Forumsvar Lagt Inn
-
Innlegg
-
Synes løpet var litt rart jeg. Han gikk jo ned tidene masse mot slutten. Måtte vel gått 1 sekund raskere per runde for å ta gullet. Snittet 32.2 på fire siste rundene og 33.3 på de sju rundene før det. Hadde han derimot klart å holde farta fra første 4000 videre og samtidig gått ned tidene med ett sekund på de fire siste slik som han gjorde så hadde han klart gullet.
Vi vet heller ikke hvordan løpet hadde blitt om gigantene hadde fått gå i par. Basert på tidene ville jo Roest blitt tatt igjen 5 runder før slutt, omtrent da han faktisk kviknet til og senket rundetidene sine med 1,6 (!) sekunder. Men at han da skulle klart å rykke igjen og gå fra van der Poel på slutten med en hel oppløpsside det er litt i overkant når svensken senket tidene sine til 29-runder omtrent på det tidspunktet 🙂
En sport som skøyter med sin påvirkning på lungene og et aldrende publikum er nok ikke optimal i en pandemi. Når man først skulle begynne å surre med å ikke ha VM vært år synes jeg nesten man kunne hoppet bukk over 2022 også. Når det er sagt ble det veldig minneverdig og en verdig mester. Det ville vært veldig trist om en skøytelegende som Poel skulle forlate sporten uten å ha vunnet paradegrenen.
Synes det er rart at Bosker da får 10. plassen sammenlagt når han vitterlig har trekt seg like mye som Ulekleiv. Uansett: Når hadde Nederland sist én løper på Topp 9?
Takk for gode svar. Når Lunde Pedersen, Wust og Kramer er med i EM og hevder seg helt OK må det være lov å stusse over at disse profilene ikke er med i VM få uker senere. Da får jeg følelsen av at VM er noe uinteressant og uviktig. I mange idretter har den største profilen wild card. Kanskje noe å tenke på for skøyter også.
Enig i at Conijn klarte seg greit, men tror Wüst kunne slått ho. At bredden i Norge er bedre enn i Nederland var veldig uventet for meg. Kanskje Huizinga bare hadde en dårlig helg? Men jeg ser at han var flere tidspoeng bak andre nederlendere som Snellink og Jansman i nasjonalt mesterskap så de kunne sikkert hatt tre Topp 6 om de hadde villet det nok.
Sven Kramer var for øvrig et småtrist syn i OL. Et halvår med allround og romjulsmesterskap høres ut som en bra løsning! Jeg savner også konseptet med at EM allround fungerer som en oppladning til VM (og avgjørende for antall kvoteplasser), og hvor man blir kjent med årets nye løpere. Som sagt: Mange er som meg og har null interesse for annet enn mesterskap. Men skøyteverden har laget seg en verdensforståelse hvor problemet er for mange mesterskap og for få lagøvelser.
Det er litt merkelig hvorfor akkurat 1000 meter ikke er med i allround. Har det vært diskutert å utvide til femkamp? Det ville vært en måte å gi sprinterne mer seiersmuligheter uten å rote med poengberegningen. Alle er jo enig i at det er utrolig moro når forskjellene er så store mellom løperne på 10000 at alt fortsatt er åpent, slik det ble i år fordi svensken er så suveren.
Hvis man hadde fått med en god 1000 meter-løper på allround ville man oftere fått scenarier der noen har 40-60 sekunder å gå på før 10 000. Hvis man i tillegg da tillater å henge et visst antall runder (for å innføre et taktisk element) hver gang man hentes med en runde og øker til 8 par på 10 000 vil denne allroundmesterskapenes finaleøvelse bare vokse videre som sportens ypperste drama slik slalåmbakken opp Tour De Ski er det for skiløperne. Men med skøytesportens holdning om at allround er umulig for raske fibre er det jo en gåte hvorfor en del sprintere faktisk sleper seg gjennom ørten distanserenn slik de gjør i Tour De Ski. Så skal det sies at mange av dem hopper av før monsterbakken, men faktisk ikke alle.
Men derimot virker det som skøyte-verden synes dag 2 av allround-mesterskap er «dritten under skoa» i sporten og et produkt som skal spyttes på, ref Bosker som muligens ikke gadd. I det hele tatt har jeg fått et inntrykk av at mange av utøverne ikke liker sporten sin. Det er noe med kroppsspråket til Kramer de siste åra, Bøkko som bare ble svakere og svakere og nærmest måtte lokkes med lagøvelser for å gidde mer virket det som, van der Poel som skal legge opp purung. På sendingene ble det også nevnt at Lunde Pedersen slet med motivasjon. Hva er dette for noe tull? Ingen andre idretter henger utøverne sånn med geipen i sine beste år? Hvorfor kan ikke alle være litt mer som Pechstein (minus dopinga)?
