- Dette emnet har 9 svar, 1 deltaker, og ble sist oppdatert 26/09/2024 at 15:03 av
.
-
Innlegg
-
Jeg tar dette en gang til. På norsk, og litt omskrevet. Forslaget ble oversendt styret og teknisk komité hurtigløp innen fristen 1. september 2023. — Fristen som var satt for å komme med forslag til NSF før ISU-kongressen i Las Vegas til sommeren.
Forslag.
WC1-4: Enkeltdistansestevner som nå.
Kvalifisering EM, 4CC, enkeltdistanser: personlig kvalifisering, og personlige plasser basert på samlede, ervervede verdenscuppoeng i løpet av World Cup 1-4. Hvis de samlede kvotene på hver distanse og/eller reservelista ikke fylles på dette viset, plusser man på med løpere basert på tider oppnådd i godkjente, internasjonale stevner. For EM: Løp begått i Europa. Slike plasser rankes bak kvoteplasser som har blitt sikret via World Cup 1-4.
Kvalifisering EM, allround og sprint: Man opererer med et system med noen garanti-nasjonskvoteplasser fra EM forrige gang: Man setter etiketten nasjonskvoteplass på slike plasser, men hvor maksimalt én løper per nasjon kan velges fritt. Øvrige plasser er personlige plasser basert på kombinasjonen av beste 1500+5000 (3000 kvinner) respektive 500+1000. — Resultater oppnådd på lavlandsbaner i løpet av WC1-4, i tillegg til resultater fra godkjente, internasjonale stevner i Europa.
EM og 4CC: EM-uke pluss 4CC (enkeltdistanser) rett før jul.
EM-uke:
Lørdag: Sprint 1. dag. 5000m, menn and 3000m, kvinner.
Søndag: Sprint 2. dag. Lagtempo menn og kvinner.
Mandag: hviledag
Tirsdag: hviledag
Onsdag: 1500m, menn og kvinner.
Torsdag: Fellesstart kvinner og menn, 1000m kvinner og menn.
Fredag: hviledag
Lørdag: Allround 1. dag. 500m kvinner og menn
Søndag: Allround 2. dag. Lagsprint kvinner og mennEtt enkelt arrangørsted. (Beklageligvis ikke plass til enkeltdistansene 10 000m, menn og 5000m, kvinner ).
WC 5-7: Enkeltdistansestevner som nå.
VM-kvalifisering, enkeltdistanser: De fire verdenscupstevnene før jul bestemmer nasjonskvoter i A i det første løpet i hver angjeldende delcup — i tillegg til nye, totale verdenscupkvoter i andre sesonghalvdel. Det som gjelder i løpet av WC5-7 er personlig kvalifisering til VM. Bare kvalifisering på poeng. Samlede erobrede poeng i løpet av WC5-7. (WC7 er «finalen» med A- og B-grupper som vanlig).
Nederland som eksempel: NK Afstanden i forkant av WC5 bestemmer hvem som kaprer verdenscupplasser, og dermed kjemper for VM-plasser. De beste løperne fra NK besetter de antall plasser de har på angjeldende distanse i det første løpet i A. Intern- and ekstern VM-kvalifisering via WC5-7. En slik «twist» kan medføre at noen løpere som har gjort det bra i verdenscupen før jul blir nødt til å starte i B i det første løpet etter jul, eller at de ikke kvalifiserer seg for den andre halvdelen i verdenscupen. For å motvirke at man konkurrerer seg i senk, og gi første halvdel enda mer tyngde, er det mulig å se for seg at besteløper fra hvert land som havner topp-tre sammenlagt sikres en personlig plass i A under andre halvdels første løp på angjeldende distanse. Med topp tre menes tellende de tre beste med maks en løper fra hvert land (Så får det bli opp til Nederland om slike faktisk sikrer plass i A på andre sesonghalvdels første løp, eller om dette må gå via WCKT#2. WCKT#1 er for øvrig det interne kvalifiseringssstevnet som arrangeres før WC1)
For 4CC og EM må det vurderes om det er nødvendig med krav om deltakelse/deltakelse av de beste for at det ikke skal gå ut over verdenscupkvoter til andre halvdel.
