- Dette emnet har 63 svar, 1 deltaker, og ble sist oppdatert 10/02/2025 at 22:39 av
.
-
Innlegg
-
Fytterakker’n 6.19
Oi!
Det var veldig spennende.
Trodde flere runder at Didrik skulle klare det, men dette var et spennende allround mesterskap.
Etter 5000h: I sitt første løp på distansen denne sesongen la Sonnekalb ut i en noe uventet ambisiøs marsjfart der han holdt rundetidene greit nede på 31-tallet inntil passering 3000. Men nå måtte han vel begynne å sprekke opp? Joda, men gradvis og ikke alt for meget. Med sin oppvisning av Kraft durch Wille slet han seg inn til for ham høyst akseptable 6.45. Men ville det holde??
Takk og pris for at det ble vannepause før jakthundene Jilek og Strand gikk til angrep på sin target man i de siste to kvartettene. Dermed ble det tilnærmet like forhold slik at laurbærene ville vinnes av den objektivt beste, og vi unngikk evige spekulasjoner om hvem som var mesterskapets «egentlige» vinner.
Skjemaet til Jilek gav seg nærmest selv: Han trengte 6.18.54 for å tukte tyskeren, hvilket tilsier rundetid 30 hele veien med 18.54 i åpning. Siden Jilek er treg i starten, var det greit å justere dette til 29.90 hele veien etter åpning på 19.74. Jeg trodde ham kapabel til så under de gode forholdene der det var tilnærmet vindstille under distansen. Dette ble særdeles spennende.
Jilek åpnet på 20.18, men kompenserte så med en andrerunde på 29.44, hvorved han passerte 600m 0,02 sek foran skjema. Deretter la han marsjfarten til kloss rundt 29.90 og passerte 3000m ørlilte 0,12 sek bak skjema. Dette var således på merket, og med en god avslutning som han gjerne leverer, syntes dette å gå veien. Men neida, deretter maktet han ikke lenger helt å holde 29.9-farten, slik at da klokken ringte trengte han 28.79 på sisterunden for å klare oppgaven. Først da var det definitivt klart at oppgaven viste seg for stor selv for denne vidunderløperen.
Sluttid 6.19.94 og dermed 1,4 sek for sent i mål. Strålende tid, bevares, men jeg hadde forventet enda noe bedre siden han var under 6.13 allerede i vc2 i Beijing (uten kvartett) der det neppe var særlig bedre forhold enn nå, og siden Jelik med sin superbe 12.37 på 10k i Calgary fremstod enda litt skarpere enn i Beijing.
Dermed åpnet det seg for vår mann i siste kvartett: Didrik Eng Strand som nå trengte 6.34.84 for gull og 6.36.24 for sølv! Han slo Sonnekalb med over12 sek i jr-VM i fjor, nå trengte han under 11 sek på tyskeren som altså inneværende sesong ikke hadde våget seg på distanser lengre enn 1500m før dagen i dag. Dette kunne gå den norske vinterveien, men det kunne også bli tett, så her gjaldt det ikke å ta noe for gitt. Jeg gav ham et jevnt skjema med rundetid 31.2 som med åpning 20 ville gi gulltiden 6.14.4. Han ville i så fall også ta gull hvis han slapp seg opp til 31.64 på sisterunden.
Rundetider: 19.95 (ok) – 31.18 (ok) – 31.64 (huff) – 31.50 (au, au) – 31.28 (ok) – 31.31 (ok?) – 31.28 (ok?) – 31.64 (huff!), og passering 3000m 1,38 sek bak mitt skjema. Selv hvis han klarte å presse seg ned i 31.2 hele veien inn, ville han dermed komme 0,94 sek for sent til å ta gull, og han ville bare ha 0,46 sek å gå på til sølvet. Dette så alt annet enn lyst ut, ikke minst grunnet det urovekkende hoppet opp på den foregående rundetiden. Dette luktet (kun) bronse lang vei, men jeg klamret meg til et ørlite håp om at Strand iblant leverer gode avslutninger.
