Det hender jeg lurer på hvor skøytesporten hadde vært i dag om ikke Nederland hadde tatt 23 av 36 medaljer i Sotsji 2014? Som utsidemann mangler jeg jo kunnskap om aktiviteten bak lukkede dører i IOC. Men jeg husker et TV-intervju med IOC sin norske mann, Gerhard Heiberg. Han fortalte at IOC seriøst hadde diskutert om denne sporten skal ha en olympisk framtid.
I min erindring tok Heiberg ubeskjedent sin del av æren for at utfallet ble godt.
Siden da har det vært åpenbart at ISU sitt overordnete mål er at hurtigløp må overleve som olympisk sport. Og jeg kan forstå at det er en hovedmålsetting. Like opplagt synes det å være at delmål som «Ungdomsappell», «TV-vennlighet», «Internasjonal utbredelse» har vært tungt vektlagt. Det er også til å begripe.
Kontakt med historien
Hva så med verdier som «Gjenkjennelighet», «Kjerne», «Kontakt med historien»? Mener ISU at historiske bånd er tilstrekkelig ivaretatt når enkeltdistansene (i hvert fall de kortere) skal leve videre? For meg ser det sånn ut. Og enkeltdistansene er viktige nok, de. Hurtigløp som statistikksport ville ikke vært det samme uten.
Men det er ikke i distansene vi finner sportens sjel. Når mange av oss har vært dypt fascinert av skøytesport, er det fordi den enkelte distanse har hatt sin funksjon i forhold til andre. Hver av fire distanser får sine poengsummer, de legges sammen, og vi har allround hurtigløp. Konseptet har vært dyrket med en lidenskap som blir få individuelle idretter til del. Kanskje har liebhaberne aldri talt millioner, og kanskje har vi stort sett bodd i to land. Men vi har slett ikke vært få, og påfallende mange av oss har hatt mye kunnskap om sporten vi er blitt glad i.
Nå har ISU lenge og systematisk tappet allround for status. Stevnene er blitt færre, innholdet er i stadig endring, pengestrømmen går andre veier. Stadig færre løpere synes allround er verdt å satse på. Stadig færre synes det er moro å følge med. Men konkurransekonseptet allround er i mine øyne uslåelig. Enkeltdistanser ligner på så mye annet, allround ligner bare på seg sjøl.
Anonyme kopier
Jeg tror hurtigløp på skøyter kan ha en lang framtid som olympisk sport. Overløpere fra annen skøytesport vil hjelpe til med det. Men vil de nye øvelsene få en pasjonert fanbase noe sted? Det tror ikke jeg. ISU har vært alt for raske med å legge historien bak seg. De «nye» øvelsene er kopier, ligner lite på tradisjonen og heller ikke mye på hverandre. Jeg tror hurtigløp er på kurs mot en framtid som en av de «olympiske idrettene». Det er et mylder av sånne i sommer-OL, og noen i vinter-OL. De får oppmerksomhet når olympiske medaljer deles ut hvert fjerde år, ellers lever de anonymt.
Sånn tror jeg det vil gå. Om da ikke ISU skulle finne på å revitalisere sammenlagtstevnene og gjenreise allround-VM som høydepunkt i ikke-olympiske sesonger. Men det forstår enhver idiot aldri vil skje.
(skrevet av K. A. Olsen – hentet fra Forum 15.46.6)
Jeg tror ikke på å sette enkeltdistanser opp mot allround. Skøytesportens sjel består først og fremst av det estetiske og klokka. Det majestetiske i å se løperen skride av gårde. Kampen mot klokka, løperen som eget urverk med pendel målt opp mot klokka– atomuret. Det meditative i kombinasjon med kamp om sekunder, tideler og hundredeler. Klokka er skøytesportens sjel. Kampen mann mot mann, kvinne mot kvinne. En slik definisjon favner også nye øvelser som fellesstart. For visst ser vi det grasiøse der også, hver løper sin egen pendel, men hvor runde- og sluttider betyr mindre. Noen ser skjønnheten i et flatt løp, men andre løpsopplegg, og øvelser bidrar til det samme. I en slik oppramsing hører også skøytepoeng hjemme, men ikke som selve definisjonen på skøytesportens sjel.
Jeg tror på styrking av enkeltdistanser (verdenscupen osv) som et middel for også å styrke sammenlagtsiden. Jeg kjøper ikke narrativet om at enkeltdistanser nødvendigvis per definisjon trenger å svekke allround og at ISU har en hemmelig plan om å fase ut det siste. Det handler om å gjøre den internasjonale kalenderen mer robust enn i dag. Svaret er ikke å skru tiden tilbake, men å se fremover. Vi kan ikke fortsette med en skrantende verdenscup og et par internasjonale mesterskap per sesong. Verdenscupen er egentlig nøkkelen. Den er i dag langt fra å være «bread and butter» for skøyteløperen, mens de interne nederlandske uttaksstevnene delvis kan betegnes som det. De internasjonale mesterskapene på sin side er «kaker». Kaker er som kjent vel og bra, men for mange kaker per sesong blir fort for meget.