VM-kvalifisering, allround og sprint: Man opprettholder dette med garanti-nasjonskvoteplasser fra forrige sesong: Man setter etiketten nasjonskvoteplass på plasser som man sikret seg forrige sesong, men hvor maksimalt én løper per nasjon kan velges fritt. Øvrige plasser er personlige plasser som baseres på kombinasjonen av beste 1500+5000 (3000 kvinner), respektive 500+1000. Resultat oppnådd i løpet av WC 5-7, med tillegg for resultat fra godkjente internasjonale stevner i de tilfellene hvor løpere ikke er kvalifisert for sitt land på begge angjeldende distanser under WC5-7 — bare en av dem. For slik å kunne delta i allround- eller sprint-VM, må man altså ha deltatt på en av de angjeldende distansene i løpet av WC 5-7.
VM:
VM-«uke» i slutten av februar, begynnelsen av mars.
Lørdag: Sprint 1.dag. Enkeltdistansen 10000m, menn.
Søndag: Sprint 2.dag. Enkeltdistansen 5000m, kvinner
Mandag: hviledag
Tirsdag: hviledag
Onsdag: hviledag
Torsdag: hviledag
Fredag: hviledag
Lørdag: 5000m menn, 3000m kvinner. 1500m, kvinner og menn.
Søndag: Fellesstart kvinner og menn, 1000m kvinner og menn.
Mandag: hviledag
Tirsdag: hviledag
Onsdag: hviledag
Torsdag: Lagtempo kvinner og menn, 500m kvinner og menn.
Fredag: hviledag
Saturday: Allround 1.dag. Team sprint menn.
Sunday: Allround 2.dag. Team sprint, kvinner.VM-«uken» har to forskjellige arrangører. (hvis mulig, til og med på to forskjellige kontinenter: Nok tid?) En som tar seg av den første helgen, en annen som tar hånd om resten. Fordelingen av øvelser er ment i størst mulig grad å sikre at løpere ikke blir tvunget til å prioritere en øvelse foran noe annet. På samme tid kan ikke programmet være for spredt: Dette er ikke OL hvor en masse andre ting foregår samtidig. Action og variasjon. Det er en fleksibilitet i det beskrevne oppsettet som gjør det mulig å ha en verdenscupfinale og den første VM-helga på samme sted/ i samme land eller område. På liknende vis kan WC4 kombineres med 4CC .
Medaljeoversikt og promotering av det hele som ETT VM. Den ikke-tradisjonelle blandingen mellom sammenlagtstevner og enkeltdistanser styrker følelsen av at man ikke er halvveis i VM når den første helga er over, samtidig som helga er fyldig nok.
Jeg ser for meg en kvalifisering som hovedsakelig er personlig og som hovedsakelig går via verdenscupen — verdenscuppoeng totalt over en 3-4 stevner. For å skjerpe den interne- og eksterne kvalifiseringen, har man et system hvor man, for eksempel, til slutt må ha tre løpere innenfor topp-14 (?) i den totale klassifiseringen for å kunne kvittere ut tre plasser i den relevante klassen. For å få to må man ha to. Resten fylles ut med «enslige» løpere. Deretter bør man ha muligheten for å benytte interne reserver hvis disse er i en posisjon på kvalifiseringslista hvis slike er i en posisjon til det. Hvis ikke går plassen til en ekstern reserve. Reservelista til slutt har som vanlig prioritet for løpere fra land som ikke har noen inne fra før.
