- Dette emnet har 84 svar, 2 deltakere, og ble sist oppdatert 21/03/2026 at 18:54 av
.
-
Innlegg
-
Akkurat i dag skal jeg nøye meg med å konstatere dette: Saltvedt er og blir norsk mester i pompøse omtrentligheter.
Vi tar imot det vi får! Jeg synes dette er en fin tekst (Saltvedt sin altså).
Stolz har ikke tenkt å gi seg som allrounder.
Skøyteinteressen min har jo feste i firkampformatet. Men jeg har også lenge fryktet at formatet er på vei ut. Det har for meg sett ut ut til å være ISU sitt mål. Nå håper jeg vi som plages av angst for hva ISU finner på neste gang kan senke skuldrene en stund. Stolz er én grunn til det, Jílek og Semirunni to andre.
https://youtu.be/2xaDtMn_I_k?si=lr1wrZXYvHyK2Wv7
Takk for lenke! Interessant å høre disse refleksjonene.
Jeg har tenkt på at dagens konkurranse-oppsett skyver firkampene alt for langt ut på sidelinjen. Det er jo derfor man gang på gang opplever at løpere går sin første 500 m på et år eller to, når de «plutselig» skal delta i allround. For Stolz er det motsatt: han går aldri 10 000 m. Så en endring må til på den fronten, og jo før jo heller.
Men jeg er absolutt villig til å fire litt på kravene: En variant der man for eksempel konkurrerer i liten firkamp i EM (men hvert år) – og stor firkamp i VM (hvert år) – ville tross alt ha vært et stort framskritt fra dagens ordning.
Etter dag2 VM-damer:
1500: Etter den sensasjonelt store forbedringen av 500-persen, fulgte Aurora Grinden Løvås opp med en solid 3000 første dag, og nå med nok en solid prestasjon på 1500. Dette brakte henne 14.plass i sammendraget, hvilket var klart i overkant av hva vi hadde grunn til å forvente. I tillegg til hennes generelle skøytetekniske fremgang, er det særlig gledelig at hun har evnet å forbedre hurtigheten så meget. Distanseprofilen hennes ser stadig penere ut med tanke på den klassiske firkampen. Fortsetter hun å bygge sten på sten, ser vi konturene av en løper i verdenseliten om 3-4 sesonger.I de 8 første parene kom det ingen skrell fra potensielle medaljekandidater, og ei heller fra R-deJong i par9. OL-vinneren åpnet nok litt for ambisiøst, og selv om 1.53.86 var en god tid – 0,23 sek bedre enn gulløpet i OL (men 0,93 sek dårligere enn hennes bestenotering i Hrv) – var den ikke sterk nok til at hun seilte opp som noen sannsynlig medaljekandidat i sammendraget. Og makker Lollobrigida gikk seg definitivt ut av medaljedansen med beskjedne 1.56.27.
Nest siste par: Groenewoud vs. Beune. Som ventet ble dette en oransje cat fight, der Beune fra siste indre tok skalpen til Groenewoud, inn til sterke 1.53.19 vs. 1.53.84 (hhv. 0,09 og 0,79 sek bak deres bestenoteringer i Hrv). Dermed fikk Beune revansje for tapet i samløpet på 3000 dagen før. I motsetning til på 3000 dro de nok nå fordel av å møte hverandre i par.
Jeg var fortsatt mest redd for Groenewoud i sammendraget. Ragnes forsprang på 5,73 5000-sek fra dag1 burde ikke krympe til mer enn 3 sek for at vi skulle føles oss noenlunde trygge. Men samtidig kunne det også være håp om at Ragne gikk minst like fort som Groenewoud! Jeg gav Ragne skjema til 1.53.9 med 25.7 – 27.9 – 29.4 – 30.9.
Siste par: Takagi vs. Wiklund. Ragne hadde selvfølgelig ingen mulighet til å matche Takagi på første 300m, men passering 25.68 (likt med i OL!) var gledelig godt. Deretter 27.94 – 29.39 – 30.81, inn til 1.53.83 og dermed hårfint inn foran Groenewoud og mitt skjema! Hurra! Dette var en usigelig lettelse, siden det erfaringsvis kan komme betydelige uventede utslag på 1500 andre dag.
Takagi tok det nå roligere på første 700m enn i OL (der hun bare ble nr.6), for så å avslutte meget sterkere, faktisk raskere enn Ragne på begge de to siste rundene! Dette ble belønnet med 1.53.48 (hele 1,38 sek bedre enn i OL), andreplass på distansen, og foran alle de tre medaljevinnerne fra OL. Nå hadde hun god kontroll på R-deJong, men forspranget til Beune på 5,48 sek var nok alt for lite til at det kunne være realistisk håp om bronse.