Fakta lyver ikke, som det heter. Og fakta er at enkeltdistanser settes opp mot allround hver eneste sesong, og allround taper hvert eneste år. Økonomisk er ubalansen helt ekstrem. Man kan alltids ønske seg andre varianter, men dette er altså fakta pr. i dag.
…men da må man møte det på en annen måte.
Gammeldags måte å se på enkeltdistansene på. Særlig pussig er det å lese: «… Og enkeltdistansene er viktige nok, de. Hurtigløp som statistikksport ville ikke vært det samme uten.»
I nederlandske fora skrives det side opp og side ned om prestasjonsmatriser og seleksjonsrekkefølge SAMTIDIG som man er opptatt av sammenlagtstevner også. At enkeltdistanser, og allround ikke har fått feste på samme måte her til lands har hovedsakelig med to forhold å gjøre:
1. Manglende kontinuitet hva gjelder toppresultater. Slike må reproduseres jevnlig.
2. Manglende kontinuitet, med en vektig indre sammenheng/rød tråd hva gjelder den internasjonale terminlista.
Punkt 2 er til hinder selv om punkt 1 oppfylles.
Når jeg skriver at allround ikke har fått feste, så tenker jeg på nyrekruttering. Norge har ikke tatt et internasjonalt allroundgull siden 1994 — jeg gjentar: 1994! Mange var ikke født engang i 1994. Klart at dette forholdet har noe å si for skøyteinteressen selv om vi har tatt mange sølv- og bronsemedaljer. Min påstand er allikevel at det innenfor dagens «paradigme» ikke vil skje en skøyterevolusjon den dagen det skjer. Dette har med punkt1 og 2 å gjøre. Skøyter er skøyter enten vi snakker enkeltdistanser eller sammenlagt. Undertegnede skal gjøre det han kan for å fremsnakke Verdenscupen både inn mot sammenlagt-EM i Thialf og distanse-VM på Hamar! Det er imidlertid ikke helt lett å nå fram fordi serien er så «postmoderne». (totalcupen betyr ikke nok, løpere kan «Shoppe, og hoppe» over stevner med Wild Card og Gold Card osv,) Den har en «hemmelig» undertekst hvor en viktig del så å si først trer fram i lyset under de interne uttaksstevnene i Nederland. (personlig kvalifisering til mesterskap) Allikevel opplever de et savn etter sammenlagt-VM hver eneste sesong. Da er det ikke så rart at man gjør det samme her på berget.
Savnet har ikke bare med konkurranseform å gjøre, men også punkt 2. Om verdenscupen hadde brent med en sterkere flamme enn i dag ville det rett og slett ha hjulpet på interessen også for sammenlagtstevnene. Deretter er veien ikke lang til å tenke seg at man avholdt sammenlagt-VM i begynnelsen av januar i alle ikke-OL år og droppet sammenlagt-EM. (I OL år er det så lett å tenke seg Sammenlagt-VM helt på tampen av sesongen- gjerne utendørs. Amsterdam er aktuell igjen i 2026!)
Dette handler vel mye om forskjellig grunnsyn på hva skøyter skal være antar jeg, og det må man vel bare akseptere. For allround sin del er jeg redd for at det å bytte bort EM mot løfte om årlig VM ikke vil være godt nok. For sammenlagt må oftere på terminlista for at løperne skal være villige til å bruke tid og krefter på det.
(Her spiller jo også pengene inn – der trengs det et skikkelig krafttak for å få balansert ut det misforholdet som er i dag. )
Tror at VM istedenfor EM ville vært et gunstig grep fordel allround. Et tilbud til hele verden hvert år vil bety mye for ikke europeere og konkurranseformen. EM viser tegn på slitasje.
En mer robust kalender vil muliggjøre større premiepenger også til allround. Man kan på et vis si at man man har knepet igjen på mesterskapssiden i håp om at dette i seg skal løfte verdenscupen. Ikke fulltreff. Jeg tror også at man overdriver litt dette med at å satse på allround står i motsetning til også å satse enkeltdistanser.
Hvis målet er å ha større vekt på sammenlagt stevner, så.vil klart mest effektive grep være å få inn sammenlagt i OL. Dette fordi OL er driveren for satsingen i alle land utenom Norge og Nederland, og selv i de to er OL viktigere enn alt annet.
Da ville man også slippe medlemslandenes krav om distanse VM hver sesong, fordi allround/sprint vil være mini-OL.
Allround, sprint, lagtempo og fellesstart. 4 medaljeøvelser ville bety at IOC kunne slippe til flere løpere i hver øvelse og samtidig senke antall medaljeøvelser, som da ville skape plass til nye idretter eller øvelser annetsteds.
Den er ikke dum!