Og så: 31.26 (bra!!, nytt håp?) – 31.14 (jada, håpet lever!) – 31.23 (ok, fortsatt håp?) – 31.47 (æsj, der glapp gullhåpet). Dermed ringte klokken og han trengte utopiske 29.98 for å bli verdensmester, mens 31.38 for å vinne sølv kanskje fortsatt var mulig?
Nei, vår mann hadde gitt sitt og med beskjedne 32.19 på sisterunden glapp også sølvmedaljen.
Puh! – dette ble litt av en rysare, som svensken sier, med nervepirrende drama til siste par/kvartett var i mål!
(Skam at ingen tv-kanal formidlet dette til den norske skøytepublik – med tallkyndige kommentatorer, og desto mer som norsk skøytesport atter er i vinden, men verden er nå en gang som den er.)
Dette må uten sammenligning ha vært det junior-VM med minst margin mellom nr.1 og nr.3 – kun 0,221 tidspoeng skilte dem!
All ære til verdensmester Sonnekalb: Han hadde ulempen ved å gå først under tilnærmet like forhold på avslutningsdistansen, men evnet å sette en for ham sterk tid trass i at dette var hans første løp på distansen denne sesongen og at utgangsfarten var i overkant optimistisk. Fra sin viljestyrke besitter tyskeren en egen evne til skadereduksjon selv når det butter imot og «beina er stive som stål».
Selv om jeg liker dårlig at han synes å «spesialisere» seg, der 1500m ligger an til å bli hans beste enkeltdistanse, fortjener han honnør for at han i det hele tatt deltok. Fra sine forutsetninger presterte han opp mot sitt aller beste på de fire distanser, og viste seg som en meget sterk konkurransemann. Spesielt vil jeg huske hans overraskende sterke sisterunde på 1500m i det spennende samløpet med Strand. Dette viste tyskertæl av fornemste karat.
Sølvvinner Jilek fortjener også honnør, i første omgang også han for i det hele tatt å delta – primært på den for ham uvante og ukomfortable sprintdistansen -, siden også han er beklagelig henfallen til spesialiseringssyken. Hvis han anser seg som en seriøs kandidat til å kjempe om VM-tittelen (senior) i 2026, hvilket han burde gjøre, kan dette mesterskapet være en nyttig påminnelse om at han trenger å trene en del 200-metre for å få opp farten raskere på akilleshælen 500m. Nå skuslet han nok bort gullet ved ikke å ha trent synderlig på så, mens han må gis godkjent for hva han presterte på de tre lengre distanser.
Bronsevinner Didrik Eng Strand må gis honnør for fire meget solide løp, og bør ikke ta det for tungt at tidelene ikke var tilstrekkelig på hans side til at han kunne forsvare sin beundringsverdige verdensmester-tittel fra fjoråret. Selv om fremgangen denne sesongen har vært litt mindre enn vi ideelt kunne håpe på (og han bør komme mer over på høyre ytterskjær på langsidene), har han årene foran seg med en lovende distanseprofil for senere hen å kunne begå det store i the real thing: den klassiske firkampen. Sten bygges på sten.
Av øvrige resultater var kanskje det mest bemerkelsesverdige at det juvenile talentet T Sasaki (Jpn, B1), altså første års gutteløper (!), kapret 2.plassen på 5000 etter en meget sterk avslutning der han satte til veggs makker vd Veen (NED) på oppløpssiden. T Sasaki har åpenbart en del å gå på teknisk, i det minste på langsidene der han går meget trangt, men viste nå at han besitter skikkelig guts. Jeg begynner å bli litt mer optimistisk mht. hans fremtid som firkjemper på de klassiske distanser, om enn en god del japanske løpere (og enda mer sør-koreanske) har det med å stagnere i ung alder.
Mht. NED: Beste treskoløper (Kolder) endte nå opp som kun nr.5, over 4,5 tidspoeng bak vinneren, mens en av mesterskapets fire fremste favoritter, Bendijk, floppet totalt. Lengre ned i årsklassene er således etterveksten i NED fortsatt ikke fryktinngydende.