Jeg er en mesterskapsperson og følger ikke med på verdenscup i andre vinteridretter enn langrenn. Jeg har noen spørsmål i bakkant av et VM på hjemmebane:
1. Er ikke uka etter OL den verste tenkelige timing når man først bare skal arrangere VM annethvert år? Hvorfor ikke i alle oddetallsår sånn som ski-VM, bare en annen helg, eksempelvis den uka i januar-februar da ski «bare» har nasjonale mesterskap istedetfor World Cup? Nå synes jeg VM fikk et stempel som antiklimaks etter det største på fire år som jo er OL.
2. Glem Koss og Hjallis, ser vi på meritter gjennom tidene i OL er Sven Kramer og Irene Wüst i en særklasse, og det var stort å se dem en siste gang i OL-sammenheng. Selv uansett vinteridrett er det få som matcher nederlendernes meritter. Hvorfor var de da ikke med i VM? Jansrud og Johaug skal også legge opp men tar seg tid til en siste hyllest foran publikum istedetfor å legge opp under nitriste kinesiske omgivelser. Hvis dette handler om uttak er jeg dundrende uenig. Tredjeutøveren fra Nederland gjorde det igrunn sjokkerende svakt i begge kjønn. For oss som følger sporten halvveis er det utrolig viktig at de profilene vi kjenner er med. Når det er sagt begriper jeg heller ikke hvorfor Jutta Leerdam sluttet å gå allround etter juniortida. Det er en feilprioritering! Hvorfor Lunde Pedersen heller ikke var med aner jeg ikke, men jeg registrerer en uventet norsk bredde som lover svært godt for framtiden.
3. Hvorfor har Hamar VM to ganger på rad? Forrige gang husker jeg det som en større happenning med kok i teltet (behørig omtalt siden det ble en del smitte etterpå) og stor spenning rundt om Lunde Pedersen endelig skulle få gullet sitt på hjemmebane to år etter de uvirkelige scenene i folkehavet i Amsterdam. (Digresjon: 10000-dramatikken til Karlstad i 1988, Koss i 1994, Kramer i 2010 og Lunde Pedersen i 2018 er jo noe av det største med sporten og hadde det vært oftere 10000 i verdenscupen skulle man jo vurdert å se mer på den også. Se på hvor populært langløp er i langrenn.) Mens to år etterpå er det så langt jeg kan se mye mindre publikum, noe som ikke er så rart når mange fikk seg en koronastøkk sist og profilene nå manglet. Hvorfor ble ikke heller 2022-mesterskapet lagt til Nederland, om det absolutt måtte gå etter OL, siden det lå i korta at store nederlandske profiler var på hell av karrieren i år?
4. TV-produksjonen var under enhver kritikk. At ingen av de 5 stusset over at 6.59 var nødvendig for å ta bronse når det gjentatte ganger tidligere var sagt at Wiklund måtte hente tilnærmet umulige 8 sekunder er så sin sak, men grafikken la heller ikke noe fokus på medaljestriden, selv ikke når gullkampen var avgjort. Det må da gå an at det for hver tredje runde eller noe vises en sammenlagtstilling av de 5-6 beste pr 7600 m, 8 800 m osv. Da hadde garantert Wetten fanget opp at Wiklund lå bak medalje.
Etter braksuksessen og dramaet i VM i 2018 er det jo bare et forbund som ønsker å drive aktiv selvskading som roter det til for seg på den måten ISU gjør. Min konklusjon er at VM var på det verst tenkelige tidspunkt, og med feil utøvere i feil by.
VM bør snarest utvides til 32 utøvere (primært ved at flest mulig land får med én utøver) og 16 på avslutningsdistansen. Om sprint skal være samme helg er jeg usikker på om er lurt. Jeg tror det hadde vært bedre å endre poengene litt så de beste sprinterne kunne blitt mer fristet til å stille opp fordi de får flere runders forsprang å tære på når det kommer til 10 000.
Alt i alt var ikke VM 2022 egnet til å gjøre meg mer skøyteinteressert. Snarere vil jeg nok heller engasjere meg enda mer i langrenn siden det der blir økt spenning nå som Johaug legger opp.