Takagis bestenotering i Hrv er 1.53.27 fra 2020, og hun var altså i stand til å prestere på omtrent samme nivå nå. Ragne, på sin side, sørget for å notere ny Hrv-beste; den tidligere var på 1.54.11 fra vc3 i desember. Da ble hun ikke bedre enn nr.8, 1,01 sek bak Beune.
Før siste distanse så det dermed fortsatt lyst ut for norsk verdensmester etter at Ragne leverte nok et godt 1500-løp og maktet å holde hodet kaldt og bena varme.
5000: Det ble et heller pyntelig første par der Lollo (6.56) og Tas (6.57) endre opp rundt 10 sek unna sine imponerende OL-tider. I det minste vartet de nå opp med et underholdende samløp som Lollo avgjorde med et grassat taktomslag på sisterunden.
R-deJong (7.08) viste seg som ventet spak på 5000, men det kom overraskende at hun ble slått ned i støvlene av variable Morozova (7.02 og ny pers!) etter at det på 3000 hadde vært 3 sek differanse motsatt vei.
Dermed var plassene 5-8 besatt (R-deJong, Lollo, Morozova, Tas), og det var opp til de to siste parene å gjøre opp om medaljene.
Så fikk vi stevnets tredje duell mellom Beune (6.57) og Groenewoud (6.52). Beune hadde et forsprang på 1,46 sek før siste distanse, men da Beune – ikke helt uventet – begynte å sakke akterut rundt midtveis, ble det fort klart at hun måtte bite i gresset for Groenewoud i sammendraget. Tidligere i sesongen hadde begge løperne satt Hrv-beste med hhv. 6.51 og 6.44, men viste seg altså ikke like hvasse på dronningdistansen nå.
Dermed var bordet dekket for VM-gull til Ragne i siste par, siden hun ikke trengte bedre enn 6.58 for å sikre seg laurbærkransen. Skjemaet til 6.58 gav seg selv: 20 i åpning og 33-runder, så kunne vi tåle to 34-runder på slutten.
Og Ragne gjorde det – heldigvis – aldri nevneverdig spennende. Hun holdt seg hele tiden under 33, i et kontrollert og flatt løp der hun nå – meget gledelig – fant anledningen inne til også å inkludere sisterunden. Med 6.52.03 gikk Ragne til topps også på 5000, med en margin på halvsekundet ned til Groenewoud. (Ragne ledet faktisk aldri distansen før sisterunden!)
Endelig kunne jubelen få fritt utløp med et rungende HURRA for første norske verdensmester i dame-VM siden 1938!
Nøkternt bedømt var 5000 et stykke unna Ragnes toppnivå på distansen. I Milano gikk hun på 6.46.34, og persen hennes på 6.46.15 er fra da hun ble nr.2 i e-vm 2023 i Hrv (5 sek bak Schouten som satte banerekorden som fortsatt står). Men noen eksellent 5000 var det rett og slett ikke behov for denne gangen!
I tilbakeblikk la Ragne grunnlaget for tittelen med sin sensasjonelle dunderpers med 0,75 sek på 500, samtidig som Groenewoud ikke fikk klaff på sprinten. (De to viste seg nesten påfallende jevngode på de tre etterfølgende distansene.) Groenewoud gikk nå på kun 39.32, mens persen hennes er på 38.57, satt i Hrv. Denne sesongen noterte hun 38.88 i Hrv så sent som en uke før VM.
Over til Miho Takagi som gikk sitt eget løp, meget gradvis litt lengre bak Ragne. Hun maktet å holde rundetidene forbløffende gode og jevne inntil 3 runder før mål. Samtidig gikk hun bedre teknisk på langdistansene enn jeg kan huske henne, med prima tyngdeoverføring og optimal langdistanse-frekvens. Før 5000 hadde hun et forsprang på 5,48 sek til Beune og 6,94 sek til Groenewoud. Jeg hadde ingen tro på hun kunne holde unna for disse to. Men så sent som 3 runder før mål hadde Takagi fortsatt et forsprang på Groenewoud på 3,05 sek og på Beune med 4,91 sek!!
Nå ble de siste rundene tunge for Miho, og hun måtte strekke våpen i kampen om sølvet, men hun klarte forsyne meg å skyve Beune ut av sammenlagt-pallen og vinne bronsen (med en margin på 1,59 sek)! Det hadde jeg aldri ventet!
