinære VC-stevnene. Og man innførte riktignok ekstra verdenscup-poeng og premiepenger for kvalifiseringen, men dette kommer i tillegg til at det som vanlig deles ut poeng på hver eneste distanse. Og ikke bare dette, de siste gangene har man både hatt kvalifisering til sprint- og allround-VM i løpet av samme verdenscuphelg. Resultatet er at disse konkurransene blir rene «nerdefenomener» som er umulig å forholde seg til for den jevne publikummer.

Men reformene av EM og VM kan gi grunnlaget for en verdenscup-reform:

• Ja til flere verdenscupstevner, i hvertfall må VM-kvalifiseringen igjen splittes og helst omgjøres til rene sammenlagtstevner;
• gjerne også noen mindre profilerte B-stevner som ikke stiller så store krav til «strømlinjeformede» arrangørsteder;
• definitivt ja til utendørs verdenscup igjen – og ikke minst
• la oss få oppleve noen skikkelige sammenlagtkonkurranser i verdenscupen.         Trekamp? Tokamp? Ja, hvorfor ikke også en god gammeldags liten firkamp med rett til å delta kun for noen spesielt utvalgte (toppene i verdenscupen og noen flere) – selvsagt kombinert med en tilsvarende konkurranse for øvrige løpere på en annen bane! 

ISU har med reformen av EM og VM vist at de faktisk er i stand til å ta fremtidrettede beslutninger også. Håpet mitt er at den gode utviklingen tas enda et steg videre!

 

Enig/uenig? Bruk kommentarfeltet…

 

Bildet øverst: Fra Schaatsen.nl