En ny skøytesesong er i ferd med å ebbe ut – kun et par løp i Bjugn gjenstår her i vårt langstrakte fedreland. Ser vi tilbake, så har sesongen 2017 gitt både oppturer og nedturer for norsk skøytesport.
Vi har hatt løpere på pallen internasjonalt både i verdenscupen og i internasjonale mesterskap. En av de beste prestasjonene har vel vår juniorløper, Allan Dahl Johansson, stått for ved å bli juniorverdensmester på både 1000 og 1500 meter og sølv sammenlagt. I tillegg har våre to sprintere Håvard Holmefjord Lorentzen og Hege Bøkko gjort store fremskritt og hevdet seg i verdenstoppen, hvor Håvard tok sølvet i sprint-VM sammenlagt.
Det har selvfølgelig skjedd også en del annet positivt rundt om i klubbene. Noen av våre løpere er i fin fremgang og vi håper bare at de fortsetter fremgangen slik at norsk skøytesport igjen er på høyde med de andre store skøytenasjonene. Mange norske utøvere forbedret seg radikalt i Calgary sist uke – men vi så også der at de nest beste utlendingene er både bedre og minst like gode som våre neste beste løpere.
Noe av det beste
Noe av det mest spennende neste sesong blir åpningen av den nye skøytehallen «Arena Nordvest» i Kristiansund. Denne gangen har vi godt håp om at Mørebyen vil kunne klare å rekruttere nye jenter og gutter inn i skøytefamilien vår. Men de trenger god hjelp. Regner med at Sør-Trøndelag skøytekrets har en del å bidra med her – slik at de kan komme i gang på en god måte, for det er sikkert mye de lurer på og trenger hjelp til. Legg kretssamlinger dit, og jeg regner også med at det blir kretsløp og nasjonale løp der borte i løpet av vinteren.
Også skøytelandslaget bør vise seg der borte og være med å fronte sporten vår i den nye skøytebyen vår. Skøyteklubben må sørge for å skaffe seg mye istid i hallen – for vi vet at også bandysporten er ute etter å etablere seg og utvikle seg i Mørebyen. Derfor bør skøyteklubben skaffe seg godt med istid – slik at det ikke blir som i Drammen hvor bandyen i byen har skøytebanen i 90 prosent av tiden og skøyter kun 10.
(Nå er vel kanskje det en rettferdig fordeling, for bandyen har sikkert minst ti ganger så mange utøvere i byen enn hurtigløp).
I alle fall -lykke til med den nye skøytehallen i Kristiansund i 2017 og de kommende åra. Skøyte-Norge følger spent med.
Mørke skyer henger over oss
Skal vi komme oss ett skritt videre – trengs det hard jobbing både fra løperne, og dem som skal «backe» dem opp. Det er dessverre mange mørke skygger i skøyte-Norge som vi bør få jagd vekk så raskt som mulig – men det kreves at klubber, kretser og forbund fungerer godt. Og det er langt fra alle klubber eller kretser som gjør det. Selv skøyteforbundet hører man lite til, det føles som de er helt borte fra media. Egentlig skal de fronte sporten vår og forbundsløperne våre ut til det norske folket.
Bredden blant våre beste er ikke direkte stor, vi skulle gjerne hatt flere sprintere og allroundere som hevdet seg godt internasjonalt, det vil blant si på A-gruppenivå i verdenscupen. Jeg vil påstå at vi har alt for få aktive seniorer – og de nest beste norske har for dårlig løpstilbud i dag. Særlig blant gutta er nedgangen for stor – jentene har jo hatt et lite oppsving de siste årene og det er gøy. Hvordan klarer vi å endre dette – slik at antall løpere på junior- og seniornivå øker igjen i årene fremover?
– Kjedelig med nesten aldri løp
Vi har også alt for få løpere i de aldersbestemte årsklassene. Derfor må vi klare å rekruttere flere jenter og gutter – og vi må få dem til å fortsette med sporten vår lengre enn hva flere gjør i dag.
I Stavanger i vinter hørte vi at en 10-åring der borte syntes det var litt kjedelig med skøyter, for det var omtrent aldri løp – i fotballen hadde de kamper hver eneste uke å se fram til. Og gutten har mye rett. Holder vi oss i Stavanger så var det omtrent fire uker uten løp, fra midten av desember og til langt ut i januar, denne sesongen. Spesielt steder som Stavanger- og Bergensområdet, som har lange reiser til løp på Østlandet – deltar derfor ikke så ofte i nasjonale løp. Derfor bør dem arrangere sine egne lokale stevner ofte, slik at de yngste og de som ønsker det får gode løpstilbud.