Takagi har faktisk ikke gått en eneste 5000 etter at hun satte pers med 7.00.08 i Calgary i desember 2022! Og på 3000 har nivået vært dalende. Sist hun var under 4 minutter, var da hun gikk på 3.59 i Nagano i des 2021. Til sammenligning har hun ikke gått bedre enn 4.06 i Nagano denne sesongen.
Dette ble ikke bare en verdig avslutning på Takagis formidable skøytekarriere, men en ytterst imponerende og vakker sådan.
Takagis plasseringer i VM(allround): 14 i 2012, 10 i 2013, 12 i 2014, 11 i 2015, 6 i 2016, 3 i 2017, 1 i Amsterdam 2018, 2 i 2019, 0 i 2020 (nr.1 i sprint-vm), 2 i 2022, dnf i 2024 (nr.1 i sprint-vm), 3 i 2026. Takagi vant således medalje i alle VM fra og med 2017, med unntak av de to sesongene der sprint-vm ble prioritert! Nippons datter gikk ned med flagget til topps og med sitt aller gladeste smil i flaggsolens midte.
Annerledes da med tittelforsvarer Beune. Før VM var hun og Wiklund regnet som de to største favorittene, og ekspertisen i NED hadde mest tro på Beune. Nå kom ikke Beune en gang på pallen! Riktignok vant hun 1500, liksom hun vant alle vc-løpene hun deltok i, men hun klarte ikke kvalifisere seg til OL på 1500, og på 3000 ble hun bare nr.4 i OL. Null (individuell) medalje i OL, og null (sammenlagt) medalje i VM! Sesongen endte dermed opp som en ytterst uventet nesestyver for den seiersvante nederlender.
Meget annerledes da med Beunes erkerival siden juniorklassen, the one and only Ragne Wiklund! For første gang klatret Ragne opp på VM-pallen, og tok liksågodt steget helt opp til øverste trinn! Denne sesongen har hun atter hevdet seg svært så godt på 1500, herunder med sølvet i OL. Og nå, i VM, evnet hun for første gang å avfyre et sprintløp av kruttsterkt allround-kaliber. Med dette fremstår Ragne som en komplett skøyteløper av ypperste klasse over de fire klassiske distanser, nå kronet med VM-gullet som den beste kvinnelige skøyteløper i hele verden. Fantastisk!
GRATULERER RAGNE WIKLUND, SKØYTEDRONNINGEN FRA NORGE, MED Å VINNE VERDENSMESTERSKAPET FOR KVINNER – EN HELT USEDVANLIG BRAGD I NORSK IDRETTSHISTORIE
*
Etter dag2 VM-herrer:
1500: Før konkurransen startet, så jeg om igjen Eitrems fantomløp på 5000 med etterspill. Han var med god grunn sjeldent utmattet etter løpet, og hadde tydeligvis gått i kjelleren. Det ble også sagt at sykdommen som var under oppseiling tidligere på dagen da 10 000 gikk i OL, også hang i noen dager etter OL. Dette indikerte at han heller ikke var helt frisk da han gikk 1500 i OL, samt at han ikke hadde hatt tid til all verdens dager med normal trening for å bygge form til VM.Dette kunne tyde på at Eitrem befant seg i en såkalt tynn form, der vi burde være forsiktig med å forvente at han kunne prestere fysisk på samme nivå andre dag som på sin forbløffende 5000 første dag. Hans eksepsjonelt gode 5000 kunne tenkes å være noe – uvisst hvor meget – over ævne. Etter tidene til Stolz på 1000m og utviklingen av de to løpene, hadde jeg meget liten tro på at Stolz kunne gå under 1.43.0 på 1500. I utgangspunktet hadde jeg tro på at Eitrem var kapabel til 1.44.2. Men med en tynn form i mente syntes 1.44.5 vel så realistisk, og vi kunne heller ikke se bort fra han fikk en andredags-reaksjon der det endte opp med 1.45.0 eller det som verre var.
I intervju før 1500 gav Eitrem et inntrykk i samme retning: Han håpet at differansen til Stolz ikke ble på mer enn 1,5 sek og i hvert fall ikke over 2,0 sek. Dette hørtes litt skummelt ut. På den annen side uttalte han at han hadde sovet godt, og det var ingen tvil om at han var topp motivert for å yte sitt ypperste på 1500 for fortsatt å kjempe om VM-gullet.
