- Dette emnet har 17 svar, 1 deltaker, og ble sist oppdatert 04/04/2023 at 21:02 av
.
-
Innlegg
-
Har lyst til å kommer med en alternativ modell. Modellen som følger er antakelig hakket lettere å implementere enn den jeg vanligvis holder fram. Modellen kan ved første øyekast se ut til å inneholde for mange medaljer og detaljer: Les en gang til, og hold fast ved det grunnleggende, og forutsigbare i at vi hver sesong får ett EM og ett VM. Innvendinger finnes.
WC1-4: Enkeltdistanser slik vi har det nå.
Kvalifisering EM, 4CC: personlige plasser på poeng via verdenscup 1-4. Hvis ikke totalkvotene per distanse/øvelse med dette fylles opp, skjeler man til personlige tider begått i godkjente internasjonale stevner. For EM: løp begått i Europa. Disse rangeres under kvoteplasser som er kapret via verdenscup 1-4.
EM: EM-uke (og 4CC, enkeltdistanser) rett før jul.
EM-uka:
Lørdag: Sprint kvinner og menn første dag. 3000m, kvinner og 5000m, menn enkeltdistanser.
Søndag: Sprint kvinner og menn andre dag. 1500m kvinner og menn enkeltdistanser.
Mandag: hviledag
Tirsdag: hviledag
Onsdag: Lagtempo menn, lagsprint kvinner. Fellesstart menn semifinale og finale. 500m, kvinner. Stevnestart 17:30
Torsdag: Lagtempo kvinner, lagsprint menn. Fellesstart kvinner semifinale og finale. 500m, menn. Stevnestart 17:30
Fredag: hviledag
Lørdag: Allround kvinner og menn første dag. 1000m kvinner og menn enkeltdistanser.
Søndag: Allround kvinner og menn andre dag. Enkeltdistanse 10 000m, menn og 5000m, kvinner. De som kvalifiserer seg for siste distanse i allround er også kvalifisert på enkeltdistansen. 4 tilleggspar på 10 000m og 5000m, kvinner. Maks 1 løper per nasjon i disse tilleggsparene. Personlig kvalifisering via verdenscup.
WC 5-7: Enkeltdistanser som i dag.
Kvalifisering VM: De fire verdenscupstevnene før jul tok fram nasjonskvoter til det første løpet på angjeldende distanse i A, samt verdenscupkvoter totalt i andre halvdel . Det som gjelder under WC5-7 er så personlige plasser med personlig kvalifisering til VM. Kun kvalifisering på poeng. WC7 er verdenscupfinalen med A – og B-grupper som ellers. Nederland som eksempel: NK Afstanden i forkant av WC5 bestemmer hvem som får kjempe videre både i verdenscup og for VM-plasser. De beste bekler det antallet plasser man har på angjeldende distanse i A under det første løpet. Intern- og ekstern VM-kvalifisering via WC5-7. En slik «twist» kan medføre at enkelte løpere som har gjort det bra i verdenscupen før jul må ned i B under det første løpet etter, eller ikke kommer med i verdenscupens andre halvdel.
Kvalifisering på den lengste enkeltdistansen: 8 nasjonsplasser basert på verdenscupen før jul (maks én løper per nasjon), samt personlige plasser basert på hvem som kvalifiserer seg i allroundkonkurransen.
VM: VM-«uke» i slutten av februar, begynnelsen av mars.
Lørdag: Sprint kvinner og menn første dag. 3000m, kvinner og 5000m, menn enkeltdistanser.
Søndag: Sprint kvinner og menn andre dag. 1500m kvinner og menn enkeltdistanser.
Mandag: hviledag
Tirsdag: hviledag
Onsdag: hviledag
Torsdag: hviledag
Fredag: hviledag
Lørdag: hviledag
Søndag: hviledag
Mandag: hviledag
Tirsdag: hviledag
Onsdag: Lagtempo menn, lagsprint kvinner. Fellesstart kvinner semifinale og finale. 500m, kvinner. Stevnestart 17:30
Torsdag: Lagtempo kvinner, lagsprint menn. Fellesstart menn semifinale og finale. 500m, menn. Stevnestart 17:30
Fredag: hviledag
Lørdag 13. januar: Allround kvinner og menn første dag. 1000m kvinner og menn enkeltdistanser.