Alt i alt et storveis og ekstremt engasjerende jr-VM!
Takk til Rocambole for en flott oppsummering. Jeg fulgte med på løpene, hadde ikke på lyd, aner ikke hva de snakket om de som kommenterte, og tviler også på om de nevnte sammenlagt stillingen.
Jeg fulgte med på en spennende, direkte sendt stumfilm, og forholdt meg til runde-tider og passeringstidene og de sluttidene Rocambole hadde informert om. Hva Jilek og Strand måtte klare, og dette ble veldig spennende.
Kjempespennende…. fordi… Sonnekalb gikk først. De andre som kom senere måtte slå ham med så og så mye.
Dette er i allround sammenheng mye mer spennende enn hvis Sonnekalb hadde gått i siste par fordi han ledet etter tre løp. Han ville dermed fått et skjema til 6.45 for å kontrollere dette inn. Det hadde blitt spennende det også, om han ville klare det. (Han hadde jo møtt Strand i par antakelig). Men jeg synes det er mye mer spennende at en løper må slå en annen løper med et bestemt antall sekunder, sammenlignet med en løper må holde seg innenfor en bestemt slutt-tid.Fin gjennomgang av avsluttningsløpet.
Jeg hefter meg ved et par ting. Først teknisk. At Strand har et rart nedsett på høyre fot er helt tydelig. Det er imidlertid viktig å huske på at det å gå på ytterskjær ikke er noe mål i seg selv. Det er vektforskyvingen som er viktig, og når Didrik går bra så flytter han vekten flott. Estetisk vil det hjelpe med nedsett på ytterskjær, men det er usikkert om han vil gå noe raskere med det.
Så til spesialisering. Her er vi nok ikke helt enige, og det er helt i orden. Jeg regner det som utelukket at Jilek vil trene noe særlig for å forbedre sprinten før etter OL. Lekene står såpass langt over alt annet i skøyter at han ikke vil risikere det minste settback på å forberede seg til et VM som er ubetydelig ved siden av OL.
Verdensmester fellesstart for kvinner fra Portugal, sølv til Spania, veldig bra for skøytesporten.
Veldig fint! 🙂
Yes, veldig fint for sporten… men tre minutter med langsom. svært langsom spasering før det skjer noe.. Njet.
Likte Jilek sitt løp. Tråkket på gassen, tok igjen ledergruppa og de hadde ikke sjangs til å følge.
TeamSprinten for gutta var også fin å se på. Gull til Norge.
Likte også at Polen vant lagsprint for kvinner og Japan, gutter imponerte jo veldig da på lagtempo i snøværet. Nå skal det bli interessant å se på Mixed Relay. Ikke så ofte man ser det, men mer blir det.
…har noe ved seg. Hvis man skal stole på mellomtidene, så ledet Norge etter Klevstuens første økt, men ble for sliten på sin andre økt. Problem er når guttene skal veksle med jentene og generelt er jo vekslingene litt plundrete. Begynner å akseptere at det ikke kjøres med utslagsrunder. Litt tivolipreg blir det jo, men jeg tror denne øvelsen blir Olympisk.
————–The End ————–
Liten brannfakkel: Hvorfor helt konkret er det bra for skøytesporten at Portugal vinner foran Spania i fellesstart. Blir det mer vinter på den iberiske halvøy av det?
Ikke et veldig tankevekkende spørsmål, Haarberg. Alle er klar over hvordan idretten så ut i gamle dager med femlandskamper istedenfor verdenscup osv, osv. Noe mer konkret er det ikke nødvendig å være. Men om du vil: større internasjonal utbredelse, økonomisk støtte fra hjemlandet, motivasjon for løpere som ser at de kan komme også fra steder uten vinter og gå til topps osv,osv.
…Portugal holder jo på med å arrangere nasjonale mesterskap i allround også, så der har du en spesifikk, personlig grunn til å heie på Portugal.