Jeg ser for meg at hver løper per distanse i løpet av EM- og VM-kvalifiseringen har rett på ett «Wild Card» eller ekstraforsøkom man vil. Dette for å begrense skadevirkningene i fall rene uhell som fall, disk etc. Rett til en ekstrasjanse. Det vil bli noen ekstraløp med en slik innordning, samtidig ser jeg for meg at man bare bruker en slik mulighet i unntakstilfeller. Man kan i tillegg vurdere å forenkle nedrykksreglene som følge av en slik praksis: De tre nederste i A rykker ned.
Verdenscup og kvalifisering: Denne modellen vil i andre halvdel gi «to sett» med poengoversikter: Verdenscup og VM-kvalifisering. Man må søke å motvirke at løpere står over løp. Både utformingen av poengsystemet og dette med personlig kvalifisering er faktorer som vil styre dette. Overordnet er dette med et attraktivt tilbud for publikum hvor man selvsagt også må ta hensyn til løpere og total belastning. Detaljer er selvsagt ikke spikret. Eksempelvis er det kanskje mulig å se for seg det litt utradisjonelle i at verdenscupen avgjøres under WC6, hvorpå man fortsetter VM-kvalifiseringen uka etter som om ingenting skulle skjedd.
Noe sier meg at det er viktig at NSF er litt fremme på stolkanten før kongressen til sommeren: Det gjelder å smi mens jernet er varmt. les: Norge har mange gode løpere nå, og flere som kommer. 🙂 Måtte man klare å fortsette med den gode jobben som har vært gjort. Vi kan bare krysse fingrene.
— Dette er altså modellen for de som savner allround-EM og -VM hver eneste sesong. 🙂
— Dette er også modellen for en styrking og konsolidering av verdenscupen. En moderne verdenscup som ikke forfordeler, og nedprioriteres av Nederland . En modell for profilering av utøvere, og ikke abstraksjonen nasjonskvoter.
— En moderne verdenscup som følger skøytesportens suksessoppskrift fra særlig tidligere tider: Flere (viktige) ting som står på spill samtidig.
— Dette er modellen for de som synes skøytesportens nåværende mesterskapsordning er litt tynn og ustrukturert.
— Kort sagt: Dette er en modell for fremtiden.
Haarberg etterlyste tidligere en simulering av en slik modell. Jeg har med vilje satt spørsmålstegn bak det antallet utøvere en må ha to, og tre utøvere inne blant for å kunne kvittere ut ditto plasser — dette er detaljer som må avveies — men la oss se på første distanse i det forestående distanse-VM. Slik ser det ut til å bli med nåværende regler (trekningspuljer):
Wiklund
Sablikova
Maltais
Schouten
Groenewoud
Blondin
…
Yang
Horikawa
CZYSZCZOŃ
Onodera
Dul
Han
…
Weidemann
Manganello
Myers
McGregor
Haugen
Takagi
…
Tas-Lorenzato/PeveriSå lar vi kun verdenscupstillingen telle, personlig kvalifisering hvor tre løpere blant de 14 gir 3 plasser, 2 utøvere blant de 14 gir to. Fyller deretter ut feltet med enkeltutøvere. Vi teller kun med de tre beste utøverne per land, med utover det teller alle andre med som interne reservemuligheter. Reserveliste på ti på samme vis: Teller med første, andre, og tredjeløpere, mens fjerde, femteutøvere osv kan komme i spill ved forfall:
Wiklund
Sablikova
Maltais
Beune
Schouten
Groenewoud
…
Blondin
Yang
Horikawa
CZYSZCZOŃ
Onodera
Hall
…
Han
Manganello
Lorenzato
McGregor
Uhrig
Tas
…
Morozova-Jiwoo ParkReserveliste:
(Dul)
(Weidemann)
1.Myers
2.Jin
3.Nitta
4.Haugen
5.Hofmann
(Takagi)
6.Härdi
7.Løvås
8.Kursova
9.Pechstein