Søndag 14. januar: Allround kvinner og menn andre dag. Enkeltdistanse 10 000m, menn og 5000m, kvinner. De som kvalifiserer seg for siste distanse i allround er også kvalifisert på enkeltdistansen. 4 tilleggspar på 10 000m og 5000m, kvinner. Maks 1 løper per nasjon i disse tilleggsparene. Kun de to beste fra hver nasjon teller når enkeltdistansemedaljer deles ut på den lengste.
VM-«uka» har to forskjellige arrangører. En som tar seg av den første helga, en annen som tar seg av de siste fire dagene. Den lange hvileperioden er av hensyn til at løpere ikke skal tvinges til å prioritere det ene foran det andre, samtidig kan det heller ikke være for spredt når man er i gang. Dette er ikke OL med en masse annet som skjer. Trykk og variasjon. Det ligger en fleksibilitet i oppsettet som gjør at det går an å ha verdenscupfinalen og den første VM-helga på et annet kontinent. På samme måten som WC4 kan kombineres med 4CC.
Medaljeoversikt og promotering av det hele som ETT VM. Den utradisjonelle blandingen mellom sammenlagt og enkeltdistanser forsterker følelsen av at man ikke er halvveis i VM når den første helga er over, samtidig som helga er fyldig nok.
Jeg mener at dette bør testes ut i førstkommende post-Olympiske sesong. Pr nå er planene allerede lagt for oppkjøringen til 2026, så det vil være voldsomt å endre i strukturen så mye.
Ellers er mitt eneste ankepunkt at fellesstarten henvises til torsdagen. Legg heller sprint VM i midtuke, siden det konseptet er så håpløst at vi like godt kunne droppe det helt.
Detaljer kan selvsagt diskuteres, men man bør nok ha med sprintfirkamp også. Alt skal med. Andre finner fellesstart håpløst eller at lagsprint burde skrotes 🙂
Jeg får trykke opp forslaget og levere til delegatene under konferansen i Leeuwarden 1. mars.
(Nei da, ankommer først på kvelden… Jeg er skøytesupporter 🙂 )
Det som står på agendaen der er for øvrig ikke Russland og Belarus. (Ifølge match.tv så vil ikke en eventuell retur bli diskutert før etter 15. mars.) «Long time growt», er temaet.
Litt mer om hva som mener med det HER.
(… les: menes)
…men jeg har selvsagt ikke noe imot om folk i skøytemiljøet fordomsfritt tar imot idéer litt «utenfra». Jeg er ikke den første som kommer med tanker om en VM-uke.
Litt utdypning: Jeg ser altså for meg en EM-kvalifisering som er personlig, og som som primært, og hovedsakelig går via verdenscupen. Verdenscuppoeng totalt over 3-4 stevner. Intern- og ekstern kamp om EM-plasser. Hvis man som i år under EM opplever at ikke alle startfelt eller reserveplasser fylles opp, tar man i bruk personlige tider begått i godkjente, internasjonale stevner i Europa. For å skjerpe den interne- og eksterne kvalifiseringskampen benytter man et system hvor man eksempelvis til slutt må ha tre løpere inne blant de 12 beste for å kunne kvittere ut tre plasser i angjeldende klasse i EM. For å få med to må man ha to inne blant de 16 beste på poeng. Resten fylles ut med enkeltløpere. Deretter bør man ha en mulighet til å sette inn interne reserver såfremt disse er i en posisjon på kvalifiseringslista som gjør at de kan settes inn. Hvis ikke går plassen til en ekstern reserve.
Systemet er primært tenkt for å skape spenning, og for sikre at løpere deltar. Tenk dere eksempelvis Nederland på 1000m: Det blir om å gjøre å sikre tre plasser til Nederland, samt å komme med selv.
Et slikt kvalifiseringssystem blir enda mer synlig under VM-kvalifiseringen etter nyttår, og der bør det holde med kvalifisering via verdenscuppoeng. Grunnlaget her er kaprede verdenscuppoeng i angjeldende klasse i de tre (?) stevnene etter nyttår.
Jeg tenker meg at hver løper per distanse/øvelse under EM- respektive VM-kvalifiseringen har rett på ett «Wild Card», eller «reskate»- kort om man vil. Dette for å begrense skadene ved rene uhell som fall, disk etc. Rett til å gå om igjen. Det blir noen ekstra løp ved en slik ordning, samtidig ser jeg for meg at den enkelte bare velger å bruke muligheten i helt nødvendige tilfeller.
Hadde ikke alt dette blitt nerdete og bra da?! 🙂
Får ikke redigert, men 500m og lagsprint var ikke tenkt på samme dag for samme kjønn. Bytt om på 500-meterene. Detalj.
