- Dette emnet har 76 svar, 4 deltakere, og ble sist oppdatert 10/11/2024 at 1:33 av
.
-
Innlegg
-
Jeg tror at man skal passe på med å dra konklusjoner på tidene fra Stavanger. Bevares de klarte å øke halltemperaturen og gi bedre forhold i isen, men de var ikke i nærheten av bare forholdene fra verdenscupen der i fjor. Det lå et høytrykk over oljebyen.
Man kan konkludere på avstandene mellom løperne, men ikke i forhold til løp andre steder.
Jada Emil, tilslutter meg din besinnelse, og min postering var antagelig i overkant tungsindig, muligens noe farvet av temmelig vedvarende engstelse for atomkrig nå de siste 2+ år (og tar det heller ikke for gitt at presidentvalget i Usa vil slå positivt ut i så henseende).
1032 hPa tilsier et handicap ift. normalt lufttrykk på ca. 0,15 tidspoeng på distanser f.o.m. 1500m, dvs. ca. 1,5 sek på 5000 og et knapt halvsekund på 1500. 6.16.91 på Eitrem, etter et flatt løp, er bare 1,2 sek bak banerekorden til Kramer, og dette er Eitrems beste løp i Stavanger noensinne. Det er all grunn til å oppgradere Eitrems løp til en meget sterk prestasjon. Eitrems 1500m på 1.45.90 må også rangeres som meget sterk. På norsk bane har han bare gått raskere i kanonløpet fra Hamar-EM23 på 1.44.44. Og banerekorden i Stavanger er tross alt ikke bedre enn Stolz 1.44.67. Og ser vi på rundetidene på 10k, registrerer vi at Eitrem avsluttet meget sterkt og sikkert hadde inne langt bedre enn 13.19. Avstanden til hans bestenotering på norsk bane, 13.04 i Hamar-EM23, er ikke avskrekkende. Konklusjon: Eitrem er i MEGET bra rute!
For meg var det også meget oppmuntrende å høre intervjuet etter e-nm med Kongshaug på https://toindreogvekkmen.no/ (Mange takk for lenken fra vår føringsoffiser&moderator Haarberg!). Innledningsvis ble det stadfestet: «PK snakker om at han skal bli mer allrounder.» PK opplyste i intervjuet at han forrige sesong ble rammet av kyssesyke, hvilket øyensynlig inntraff etter e-vm og forklarer at han deretter avsluttet sesongen og ikke gjorde noe forsøk på å kvalifisere seg til VM. Dette var helt nye opplysninger for meg, hvilket oppgraderer min respekt for skøyteløperen Peder Kongshaug formidabelt.
I hvilken grad man settes tilbake av kyssesyke kan variere noe, men erfaringsvis er tommelfinger-regelen at neste sesong +/- går i vasken. I noen tilfeller kan man komme noenlunde tilbake allerede sesongen derpå, i andre tilfeller trenger man noe mer enn kun én hvile/piano-sesong. Det er svært gledelig at PK allerede nå er tilbake på et så høyt nivå etter denne lumske sykdommen.
PK opplyste nå at han var syk uken før e-nm, og fryktet at han atter hadde pådratt seg kyssesyke (hvilket rent medisinsk fremstår ytterst usannsynlig), men ble beroliget med at så ikke var tilfelle. Samtidig var han inntil rett før e-nm i stuss om hvorvidt han var frisk nok til overhodet å delta. På denne bakgrunn er også hans prestasjoner i e-nm meget oppløftende. PK uttalte mht. 1500 at løpet til Eitrem ville holdt til pallen, og at hans eget og Strands løp til topp 10, hvis det hadde vært vcup. Jeg mistenker at dette estimatet kan ha vært litt for optimistisk. Uansett: Meget oppmuntrende opplysninger fra PK.
Intervjuet bekreftet også at Engebråtens måteholdne innsats skyldtes hans gjenstridige pustebesvær. Grunnet helsetilstanden var ikke vår ærerike bronsemedaljør fra VM24 innstilt på mer enn en forsiktig gjennomkjøring.
Ser vi frem til EM25, fremstår SE og PK som bankers, og jeg ser faktisk ikke helt bort fra at PK på glatt Hrv-is kan begynne å yppe seg henimot medalje. HE er selvskreven som tredjemann hvis – og bare hvis – astmaen er under kontroll, men dette vedblir et spørsmålstegn. Som alternativ tredjemann synes p.t. Ulekleiv nærmest, dernest Strand, siden Henriksen unnlot å innfri under e-nm.
Kyssesyken er en av de som kan blusse opp mange ganger. Det tok nesten livet av karrieren til syklisten Mark Cavendish, fordi den blusset opp hver han nærmet seg god form. Det virker ikke til at Kongshaug har en såpass aggressiv version.
Jeg la til grunn for mine beregninger at Eitrem sitt 6.19 løp fra NC1 skulle overføres direkte til de bedre forholdene under NM. Men luftmessig var egentlig forholdene dårligere under NM. Det var varmere i hallen, men lufttrykket var betydelig høyere. Løpet til Eitrem regnet jeg meg frem til skulle vært 6.16, hvis det var 118Hpa og 12 grader i hallen. Han han oppnår det med de halvveis forholdene viser at Rocambole har rett i at dette var sterkeste 5000m på norsk is.
Fint Emil, at vi begge (og formodentlig flere) vier betimelig oppmerksomhet til underliggende harddata – og beregninger fra så -, mht. forholdene når det gjelder bedømmelse av skøyteløperes prestasjoner.