10.Korvasova.Ingen «førsteløpere» igjen til reservelista. For å være tydelig, så er reservelista en andre mulighet for andre og tredjeløpere som ikke kommer blant de 14. De som nasjonsmessig mister en plass kontra i dag er Norge, USA og Japan. Inn kommer Uhrig, Morozova og Park. Det kan synes som å bytte seg ned marginalt, men dette er ikke hovedpoenget med en endring: Hovedpoenget er en personifisert kamp om VM-plasser som vil gjøre kvalifiseringen både mer spennende og lettfattelig. Det interessante da er hvis vi ser på landene Nederland, Kanada, Japan, Kina, Norge og USA:
For Nederland ville helt klart Beune kjempet om en plass på laget. Glem et uheldig nederlandsk uttaksstevne hvor hun «bare» ble nummer 4. Det ville vært nok til å kvalifisere seg for verdenscup i «min modell». Ser vi på verdenscupstillingen så ville IKKE in t Hof (9) ha gjort det samme, men så er dette dog bare simulering. I det nederlandske mesterskapet var det kamp om VM-plasser hvor slike gikk til de tre beste. Dessuten har jeg her regnet med alle 6 verdenscupstevner. In t Hof er høyt oppe på den faktiske verdenscupstillingen, og det er all grunn til å tro at det ved en endring fortsatt ville blitt hard kamp om de tre nederlandske VM-plassene. Hva gjelder Kanada, så sto Weidemann av egen vilje over verdenscupstevner. Ved en todeling av sesongen ville hun fortsatt ha hatt muligheten til det, men slått Hall internt om den tredje kanadiske VM-plassen. Også Takagi kunne deltatt seg inn. Ville blitt en kamp. Det samme for Myers og en Haugen som måtte stå av de to første stevnene, men som nå viser stigende form. Hva gjelder reservelista, så må man gå litt dypt for å fylle ut startfeltet. Så veldig stor rolle spiller det imidlertid ikke om hvem vi får i de første to-tre parene i VM, av større betydning er det at vi får tilført spenning til verdenscupen hvor ikke minst personifisering er viktig. Særlig i vår tidsalder med profilering i sosiale media og alt dette. Det er rett og slett ikke bra at Nederland får et fortrinn på det området med sine interne uttaksstevner og nedprioritering av verdenscupen.
I disse dager med NK allround og NK sprint, og med VM i Inzell rett rundt hjørnet, passer det å igjen fokusere på tematikken i denne tråden her.
Jeg håper NSF og facebook-folket i og med NK har fått en nyttig påminnelse om hvor viktig dette med personlig kvalifisering er for den brede skøyteinteressen! 🙂
Selv er jeg er fornøyd med det skisserte systemet i tråden hva gjelder enkeltdistanser, mens jeg kanskje ser behovet for å justere kvalifiseringen til VM Allround og -Sprint noe. Jeg heller mot å mene at man bør gi Nederland litt særbehandling når det gjelder NK allround og Sprint. La oss derfor si at vi beholder dette med garantiplasser fra forrige VM — maks to per nasjon som nå. SQRL tar så frem hvilke løpere som fyller ut disse plassene (se over). Alle nasjoner har så én nasjonskvoteplass til fri disposisjon (selvsagt under forutsetning av at man fyller ut med løpere som har klart grensetidene), men så gir man Nederland den innrømmelsen at TO plasser fordeles slik. Som sagt så er ikke poenget med mitt forslag å ødelegge for Nederland. Systemet skal innebære en vinn-vinn situasjon.
Til alle som eventuelt måtte mene at det jeg skisserer er komplisert materie — det er det IKKE! Urealistisk, og vanskelig å implementere er det heller ikke. Dette er en fleksibel modell som utnytter eksisterende rammeverk, hvor poenget er at man både får en styrking av verdenscupen og sammenlagt EM og -VM innbakt i terminlista hver eneste sesong. Det er ikke noe UNIKT ved en slik modell: Flere har tidligere foreslått både mesterskapsuker og savnet en oppjustering av verdenscupen. Det spiller altså ingen rolle HVEM som foreslår det jeg her sier. NSF har tidligere (2016) foreslått mesterskapsuker osv, osv.