Som noen sikkert har skjønt, så er denne modellen her ennå litt uferdig og på «tenkestadiet» : Det jeg har beskrevet over her vil jo fungere for klassiske enkeltdistanser. Kvalifisering til lagøvelsene byr heller ikke på problemer hvis vi tenker oss de ulike landene som «personer». Kvalifisering fellesstart er også greit.
Men hva med sammenlagtkonkurransene?
Utgangspunktet er at vi har kvalifiserte på enkeltdistanser som må være med hele veien. I ytterste tilfelle kan hver nasjon stille med helt forskjellige løpere på hver av de to distansene som danner grunnlaget for en allroundrangering. Hvordan løse det? Kanskje ved å la løpere som ikke går begge distanser få lov til å bruke et «Wild Card» for å få et resultat på «motsatt» distanse? Ikke helt optimalt må innrømmes.
Kanskje tross alt fortsatt operere med kamp om nasjonskvoter i sammenlagtkonkurransene? Rangering basert på resultater fra ulike løpere fra samme land. Deretter opp til hvert land hvem de stiller med i EM/VM, men med krav om at vedkommende må ha deltatt i verdenscupbolken enten på 1500 eller 5000(3000) i allround eller 500 og 1000 i sprint?
… bra snodig det siste der også. Får tenke litt mer på sammenlagtsaken. 🤔
… svaret er vel:
1. at man skal kunne bruke tider fra godkjente internasjonale stevner hvis man bare har kvalifisert seg på en av de to distansene i verdenscupen.
2. fortrinnsvis begrense til bare å bruke lavlandstider enten vi snakker verdenscup eller godkjente internasjonale stevner.
Hvis vi igjen bruker et nederlandsk eksempel: Nuis går bare 1000m og 1500 i verdenscupen. Fyller da inn med tider satt i godkjente internasjonale stevner på 500m og 5000m.
Slik får man fram kvalifiseringslister for løpere som deltar i verdenscupen før og etter jul. Deretter blir så spørsmålet om disse listene kun brukes til å ta fram nasjonskvoter, eller om de brukes til å fordele personlige plasser. Om førstnevnte: krav om at de uttatte må ha deltatt på en av de to distansene i verdenscupen i angjeldende halvdel
…
Beklager litt uferdige tanker før målgang.
Har en liten diskusjon gående på schaatsforum. 🙂
Følg hva jeg skriver der. Det som teller er sluttproduktet. 🙂 (noen åpenbare forbedringspunkter, og dessuten noen litt lite gjennomtenkte kommentarer fra meg underveis. Forslaget var ikke ferdigtygd. Nærmer seg)
Er NSF fornøyd med hvordan den internasjonale terminlista ser ut? Herunder mesterskapsstruktur og konkurranseformater?
Er ISU fornøyd? Er idretten synlig nok, og attraktiv for publikum?
Det er på sin plass av NSF å forsøke å presse på for å få hurtigløp i Norge over på bredere kanaler igjen. Samtidig er det en påfallende stillhet/manglende evaluering av de seneste endringene av- og hvordan terminlistestrukturen ser ut. Synlighet er mer enn hvilken kanal skøyter sendes på.
Om man spør fans om løsningen, vil nesten alltid svaret være hvordan systemet var i nær eller fjern fortid. Nå er svaret tydeligvis tre VM og flere verdenscupstevner… Forum for skøytehistorie på sin side har selvsagt sitt mer eller mindre kollektive svar…
Igjen: fint av NSF å ta tak i at idretten blir sendt på for smale kanaler, men det må følges opp med andre initiativ. Ikke bruk Jutta Leerdam og de andre nederlandske stjernene som forbilde! De kan ta seg råd til å ikke være synlige i store perioder annet enn via sosiale media og kampanjer. – ja, de får faktisk bedre råd av en slik praksis har vi lært. Kampanjer og profilering. I møtet med den nye tid her i landet har skøytesporten gått en litt annen vei: allianse med Facebook. Selv om en stor andel nordmenn er på Facebook, er det likefullt et innsnevrende valg skøytesporten har tatt. Det er ok så lenge det er snakk om åpne grupper og når Facebook ikke legger inn små sperrer – ellers ikke! Det er flere innebygde mekanismer som gjør det litt betenkelig å lene seg så sterkt på Facebook. Sosiale media er en tilgang, men må balanseres opp mot andre virkemidler. Dagens produkt er i litt for stor grad skreddersydd Nederland.