Det meste av fokuset var på duellen mellom Stolz og Eitrem. Men selv var jeg slett ikke sikker på at Stolz ville vise seg å bli Eitrems fremste utfordrer. Med full klaff på 1500 kunne både Jilek og Semirunniy tenkes å gå på 1.44.5, og det var ikke gitt at Eitrem ville slå noen av dem. Dette desto mer som de to milslukerne slo Eitrem overraskende på 500m etter uventet rask fremgang på sprintdistansen. Runden til Jilek var her 0,25 sek bedre enn Eitrem (til overmål med en raskere 100m!), og Semirunniy presterte en så rask åpning som 10.35 (likt med Kongshaug!). Eitrem hadde ikke mer enn et forsprang på 8-9 10.000-sek til de to etter første dag, og hvis de tre gikk likt på 1500, kunne dette tenkes å bli skummelt lite på 10 000 som er spesialdistansen til disse to, men ikke til Mr. 5000 Sander Eitrem. Og desto mer hvis formen til Sander var i tynneste laget.
I par6 gikk Finn Elias Haneberg (1.45.87) en meget god 1500, og gikk opp i ledelsen etter å ha nedkjempet Odor (1.46.08) som var medaljekandidat på distansen (!), i et spennende samløp. Haneberg kom godt fra sin VM-debut. Det var i overkant av forventningene at han i sammendraget skulle ende opp totalt som nr.12 og dermed på øvre halvdel av de 24 løperne. Han er dyktig til å porsjonere kreftene utfra sine forutsetninger, og besitter allerede et meget godt utgangspunkt på 500 og 1500 for å hevde seg godt i allround, kanskje allerede i neste VM. Hvis han sikter mot såkalt spesialisering, vil han aldri kunne nå verdenstoppen på 500m, neppe heller på 1000m, mens 1500m peker seg ut som enkeltdistansen med høyest potensial for ham. Samtidig har han forutsetninger for gradvis å utbygge kapasiteten på de to lengste distanser, hvilket erfaringsvis faller vesentlig enklere for løpere flest enn å forbedre seg markant på de to korteste distanser.
I par8 gikk både Lorello (1.45.57) og Huizinga (1.46.38) bedre enn forventet og sikret seg kvalifikasjon til 10 000. Lorello satte fin ny pers og overtok ledelsen på distansen fra Haneberg, mens Huizinga overrasket med en andrerunde på 26.08 (vs. bare 26.72 på 500-runden!).
I par9 kom så Jilek som den første av medalje- og gullkandidatene. Svakere åpning (24.66) enn fryktet, like sterk andrerunde som fryktet (26.00 vs. 26.05 på 500-runden), og litt svakere to siste runder enn fryktet (26.74 og 27.61), inn til 1.45.01. Et godt løp, men forhåpentlig en tid Eitrem kunne matche (?).
Par10: Kongshaug vs. Semirunniy. Et godt løp, men ikke fullt så godt som forhåpet, av vår mann, inn til 1.44.20 etter et temmelig normalt løpsopplegg. Uansett forventet jeg ikke bedre enn 5.plass i sammendraget på ham etter første dag. Makker Semi åpnet liksom Jilek langsommere enn forventet (24.64), men presterte deretter – ikke uventet – et meget flatt løp med 26.69 – 26.76 – 26.95, inn til 1.45.06. Liksom for Jilek et godt løp, men forhåpentlig en tid Eitrem kunne matche (?).
Par11: Stolz vs. Eitrem. Jeg hadde håpet på 24.0 i åpning på vår mann, men nå åpner han urovekkende beskjedent på 24.36. Startfasen har åpenbart ikke blitt prioritert denne sesongen, selv i oppkjøringen til VM, hvilket straffet seg allerede på 500. Stolz, på sin side, åpner som en villmann med fanden i hælene: 22.75, skøytehistoriens raskeste åpning!! Hva i alle dager, forsøker han å overgå det aller beste av seg selv? Andrerunden forløper mer normalt: Stolz roer seg til 25.06, mens Eitrem får ytterst gledelig opp farten til 25.92 (vs. 26.28 på 500-runden)! Tredjerunden: Stolz må gire helt ned til 26.97, mens Eitrem girer langt mindre ned, kun til 26.49, altså 0,48 sek bedre enn Stolz på den harde tredjerunden! Avstanden mellom dem er nå redusert til kun 2,09 sek, og den må da bli sekundet mindre etter sisterunden!?
Og jada; Stolz har ikke igjen mer krefter enn til 28.41 på sisterunden, mens Eitrem ikke skvetter mer opp enn til 27.13 og begår sitt ypperste for å krympe forspranget på oppløpssiden. Resultat: Stolz 1.43.11 vs. Eitrem 1.43.92, dvs. en avstand på kun 0,81 sek! HURRA!