Det er unaturlig/uheldig om det ikke nå kommer en debatt om terminliste og mesterskapsstruktur i kjølvannet av sesongen 2023/2024. Sesongen så et vellykket distanse-VM som ble overført på NRK. På tampen fikk vi deretter se et vellykket allround- sprint-VM i Inzell med relativt velfylte tribuner.
Nye lesere: Det kommer en kongress til sommeren, her hjemme er det et ledermøte i mai. Jeg har sendt inn ovenstående forslag til NSF, Haarberg kom med DENNE forrige sommer. (les også kommentarene)
Kommende sesong får vi se to verdenscupstevner i november, INGENTING i desember, EM i januar i Thialf (sammenlagtvarianten) og distanse-VM midt i mars på Hamar.
Obs! Drodlevarsel!
Vi får antakelig se et NK allround og sprint i romjula. Man er fristet til å foreslå — som et eksperiment — at dette stevnet gjøres om til EM. 24 deltakere i allround og 28 i sprint. Halvparten utlendinger og halvparten nederlendere. 🙂 Deretter bruke den oppsatte EM-helga i januar til å avholde distanse-EM. En aldri så liten EM-«boble» i Thialf.
Jeg er opptatt av personlig kvalifisering, men her snakker vi om et eksperiment på relativt kort varsel. En ting av gangen. Distanse-EM: kamp om nasjonskvoteplasser via WC1 og WC2. (Nederland kan vel bruke WCKT til å ta ut EM-laget) Sammenlagt-EM: Den nederlandske kvalifiseringsdelen overlates til Nederland. Resten: Nasjonskvoteplasser. Garantiplasser fra Inzell supplert med noen som kvalifiserer «seg» via WC1 og WC2.(1500+3000/5000 og 500+1000)
Norge arrangerer distanse-VM i mars, og burde ikke ha noe imot et utvidet EM. Tvert i mot kan man tenke seg at det ville vært en fordel i arbeidet inn mot sponsorer og en ny medieavtale.
…jeg tenker meg her at NK allround og -sprint rett nok gjøres om til EM allround og -sprint, men at det beholder verdigheten som NK. Man deler altså også ut nasjonale, nederlandske mesterskapsmedaljer. 🙂
Ledermøte på Helsfyr 3.-4. mai. Av fredagens program ser vi at Mona Adolfsen innleder med å snakke om sommerens ISU-kongress i Las Vegas.
Fotnote: Mens tiden gikk, og debatten gikk trått, foreslo jeg etter hvert at man burde ha sett på en modifisert todelingsmodell med personlig kvalifisering til distansemesterskapene, herunder WC3 hvor man delte ut medaljer for distanse-EM og 4CC. — En modell som kulminerer med allround- og sprint-VM i første-, og distanse-VM i andre sesonghalvdel.
Hvordan kunne man ha løst problemet med komponeringen av A-startfeltene under EM/4CC tillike med WC3? Hvem som befinner seg i A gir jo et «øyeblikksbilde». Ville vanlig ordning blitt litt merkelig fordi enkelte under WC1 med viten og vilje kunne valgt å rykke ned og andre unnlate å rykke opp? — Alt for å kjempe om opprykk under WC2? Svaret er antakelig ja. Kunne man så ha løst dette problemet ved bare å bruke verdenscupstillingen for å bestemme startfeltet i A under WC3? M.a.o at topp tre i B under WC2 (siste løpet på 500m) ikke medførte opprykk med mindre man fikk skrapet sammen poeng nok sammenlagt, men at man fikk litt flere ekstrapoeng for topp-tre i B? Ville strupet mulighetene for opprykk ganske betraktelig under WC2, som man muligens kunne kompensert med 4 stykk som rykket opp og ned under WC1? Ville en slik ordning virket demotiverende for løpere uten sjanse til å rykke opp under WC2, eller ville nyordningen gitt tilstrekkelig mange muligheten?