Kretsen og klubbene i Bergensområdet har skjønt det, og arrangerer løp omtrent hver uke, gjennom hele sesongen. I Stavanger er det langt færre løp – også dem burde hatt løpstilbud til sine håpefulle omtrent hver uke. Spesielt de yngste løperne skal føle på sporten vår, og det gjør dem best via løp – derfor bør de unge ha gode løpstilbud lokalt i nærmiljøet sitt. Slik var det før i tida – da arrangerte omtrent alle klubbene i Norge klubbløp midt i uka. Noen få klubber gjør det fortsatt, men flere klubber burde følge opp, slik at vi ikke får flere slike uttalelser fra 10-åringer, om at det er kjedelig at det er så sjeldent skøyteløp å delta i. Jeg vet at Trondheims-området og Bergens-området har løp omtrent hver uke. Det samme har Jevnaker IF og Geithus IL. Og Nord-Odal IL og noen få andre klubber har det når de har is. Mitt forslag er i alle fall; arranger lokale løp – hvis dere har is, hver eneste uke. Det tror jeg kan være med på å øke antall aktive løpere i de yngste årsklassene.
Syltynne årsklasser – hva betyr det?
I dag har vi dessverre for få løpere i de aldersbestemte årsklassene, og det er skremmende – for hvor mange er det da igjen av dem i 15-16 årsalderen? Ser at i Skøytekalenderen i fjor var det registrert 27 gutteløpere under tidsgrensen vår i klasse 11 år, i klasse 12 år var det kun 20. Og av de 27 som var med på 11-årstatistikken i fjor, så har seks av disse løperne ikke deltatt i vinter. Av de 20 beste i klassen 12 år i fjor, er hele sju gutter borte fra isen i år.
Jentene er hakket bedre. Fra fjorårets 11 årsklasse har fire av de 17 løperne ikke gått i år, mens i 12 årsklassen har kun to av de 15 løperne sluttet i år. Men prosenten er høy – så hvorfor blir så mange borte fra isen i så tidlig alder? Hvorfor ønsker de ikke å fortsette med sporten vår?
I flere nasjonale løp (særlig ute) er det syltynne årsklasser i 10 år, 11 år og 12 år og noen ganger også i junior C og junior A og B. Med bare 1, 2 eller 3-4 løpere i klassene så blir det kanskje litt kjedelig å være med i slike nasjonale løp? Er det derfor en del gutter og jenter slutter så tidlig og kanskje går over til andre idretter?? Heldigvis er skøytesporten også slik at løperne konkurrerer mot seg selv; om nye bestetider ute og personlige rekorder – for uten dette momentet tror jeg at jeg personlig hadde funnet meg en annen idrett. For hvis jeg f.eks. dro til Drammen og kun hadde én eller to konkurrenter i klassen min – ja da hadde jeg syntes det var ille kjedelig å konkurrere mot så få.
Hva gjør vi med dette?? Vi må øke antallet – burde f. eks også 11 og 12 årsklassen vært slått sammen til én årsklasse? Det negative ved det er at de i 11 år møter løpere som er ett år eldre. Det positive er at de ville fått noen flere løpere å konkurrere mot. Vi bør heller løse dette ved å få flere aktive løpere i klubbene.
For noen tiår siden så kom i alle fall de unge guttene på isen og gikk runder og konkurrerte på den måten. I dag er det vel ingen unge som går ut på isen og ser opp til våre skøyteløpere. De drar heller med seg en ball eller en puck og trives på isen av den grunn. Denne trenden er mulig å vri delvis tilbake igjen – men det kreves jobbing i klubbene – og vi må få skøyteidoler på isen som de unge igjen ser opp til.
Forsøk rulleskøyteskole i sommer
Noe av det viktigste neste sesong og de kommende år blir å forsøke å øke antallet skøyteløpere i alle årsklasser fra 10 år og opp til veteraner. Noe som er litt gledelig i vinter er at det var flere voksne herremenn (og ei jente) som har blitt fascinert av sporten vår og slengt seg med i stevner. Og flere av dem har imponert med relativt gode tider etter kort tid.
Det er skøyteting i Bergen til sommeren, og der bør frafallet og rekrutteringen være ett av hovedtemaene: Hvordan skal vi få flere til å bli med i den fine sporten vår. To ting som er lite utprøvd i Norge er rekruttering via kortbane – og rulleskøyter. Jeg tror at vi på disse områdene kan få nye utøvere inn.
Det bør jo være ypperlig å forsøke å rekruttere i sommer via rulleskøyter. Har klubben din en plass hvor man kan gå på rulleskøyter – inviter de unge i området til en rulleskøyteskole over noen ganger og inviter dem videre inn i klubben. Avslutt rulleskøyteskolen med noe gøyalt. (Her er det sikkert noen som har gode forslag).
Les også: Ny skøyteklubb i støpeskjeen
I fjor sommer meldte «Skøyteklubben Lørenskog» seg inn i Norges Skøyteforbund, men på grunn av at det ikke var is i området i vinter, har klubben fortsatt null aktivitet og aktive medlemmer. Den nye klubben har flere kjente ressurspersoner i styre og stell – hvorfor ikke starte i sommer med rulleskøyteskole og komme i gang på den måten??
Vel, dette var et forsøk på å sette ord på ting slik jeg ser det. Mange ser det sikkert annerledes, men alle bør ha ett mål om at vi skal bli enda bedre på klubbnivå og på topplan neste sesong. Men hvordan blir vi det – hva gjør vi?? Det er sikkert mange som har forslag – spytt ut og si din mening her – for dette er viktig for sporten vår.
(skrevet av T. Teigen)
Bildet øverst: «Arena Nordvest», Kristiansund