Puh; hvilket drama! På tide å summe seg: Et imponerende godt løp av Stolz, kun marginalt bak hva jeg anså ham kapabel til på bakgrunn av sprint-vm, trass i den hasardiøse åpningen der han holdt intet igjen de første 300m. Med et mer normalt løpsopplegg, kanskje han kunne gått noen tideler raskere? Men neppe halvsekundet? Og hvorfor la han i vei så til de grader ekstremt? Ønsketenkning, hybris eller et taktisk forsøk på å skremme vettet av Eitrem med å lede med et hav allerede ved første passering?
Men det skal mer til for at vår mann lar seg paralysere av en halseløst sprintende makker. Eitrem maktet å holde hodet kaldt og fokusere på sitt eget løp med tilhørende tekniske «arbeidsoppgaver»; dernest nok en gang å yte alt han maktet, nå for damage control: å redusere avstanden frem til Stolz maksimalt ved primært et optimalt løpsopplegg med tanke på sluttiden; sekundært ved å mobilisere jaktinstinktet på de to siste rundene.
Og Eitrem lyktes over all forventning: I topp slag forventet jeg 1.44.2, men med en tynn form i beste fall 1.44.5. Eitrems tidligere bestenotering i Hrv var på 1.44.21 (fra vc6 2025), og objektivt sett er det kanskje bare hans 1.44.44 fra EM23 på Hamar som går foran prestasjonen nå. Og hvis formen hans var litt tynn, maktet han å skjule det fantastisk med dette uventet gode 1500-løpet.
Bare Stolz maktet nå å slå Eitrem på 1500, og den eneste haken ved så var at Kongshaug ikke passerte Eitrem i sammendraget, slik at Eitrem nå måtte gå mot Stolz i siste par på 10 000, istedenfor å få gå mot mer jevngode Semi i nest siste par.
Men foran 10 000 så det nå enda lysere ut enn etter første dag: Eitrem trengte bare slå Stolz med 23,7 sek i samløp på 10 000, hvilket fortonte seg altoverveiende sannsynlig. Avstanden mellom dem på 5000 var hele 18 sek, og hvorfor skulle den ikke bli (minst) det dobbelte på den doble distansen? Og gjennom sin formidable 1500 hadde Eitrem økt forspranget til Semi og Jilek til rundt 16 sek på 10 000. Også dette burde da holde, med mindre Eitrem fikk en aldri så liten kollaps på milløpet!?
Dog ingen grunn til å selge skinnet før bjørnene var blitt påført banesår.
10 000: I par1 nok et sterkt andredags-løp av Huizinga (12.49) som meget overraskende nedkjemper den unge milsluker vdBunt (12.57) som skuffer publiken etter sin sterke andreplass med 6.07 på 5000.
I par2 nok et godt andredags-løp av Lorello (12.50) der OLs bronsevinner fra 5000 senker tier-persen fra OL med 6 sek og sikrer seg 6.plassen i sammendraget foran Huizinga (beste nederlender!) og vdBunt. Makker Jilek, som vant gullet i OL på distansen, reiser kjerringa fra sin heller skuffende 5000 på 6.09, og går inn til sterke 13.30 etter å ha gått siste halvmil like raskt som 5000 dagen før (!!).
Eitrem må nå gå på 12.47.52 for å slå Jilek. Normalt bør det gå ganske greit, men jeg føler meg ikke hundre prosent sikker på tier-kapasiteten til Eitrem, med en litt tynn form og en ekstrem kraftutladning fra først 5000 og nå også 1500.
Til min overraskelse fra hva jeg hadde sett av forhåndsdata, vannes det ikke mellom par2 og par3! Det var som svarte! Dette betyr at vi må forvente mer oppgått is i siste par4 med Stolz vs. Eitrem. Hvor stor vil denne ulempen bli? Er den så mye som 5 sek, må Eitrem gå på 12.42 under ellers like forhold med Jilek. Dette begynner å bli ubehagelig spennende, samtidig som vi ikke kan være sikre på hva Semirunniy nå kan komme opp med i par3 under fortsatt gunstige isforhold.
I par3 gjør Kongshaug et ytterst hederlig forsøk på å kjempe for en sammenlagt-medalje, mens Semirunniy gir jernet for å bevare det ørlille forspranget til Jilek etter 3 distanser. Før milløpet har Kongshaug et forsprang på tilnærmet 11 sek til makker Semi. Vår mann legger seg på en ambisiøs marsjfart på drøye 30.5, hvilket han holder første 5000, men likevel må han se seg liggende rundt 10 sek bak Semi. Deretter må Kongshaug resignere. Om enn han kjemper beundringsverdig hele veien inn mot mål, må han innse at han ikke har kapasitet til mer enn den forventede 5.plassen etter de første 2 og 3 distanser. Like fullt makter han å krympe persen (fra EM25 i Hrv) med 5 sek til 13.08. «Det viktigste er ikke å vinne, men å gi alt.» Det gjorde vår Peder. Respekt.