EM 2024: Fullverdig teststevne. Hadde vært noe… 😉
Saturday 6th: Sprint Day 1. 5k, men, 3k women single distance.
Sunday: Sprint Day 2. Team Pursuit men and women.
Monday: rest
Tuesday: rest
Wednesday: 1500m, men and women
Thursday: Mass Start men and women, 1000m, men and women
Friday: rest
Saturday: Allround Day 1. 500m men and women.
Sunday 14th: Allround Day 2. TS men and womenDet spørs om ikke et virkelig VM burde inneholdt både sammenlagt og enkeltdistanser…
Denne sesongen har jeg blitt mer positiv til en VM-«uke». Da forutsetter jeg en EM-uke også. Det er vanskelig å se hvordan verdenscupen skal kunne utvides med mange stevner, og kunne stå på egne ben.
«I very much enjoyed attending the EK in Hamar in january. Unfortunately the weather was really bad that Week End, and the hotel capacity was low due to other arrangements nearby. Hence, and sadly, the stands were sparesely populated. The NSF have recently achieved great sucess with foreign coaches as main contributors (Rykkje, Wotherspoon). Exciting group of skaters! Badly needed at this point of time because of heavy competition from other winters sports and activities. The norwegian die hard supporters becoming older each year.
Exciting competitions indeed, but when the EK was over it felt only like halfway through: What could Ragne and Sander have done in the single distance part given their very promising efforts? Wouldnt it have been very wise for the interest of the sport if more was to come more or less immediately? It would have given the audience, and host a second chance to fill the stands, the media contributing to increased interest by providing more speed skating stuff and so on. Instead Speed Skating immidiately went into the den for weeks.I very much enjoyed my third time to Thialf! Wonderful arrangement, staying for the first time in the surprisingly pleasant cultural town of Leeuwarden. Excellent days! But the same feeling erupted: Sadly Sander Eitrem became ill, and couldnt reach his best level. Ragne Wiklund on her part collected medals in a greedy fashion: We were only half way through! What would an allround WK more or less immidiately afterwards have resulted in? More interest for sure. Instead Speed Skating closed for the season.
The NSF of Norway consist of a small group of people. It is very much to their benefit the work they have done. They have put their effort in systems enabling better results for their skaters. Unfortunately — and simultainously — Infront, and ISUs selling of the media rights to a rather small (but ambitious, and skilled) media company Nent Group (Viasat Group) had some negative effects. The viewing figures much below decent levels. Hence NSF recently, and wisely, are trying to secure that the pictures will reach out to more people next season.
Problem is that a third focus area seems to be missing: The Calendar. Next season is somewhat better than this one, providing us with both WK allround/sprint and WSD, but at this stage you know my thoughts about these things. Main worry is not the total number of medals awarded, but the number of championships. Maximum focus for the sport when they have the attention. It is often said that what is missing is more World Cup Events, but it is very difficult to see how one could increase the number of World Cup events significantly with means that are worth the effort. Instead one should focus on the strenghtening at about the present numbers. Pointing at, and contributing to the main focus which is the strenghtening of the championships. Those are always going to be most important.
Nå 3300 klikk.
Skøyteuker. — Et mye mer interessant tema enn hva Jutta Leerdam til enhver tid måtte foreta seg som privatperson, og influencer. 🙂
…
Leerdam er en meget god skøyteløper, og har nytte av det som brekkstang, men hva er det man ønsker å si på forum for skøytehistorie (!) i disse tider? At det er synd at ikke Ragne Wiklund har samme stil, eller at Sophie Elise ikke er verdensmester på skøyter?
Fokuser på de tingene som kan gjøre skøytesporten mer populær! SOME brukes allerede i litt for stor grad som tilnærming her i landet. For har skøyteinteressen blitt større som følge? Lasse Evensen er begeistret for Jutta, men glemmer da samtidig sitt eget litt mislykkede bakteppe («skøytejentene»). Flere av løperne der har veldig mange følgere uten at det viser seg i synlig større grad av skøyteinteresse. Men: Hvis enkeltløpere kan oppnå bedre økonomi som følge av slik utenomsportslig aktivitet så er vel det positivt. Den enkelte får naturligvis selv velge hvilken stil man er komfortabel med.(…skøytejentene var forresten en fin serie det før det hele smuldret hen. Kan i så måte minne om en del kontoer på sosiale media: plutselig null aktivitet.)