Semi (12.34) presterte et klokkejevnt og formidabelt milløp, men ikke tilstrekkelig til å tukte Jilek, selv om avstanden nå ble mindre enn mellom gull- og sølvvinneren i OL. Jeg undrer meg fortsatt på om han ikke med fordel burde kastet astro-hjelmen, liksom han gjorde på 500 og 1500. (Generelt mistenker jeg at det brukes for mye briller, hvilket ikke er positivt for balansefølelsen som svekkes av litt redusert syn, og enda mer når det anvendes hjelmer.)
Par4: Stolz vs. Eitrem. Selv tenker jeg at vår mann gjør klokest i å gå sitt eget løp uten å skjele synderlig til makkeren. Gir ham skjema til 35 + 30.5 i rundetid, inn til de 12.47 som trengs for å slå Jilek. Stolz må gå på 13.11.28 for å slå Jilek og 13.13.75 for å slå Semi. Dette synes i tøffeste laget for Stolz med beskjeden langdistanse-trening denne sesongen og med ekstra melkesyre i bena etter den ekstreme villmanns-åpningen på 1500. Samtidig er jeg forsiktig med å undervurdere Stolz etter hans jevne rundetider på 5000, med en viss beredskap for at han kan tenkes å «overprestere» på 10 000, liksom i VM2024. Jeg føler meg ganske sikker på at Eitrem legger opp til et jevnt løp, mens jeg er mer usikker på taktikken til Stolz.
Allerede etter 2 runder er det klart at Stolz ikke gjør noe forsøk på å følge Eitrem ved å forsøke å psyke ut vår mann med en uventet sterk åpningsfart. Og på runde3 er Eitrems rundetid hele 1,68 sek bedre enn Stolz, langt mer enn det knappe sekund i snitt som trengs for å slå ham i sammendraget. Deretter blir det kun en kamp mot klokken og eget skjema for begge løpere. Eitrem holder seg greit under de 30.5 for å slå Jilek, mens Stolz går opp i over 32 allerede etter 11 runder.
Dette ble – heldigvis – aldri særlig spennende mht. om Eitrem ville slå Jilek (og makker Stolz), og etter hvert heller ikke særlig spennende mht. om Stolz ville klare å holde unna for Jilek og Semi. Inn til 12.41 for Eitrem, 6 sek bedre enn han trengte; og 13.32 for Stolz, rundt 20 sek bak hva han trengte for å komme på pallen ved å slå Jilek og Semi.
HURRA!! Den første VERDENSMESTER på skøyter fra Norge siden Koss i 1994! Og tittelforsvarer super-Stolz ikke en gang på pallen! (Og – ytterligere vakkert, men overhodet ikke uventet – en seierspall kjemisk fri for oransje farver!)
Stolz ble naturlig nok satt litt tilbake etter de 4 forutgående løpene i sprint-vm. Men hans tredje 500 og hans 5000 tydet ikke på at dette gjorde noen synderlig forskjell. Ei heller hans 1500, som bedømt fra hans to løp på 1000m. På 10 000 kan forskjellen ha vært mer betydelig, men uansett ikke så meget at han kunne ha truet seieren til Eitrem, neppe heller sølv og bronse til Jilek og Semi. Stolz må berømmes for å sikte mot gull i både sprint-vm og VM, men her kom han enda mer til kort i VM enn i sprint-vm.
Etter 500m var det all grunn til bekymring. Eitrem presterte like labert som jeg forventet, mens Stolz presterte meget godt som forventet, og Jilek og Semi vesentlig bedre enn forventet, særlig Jilek. I etterkant bidro utfallet av 500 til å gjøre kampen om VM-seieren ekstra spennende siden Eitrem da fremstod som underdog med markant reduserte sjanser til å vinne VM, og der det virket tvilsomt om han i det hele tatt ville komme på pallen.
Så kom 5000 der Eitrem banket til med sitt tredje fantomløp på 5000 og utklasset Semi og Jilek (min fremste favoritt etter 500), mens Stolz ikke presterte bedre enn forventet. Et kick å bivåne, som tatt fra en annen dimensjon! Dermed var Eitrem tilbake i gullkampen og med et knepent favorittstempel for eget vedkommende.
Så kom 1500 der jeg var bekymret for at Eitrem befant seg i en for tynn form. Stolz presterte som ventet godt, liksom også Jilek og Semi, om enn jeg hadde fryktet at de to siste hadde kapasitet til å gå enda et halvsekund raskere. Jeg ble ytterst imponert – og positivt overrasket – over Eitrems 1500 der han maktet å slå både Jilek og Semi med over sekundet.
I etterkant var nok Eitrems 1500-løp det mest kritiske og avgjørende for utfallet av konkurransen. Med dette flotte løpet skaffet han seg en god nok utgangsposisjon før 10 000 til å ha ganske god kontroll, selv om han i fjerde par fikk ulempen av mest oppgått is.
Rent matematisk synes det jo ikke å rime at Jilek slo Eitrem klart på 500, mens Eitrem slo Jilek på 1500 og enda mer på 5000 (hele 8 sek!), for at Jilek så slo Eitrem med 11 sek på 10 000. Men sammenlagt-mesterskap på skøyter er langt mer enn bare matematiske kalkyler. Eitrems distanseprofil har lenge vært: 1) 5000, 2) 1500, 3) 10 000, 4) 500. Men i sin aller ypperste form tror jeg Eitrem er i verdenstoppen også på 10 000, således med gode sjanser til OL-gull også på denne distansen hvis han ikke hadde hatt sykdom i kroppen.
12.41 var en meget habil prestasjon av Eitrem, desto mer hvis formen var en smule tynn. Dette var samme tid på sekundet som han oppnådde i vc3 i Hrv i desember, da Jilek vant på 12.29. Dog var dette før Eitrem kom i supermann-formen med sub-6 i Inzell og OL-gull på 5000, bekreftet av hans tredje supermann-løp på 6.01 nå i VM. Rimelig opplagt har hr. Eitrem, Mr. 5000 gjennom alle tider (en betegnelse tidligere forbeholdt Sven Kramer), begått de TRE objektivt beste løp på 5000 i skøytehistorien. Helt fantastisk!
Og, liksom for Ragne på den avsluttende 5000, var det ikke nødvendig for Eitrem nå å gå enda bedre på 10 000.
VM 2026 ble usedvanlig spennende, med hele 4 vinnerkandidater før den avsluttende 10 000. Og intet VM er bedre enn når den beste løper fra NORGE erobrer laurbærkransen etter en durabelig mannjevning de 4 distanser til ende.
GRATULERER SANDER EITREM, SKØYTEKONGEN FRA NORGE, MED Å VINNE VERDENSMESTERSKAPET FOR MENN – EN HELT USEDVANLIG BRAGD I NORSK IDRETTSHISTORIE
*
OG GRATULERER SANDER EITREM OG RAGNE WIKLUND, SKØYTENORGES OG SKØYTEVERDENENS ROJALE DUO, MED Å TA THE DOUBLE MED Å VINNE VERDENSMESTERSKAPET SAMME ÅR FOR BÅDE MENN OG KVINNER – EN ENDA MER USEDVANLIG BRAGD I NORSK IDRETTSHISTORIE
Som sedvanlig, en BRAGD av Rocambole! Dette er tekster på usedvanlig høyt nivå. Han ser mye som i hvert fall ikke jeg har fått med meg. Hurra!
TILTREDES !!!!
Rocambole, du er bare helt fantastisk !!
Tiltredes som det heter! Jeg fikk sett litt på sendingene på Viaplay, andre dag i opptak før sendingen gikk opp i røyk, og glad for at jeg fikk med meg hele stevnet live. Høydepunktet av stevner jeg har vært på 🙂 Hyggelig stemning, kyndig publikum, 2 norske allroundgull, tårevåte farvel osv.
Takk til Rocambole for sedvanlig grundig og solid gjennomgang.
Seertall: Norges største, og mest seriøse analyseselskap trakk oppsiktsvekkende nok tilbake ukeoversikten for seertallene under OL etter at det viste seg at tall fra kveldssendingene ikke var korrekte. Uheldig…
Etter å ha henvendt meg direkte til Kantar Media fortalte de vennlig at tallene ble holdt tilbake, og at de korrekte tallene kom til å bli lagt ut så snart en ny avtale med TV-selskapene var klar. Nå ligger tall ute igjen.
Gjennomsnittstall under OL, NRK :
5000m, menn: 639 710 (her skal «peak» ha vært på ca 700 000)
3000m, kvinner: 552 390
10 000m, menn: 420 130
Dette er de skøytetallene man finner. Høyest gjennomsnitt under OL ,bortsett fra OL-studio, sier langrennsstafett for menn med 939 420 fulgt av femmila for menn med 829 120. Skal man ta tallene for god fisk denne gangen, så kan EN konklusjon være at skøyter ikke ligger veldig langt bak ski, og at NRK seriøst burde vurdere å legge inn et bud på skøyterettighetene ved neste korsvei.
Gjennomsnittstall VM, VSport1:
VM, andre dag: 41 640
VM, tredje dag: 38 260
VM, fjerde dag: 92 490 (sendingen varte i 4 timer og 35 minutter)
Tallene for dette mediehuset viser kun lineære tall. Det relativt sett høye tallet fjerde dag viser at ganske mange aktivt har søkt seg til den lille nisjekanalen VSport1 for å få med seg oppløsningene på allroundkonkurransene — om tallene stemmer.
Mange takk for de inspirerende godord!
Det tar tid å summe seg etter et så til de grader eventyrlig VM, men nå har vi hele to år på oss for å suge på karameller og det som bedre måtte smake.
Som bookmaker ville jeg før VM satt vinnerodds fra ca. følgende sjansefordeling:
Damer:
33% Ragne
33% Beune
25% Groenewoud
9% Resten (Lollo, Maltais, Takagi, R-deJong m.fl.)
Herrer:
30% Stolz
25% Eitrem
20% Jilek
15% Semirunniy
10% Resten (primært Kongshaug)Sjansen for at Norge skulle vinne the double med Ragne&Sander ville da blitt 0,33 x 0,25 = kun drøye 8% !
«Lykken» smilte således helt usedvanlig til Norge i dette VM, og uten at utfallet av VM i norsk favør berodde på flaks med forholdene eller uhell fra de skarpeste konkurrenter. Jeg ser liten grunn til å rippe opp i diverse VM (ikke minst VM18 i Amsterdam) der utfallet endte opp mindre lykksalig mht. den fremste iført norske farver.
Hvem teller vel de tapte slag på seierens dag?!
PS: Honnør til OSch for imponerende tidlig å prikke inn 12.plassen til Haneberg, hvilket jeg selv fant en smule for optimistisk til å tro helt på.
Sander Eitrem gir følgende resymé av sin VM-opplevelse via Facebook:
VM Allround
Dette er noe av det største man kan vinne. Jeg følte tidlig når jeg kom til Heerenveen at formen var bra. Jeg var mest spent på 500 m, og var litt skuffet over løpet da jeg kom i mål. Men jeg var klar for å dunke en 5.000 m for å melde meg på i medaljekampen etter første dag. Jeg måtte gå et maks løp i konkurransen med Jilek, Semirunny og andre som var gode på 5.000 m. Det gikk bra og endte med et av mine beste løp for sesongen med ny banerekord og seier med nesten 6 sek. Tiden ble 6.01.61Dag 2.
Jeg følte meg bra ved testing av isen på morgenen. Normalt sett går jeg bedre 1.500 m i et allround-mesterskap enn på en WC. Jeg var forberedt på å gå et løp alene ettersom jeg gikk i par med Jordan Stolz. Jeg følte teknikken var bra og at jeg klarte å beholde roen. Det var fint å se at jeg nærmet meg Jordan på slutten. Jeg var forberedt på å tape i hvert fall 1.5 sek, men det ble heldigvis kun 8 tiendeler.Etter 3 distanser så måtte jeg ta inn 23.7 sek på Jordan, som tilsvarer ca 1 sek pr runde på en 10.000 m, eller ca 300 m. Jeg var innstilt på å gå maks fra start fordi avstanden bakover til Jilek og Semirunny var forholdsvis stor, men ikke umulig for de å ta igjen ved gode løp. Jeg skjønte halvveis i løpet at Jordan ikke kom til å bli den største konkurrenten og at jeg måtte holde lave 30-runder for å vinne.
Idet jeg passerte Jordan med en runde så ble det ekstra nervepirrende. Han trodde jeg var lengre bak og ventet med å legge seg ut. Da han la seg ut var jeg allerede på siden av han og måtte legge meg ut mot putene. Men det gikk heldigvis bra.
Når han flyttet seg inn igjen i svingen så sa jeg ‘Thank you’ da jeg passerte han.Da det var 2 [runder] igjen skjønte jeg at jeg måtte holde meg på bena for å vinne. Det gikk fint og jeg gikk over mål som verdensmester i Allround🤯
Dette var en helt utrolig rå avslutning på den internasjonale sesongen hvor jeg allerede hadde vunnet OL gull og satt verdensrekord på 5.000m!!
Vil takke alle mine samarbeidspartnere for at dere bidrar til at jeg skal prestere på skøytebanen.
